– Urettferdig å legge ansvaret for velferdsstaten på unge
Regjeringen vil at norske kvinner skal føde flere barn. – Urealistisk at vi noen gang igjen vil ha de fødselstallene som vi hadde på 70-tallet, mener forsker.
SOM SILD I TØNNE: Det kan bli trangt om plassen når familien reiser på tur. Linn og Knut-Martin Løken på ferie i London med barna Oliver, Ludvik og Theodor. Foto: privat.
En tidlig fredagsmorgen på Malmøya i Oslo sitter tre små gutter foran tv-en og inntar frokosten mens foreldrene Linn og Knut-Martin Løken haster rundt i huset og prøver å huske alle matpakker, skolebøker og leker til barna før det bærer av gårde til barnehage og skole.
– Her kan det bli litt hektisk om morgenen, men vi prøver å gi barna en liten kosestund sammen før dagen starter, sier mamma Linn.
Stadig færre familier i Norge er som dem, for fødselstallene i Norge går stadig nedover og færre familier får tre barn. I 2018 var fødselsraten på 1,56, mens den i 2009 var på 1,98.
– Norge trenger flere barn
Erna Solberg oppfordret i sin nyttårstale i fjor norske kvinner til å føde flere barn. Dette gav startsskuddet for prosjektet "Årsaker til lav fruktbarhet", et samarbeid mellom flere av departementene, som har som utgangspunkt å forstå mer om fruktbarhetsutviklingen i Norge.
En av delrapportene kommer fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), og viser blant annet at nedgangen i fødselstall skyldes at kvinner er eldre ved første fødsel. Barnløsheten øker også noe. Resultatene viser at kvinner i snitt ønsker seg 2,36 barn, mens menn ønsker seg 2,09 barn. Langt flere kvinner enn menn ønsker seg tre barn.
For mye ansvar på de unge
Trude Lappegård, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det er urettferdig at man legger ansvaret for videreføringen av velferdsstaten på de unge.
– Det er helt urealistisk at vi noen gang igjen vil ha de fødselstallene som vi hadde for 50 år siden, sier hun.
Hun er også usikker på om politiske tiltak vil ha en stor innvirkning på utviklingen.
– Jeg er ikke sikker på at man kan gjøre så mange tiltak. Hvis noe av grunnen til nedgang i fruktbarheten er en oppfatning av mer usikkerhet på globalt nivå, noe nyere forskning tyder på, så er det ikke lett for politikerne å gjøre noe med det lokalt i Norge, sier Lappegård.
– Jeg synes det er urettferdig at man legger ansvaret for velferdsstaten på de unge.
Trude Lappegård, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
– En avsporing fra regjeringen
Farid Shariati, sosialpolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG), stiller seg kritisk til utgangspunktet i rapporten.
– Resultatene viser blant annet at folk vil ha trygge rammer og bedre helse- og utdanningstilbud, men funnene er ting vi har kjent til ganske lenge og dette visste regjeringen fra før. Resultatene viser også at god økonomi, utdanning og økt fritid virker positivt på folks vilje til å få flere barn. Det er ikke sensasjonelle oppdagelser, og det er en kritikkverdig ressursbruk og avsporing fra regjeringen, sier Shariati.
Forbruksnivået er hovedproblemet
– Problemet for Norge er ikke at folk føder for få barn. Trusselen som velferdsstaten står overfor, er knyttet til det høye forbruksnivået vårt.
Farid Shariati, sosialpolitisk talsperson, Miljøpartiet De Grønne
Shariati er fortvilet over regjeringens fokus på å stimulere folk til å få flere barn, istedenfor å stimulere til en mer bærekraftig livsstil.
– Problemet for Norge er ikke at folk føder for få barn. Trusselen som velferdsstaten står overfor, er knyttet til det høye forbruksnivået vårt som er mange ganger høyere enn det som er bærekraftig, sier Shariati.
Vil tilrettelegge bedre
For kvinner som har barn er de viktigste politiske insentivene for å få flere barn ekstra ferie, kortere arbeidstid og lengre permisjon, etterfulgt av mer fleksibilitet i jobben og friere deling av permisjonen, ifølge rapporten.
For menn er de viktigste insentivene gratis barnehage og gratis SFO, etterfulgt av mer fleksibilitet.
– Funnene i rapporten viser at politikken i større grad må tilrettelegges slik at familier kan få barn når det passer dem, ikke når der passer samfunnet, skriver stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) fra Familie- og kulturkomiteen i en e-post til Journalen.
– Vi er opptatt av at man ikke skal måtte vente til man har mastergrad og en stabil karriere for å få barn. Det må bli enklere for studenter og unge å få barn hvis de ønsker det. Økonomien skal ikke være et hinder, skriver Lossius.
– I regjering har vi blant annet økt engangsstønaden og ønsker å øke den ytterligere. Vi har økt barnetrygden for første gang på 20 år, og vi har sørget for å utvide retten til foreldrestipend fra Lånekassen til også å gjelde de som får barn på slutten eller inntil syv måneder etter fullførte studier.
Innvandring kan bidra
Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes befolkningsveksten i Norge innvandring, og ikke fødselsoverskudd.
Shariati mener at regjeringen i større grad bør fokusere på hvordan man best mulig kan utnytte de ressursene vi allerede har i landet, spesielt med tanke på innvandrere.
– Regjeringen bryter med vårt menneskesyn, for jeg synes det er betenkelig med en regjering som jobber så aktivt med å lukke ut omverdenen. Samtidig som det ropes varsko om at vi trenger flere unge mennesker som kan bidra i samfunnet og velferdsstaten, så har de heller fokus på at det er folk som er født i Norge som skal bidra til det norske samfunnet. Det synes jeg man bør stille spørsmålstegn ved, sier Shariati.
Lappegård mener at det er viktig med en aldersbalanse i samfunnet. Vi er derfor avhengige både av innvandring og at det fødes barn, sier hun.
– Likevel er det viktig å ikke fokusere for mye på innvandring. Dette er en kortsiktig løsning, for innvandrere blir også eldre og vil ha hjelpebehov etter hvert, sier Lappegård.
Ikke unikt for Norge
Nedgangen i fødselsstatistikken er ikke unik for Norge. Ifølge Verdensbanken fikk europeiske kvinner i gjennomsnitt 1,6 barn i 2017. Dette er nesten identisk med de norske fødselstallene.
– Fødselstallene har også gått ned i Europa, men siden de har hatt lavere fødselstall i utgangspunktet så ser det ikke like dramatiske ut, forklarer Lappegård.
Lappegård mener at man i dag må se på utviklingen i et internasjonalt perspektiv. Hun mener at man i dag ser en tendens til at man lar seg påvirke av internasjonal usikkerhet knyttet til områder som økonomi, politikk og klima i beslutningen om å få barn.
– En ny studie om fødselstall i Norden etter finanskrisen på 90-tallet sammenlignet med finanskrisen i 2009 viser at landene reagerte nesten identisk etter krisen i 2008 selv om de Nordiske landene ble rammet på veldig ulik måte. Dette kan tyde på at det som skjer i verden er med på å skape en generell oppfatning om at ting er mer usikkert enn det har vært tidligere, sier Lappegård.
