Covid-19 – Historiens største pilotprosjekt
Initiativtaker Geir Sand Nilsen mener coronasituasjonen revolusjonerer norsk skole.
På grunn av at alle skoler og barnehager må holde stengt har lærere over hele landet vært nødt til å flytte undervisningen over på nett, noe som er nytt og annerledes for mange.
Initiativtaker Geir Sand Nilsen opprettet facebookgruppen "Korona-dugnad for digitale lærere". Ifølge han ble gruppen til for å gjøre elevene trygge. Han tok selv initiativ da ingen andre gjorde det, og begrunner initiativet med at coronaviruset byr på flere utfordringer for både lærere og elever. Han påpeker at elever uten tilgang til nett og pc er ekstra utsatt.
Det beste som har skjedd norsk skole
På fem dager har gruppen "Korona-dugnad for digitale lærere" samlet over 50 000 medlemmer. Disse deler både positive og negative erfaringer med den digitaliserte jobbhverdagen. Sand Nilsen forteller at de største utfordringene ligger i det å skape trygghet, og å følge opp elevene uten å se dem fysisk. Likevel mener han at dette på lang sikt kan være det beste som kunne skjedd norsk skole.
– Skolen vil bli definert i før og etter korona. Jeg kaller det historiens største pilotprosjekt. Skolen har ikke endret seg radikalt siden Gutenberg, og nå kan det skje, sier initiativtakeren.
Sender melding
Det er ikke alle som er like positive til endringene som Sand Nilsen. Ved Mæla ungdomsskole i Skien er det en ting elevene ser på som den største utfordringen i disse tider - nemlig mangelen på det sosiale. Både Tiril Vidvei von Haffenbrädl og Aksel Landsverk Amundsen går på 10. trinn og kjenner på det sosiale fraværet.
Sistnevnte forteller at undervisningen selvfølgelig er annerledes nå, men at det hovedsakelig er mangelen på sosialt nærvær som tærer på.
– Man blir jo ikke dømt på muntlig aktivitet lenger. Jeg merker at jeg prøver å småprate når jeg er på butikken med folka bak kassa i håp om å få litt kontakt, forteller 10. klassingen.
Vidvei von Haffenbrädl legger til at man også savner kontakten med lærerne.
– Istedenfor å rekke opp hånda sender man en melding. Det blir ikke det samme.
Inspektør på ungdomskolen, Anne Ragnhild Kjær Sti, understreker at det er det sosialfaglige felleskapet de savner mest.
– Det er en utfordring å ikke ha det, da læring først og frem handler om det å ha relasjoner. Det er i det relasjonelle læringen skjer, sier hun.
Et boost i teknologisk læring
Som sosiallærer syntes Ingar Hagen at jobbhverdagen har blitt mer utfordrende.
– Det å være sosiallærer nå funker kjempedårlig. Det er en stor utfordring. Du når ikke inn på elevene på samme måte. Det blir den avstanden det blir, sier han.
Til tross for utfordringene mener både Henrik Larønningen Søvik i 10B og Nora Nilssen Langeland i 8A at det finnes positive sider ved situasjonen. I likhet med Sand Nilsen ser elevene en mulig digital utvikling i skolen.
– Måten vi bruker teknologi på nå kunne jo tatt 10-15 år til om det ikke hadde vært for viruset. Det gir den tekonologiske utviklingen et slags boost, sier Larønningen Søvik.
Løfte skolen inn i fremtiden
Norsklærer Hege Eikeland og mattelærer Kristin Bråthen ser også positive sider ved den ellers nye og utfordrende hverdagen.
– Jeg når enkelte elever på en helt annen måte enn det jeg tidligere har gjort. Jeg har også hørt om elever som vanligvis ikke er aktive i timen som nå virkelig klarer å delta, forteller hun.
Hun forklarer videre at miljøet også kan tjene på den digitale undervisningen.
– Om man ser på det større perspektivet og tenker på miljøet, kunne et eventuelt hjemmekontor en gang i uka fungert ypperlig, sier norsklæreren.
Fremover ønsker gruppeoppretter Sand Nilsen å skape et samarbeid for å løfte skolen inn i fremtiden.
– Jeg håper flere tar tak og bidrar positivt og slutter med maktkamper og fjas. Nå må vi lage EN norsk skole, sier han.