Frykter klimakur kan ramme kjøttbonden
Ny rapport foreslår store endringer i norsk matproduksjon. Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er uenige om hvordan tiltakene vil kunne ramme kjøttbonden.
Skretteberg Gård og de mange målene med snøbelagte jorder bader i solskinn. Duringen av en traktormotor dominerer lydbildet på den ellers stille gårdsplassen denne morningen, halvannen time utenfor Oslo.
Bak låven på gården står et langt og umalt bygg. Fjøset på gården ser nytt ut. Det er det også.
– Jeg har akkurat satsa, så å legge om til annen produksjon har jeg ikke tenkt på. Det er dette jeg har lyst til å drive med, sier storfebonden Kristian Skretteberg.
Han er en av mange storfebønder som kanskje må omstille seg dersom nye tiltak for å kutte utslipp blir iverksatt.
Vil påvirke norske bønder
Rapporten Klimakur 2030, som Miljødirektoratet la frem i slutten av januar, foreslår å kutte jordbruksutslipp med 5,1 millioner tonn. Den slår blant annet fast at redusert kjøttinntak og kjøttproduksjon kan føre til store utslippskutt.
Klimakuren gjelder de ikke-kvotepliktige sektorene. Det vil si sektorer der det ikke er pålagte utslippskutt idag.
– En reduksjon i husdyrholdet vil gi færre årsverk i jordbruket, skriver Bjørn Huso fra Landbruksdirektoratet i en epost til Journalen.
Samtdig tror at noen bønder vil kunne omstille seg slik som Klimakur foreslår.
– Denne reduksjonen kan delvis kompenseres gjennom at flere går over til å dyrke korn, frukt og grønnsaker, skriver Huso.
Bare deler av norsk jord er egnet til å dyrke korn, frukt og grønt, og ifølge rapporten vil tiltaket derfor kunne føre til redusert sysselsetting i norsk husdyrproduksjon. Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet er ikke enige om i hvilken grad omstillingen vil påvirke norske bønder.
Mdg: – Det er stort potensiale for å dyrke grønnsaker
Landbrukspolitisk talsperson i Mdg, Harald Moskvil, mener at redusert kjøttproduksjon ikke må føre til at bønder mister livsgrunnlaget.
– Det vi tenker oss er egentlig å utfordre bøndene til å bruke deler av arealet sitt til å dyrke poteter, grønnsaker og korn. De kan fortsette med husdyr, men ikke i samme omfang som før, sier Moskvil.
Han mener det er et stort potensiale for å dyrke mer korn, frukt og grønnsaker på flatbygder som idag brukes til å produsere dyrefôr, og at en stipendordning vil kunne hjelpe bønder som vil omstille seg.
Sp: – Mdg bommer
Torleik Svelle, leder i Senterungdommen, er enig med Mdg i at man må begynne å produsere mer grønnsaker. Han påpeker samtidig at langt i fra alt norsk landbruksareal kan benyttes til korn eller grønnsaker, mye må benyttes til gress.
– Der Mdg veldig ofte bommer i debatten, er at det veldig mange steder ikke går an å produsere grønnsaker, og i alle fall ikke i et omfang som er lønnsomt, sier han.
Ifølge Svelle vil mye grasmark bli lagt brakk dersom man kutter kjøttproduksjonen. Han mener beitende storfe er viktig for å unngå gjengroing.
– Kyrne må vi ha flere av, ikke mindre av, sier Svelle.
Mye råjord
Hverdagen som heltidsbonde er hektisk, og Kristian Skretteberg får ikke med seg alle debatter som handler om storfebondens fremtid, men han kjenner tematikken.
– Jordene her er ikke direkte egnet for kornproduksjon, det er mye råjord og det er ikke så mange som driver med korn eller frukt- og grønnsaksproduksjon, sier han.
Halvparten av tomten på 208 mål er jorder, mens halvparten brukes som beite på sommerstid.
– Kanskje finner jeg ut at jeg må legge om til kornproduksjon om ti år. Da har jeg betalt halve gjelda på fjøset, og dersom jeg skulle måtte legge om må jeg bare prøve å gjøre det beste ut av det, sier Skretteberg.
Gården hans ligger i det som beskrives som en flatbygd.
Vil flytte kjøttproduksjonen
Dersom Mdg får gjennomslag for sin politikk, vil de optimalisere forholdene for grønnsaksproduksjon ved å flytte husdyrsproduksjonen vekk fra flatbygdene.
– Vi er nødt til å ikke bare redusere kjøttproduksjonen, men også flytte den fra den beste jorda, slik at vi kan øke grønnsaksproduksjonen mer enn det rapporten sier, sier Moskvil.
Senterpartiet er enige i at man trenger politikk som legger til rette for dyrking av korn og grønnsaker.
– Det er dette jeg har lyst til å drive med.
Kristian Skretteberg
Samtidig mener Torleik Svelle at ikke alt landbruksareal er egnet til denne typen matproduksjon, og bruker seg selv som eksempel:
– Jeg er selv fra en liten gård. Der er det bratt, det er stein, det regner, det er kaldt og det ligger høyt over havet. På mange av de jordene der jeg vokste opp, går det ikke an å dyrke grønnsaker på en lønnsom måte, sier Svelle, og fortsetter.
– Det er på en måte realiteten i hvordan landskapet rundt omkring ser ut da. Og det føler jeg ofte blir litt borte i den debatten her. Vi må ikke glemme at mennesker ikke kan spise gress, men det kan ku og sau. Det er derfor vi spiser ku og sau, sier Svelle.
Småskala er ikke lønnsomt
På vei inn til kyrne møter man fjøslukta som en vegg når man går inn døra. Avisutklipp fra fjøsåpningen er festet på veggen i den lille slusen mellom gårdsplassen og fehuset. Idet skotrekkene av blå plast har blitt tredd på, og kusamfunnet ønsker velkommen, spiller Alan Walker på elektrisk piano via radiokanalen Nrj og ut gjennom høyttalerne i hallen.
– For å ha noe å drive med, må man drive stort. Da jeg var yngre, hadde vi 13 mjølkekuer. I dag har vi 73, sier Skretteberg.
Han forteller at antall gårder i nærheten har endret seg drastisk siden han var liten gårdsgutt.
– Da var det to nabogårder som hadde mjølkekuer og en som hadde sau. Nå er vår gård den eneste igjen i gata. Det var ikke lønnsomt å drive småskala på den måten de gjorde, sier Skretteberg.
I løpet av de siste årene har han selv merket en betydelig prisnedgang per bil han sender til slakt. Ekstrajobben som lammeteller er først og fremst for moro, men han er usikker på om han ville klart seg uten.
Gradvis omstilling
Bjørn Huso fra Landbruksdirektoratet sier at jordbruksnæringen må tilpasse sin produksjon ut i fra det som gir lønnsomhet i markedet, dersom en reduksjon av kjøttproduksjon skal være lønnsom for bøndene.
– I områder der klimatiske og dyrkingsmessige forhold ligger til rette for det, vil støtte for å legge om til planteproduksjon kunne være aktuelt, sier Huso.
Som Klimakur 2030 også vektlegger, sier han at det er behov for å jobbe med eventuelle tiltak og ytterligere forskning på området.
– En endring i etterspørselen må forventes å skje gradvis over flere år. Tilsvarende vil en omlegging av jordbruksproduksjonen også måtte foregå over tid. Forskning og kunnskapsutvikling for å dekke over kunnskapshull og løse flaskehalser må skje parallelt med disse endringene, sier Huso.
Vil ha mer tid til hver ku
Det nærmer seg lunsj og Skretteberg avslutter morgenstellet. I det toppmoderne ammefjøset står det over 170 kyr, kviger og kalver. Han går og setter seg på pauserommet. Det er enkelt innredet med en liten sofa, bord og stoler. Gjennom et stort vindu til fjøset kan han holde øye med kyrne sine.
– Jeg synes det er litt dumt at vi må drive så stort for å kunne drive i det hele tatt. Da blir det mer fabrikkliknende enn noe annet, sier Skretteberg.
– Skulle du ønske du hadde mer tid til hver enkelt ku?
– Ja, det skulle jeg ønske. Det handler om trivsel i tilvekst. Det synes jeg er er godt ordtak, sier han, mens han titter inn på kyrne sine.
