Covid-19 Praksis faller bort: – Utrolig kjipt å miste noe du har gledet deg lenge til
Coronapandemien medfører avbrutte og forsinkede praksisperioder. Universiteter og høyskoler i Oslo tar grep for at studentene skal få tilstrekkelig læringsutbytte.
– Dette er ingen ønskelig situasjon. Vi prøver å få til fleksible ordninger så studentene kan få fullført graden, sier Marit Kirkevold, instituttleder for Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på OsloMet, til Journalen.
Studenter over hele hovedstaden har fått praksisperioden snudd på hodet. Universiteter og høyskoler i Oslo ser blant annet på muligheter for å utsette praksisperioden, godkjenne deltidsjobb som praksis og avlegge eksamen uten fullført praksis.
Leder i Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, sier det nå er to problemstillinger som oppstår.
– Den ene er endringen som kom i forskrift om at institusjonene selv skal finne gode løsninger for praksisordninger for sine studenter, men at det da ikke må gå utover læringsutbyttet til den enkelte student. Og den andre er i situasjoner der det er vanskelig å finne alternativer som ivaretar læringsutbyttet, som medfører at studenter må ta praksis på et senere tidspunkt, og det er jo uheldig.
Les om regjeringens endringer for praksis i høyere utdanning her.
Iverksetter ulike ordninger
Simen Raastad Kjørven (22) går andreåret på bachelorutdannelsen i sykepleie på OsloMet, og skulle begynt sin praksis i psykiatrien denne uken. I likhet med flere medstudenter har han fått praksisperioden avlyst.
– Det er utrolig kjipt å miste noe du har gledet deg lenge til, sier han.
Kjørven jobber som ekstravakt på akuttpsykiatrisk mottak på Ullevål Sykehus, og får 150 arbeidstimer derfra godkjent som sin praksis.
– Jeg er jo så heldig at jeg allerede jobber i psykiatrien, men studenter på tredjeåret som for eksempel skal ut i medisinsk praksis og jobber som ekstravakt på sykehjem, får ikke i nærheten av samme læringsutbytte.
Instituttleder Kirkevold forteller at det arbeides frem et opplegg for sykepleierstudentene avhengig av hvilken situasjon de er i.
– Studentene er i forskjellige situasjoner. Noen har allerede et arbeidsforhold ved siden av studiet, og det kan telle som praksis. Der går vi tett inn med veiledning, slik at vi kan evaluere om de når læringsutbyttene, sier hun.
Instituttet jobber med å koble studenter som ikke har et arbeidsforhold fra før av, opp mot bransjerelaterte tjenester i kommunen og sykehus, forteller Kirkevold. For studenter som av ulike årsaker ikke kan gå ut i praksis, jobbes det med å lage et alternativt opplegg.
– For førsteårsstudenter kan vi legge til rette for at de kan ta igjen praksisen senere i studiet. Tilsvarende kan vi gjøre det på andreåret, men det har vi ikke mulighet til med de som går tredjeåret. Første prioritet er at tredjeårsstudentene får komme ut i praksis. Det er mest kritisk for dem, sier Kirkevold.
– Vi vil legge til rette for å ta igjen det man eventuelt ikke oppnår av læringsutbytter nå.
Kravet om praksis fravikes
Nora Emilie Hals Berg (20) går førsteåret på bachelorutdanningen i sosialt arbeid på OsloMet. Hun har vært en måned i praksis på publikumsmottaket hos NAV, men fikk praksisperioden avbrutt. Hun sier det er viktig å knytte teori opp mot praksis.
– På sosialt arbeid er det essensielt å få de praksisperiodene du har krav på, før du skal ut i jobb. Du lærer så mye viktig teori og trenger noe å knytte den teorien opp til. Men jeg skjønner jo at det er vanskelig for universitetet, sier Berg.
Studentene på sosialt arbeid ble oppfordret til å skaffe seg frivillighetsarbeid etter at praksisperioden ble avbrutt. Nå har de fått beskjed om at de ikke trenger godkjent praksis for å avlegge eksamen.
– Jeg synes det er bra at kravet om fullført praksis for å få gå opp til eksamen fravikes. Dette gjør de for at progresjonen i studieløpet ikke skal stoppe, forteller Berg.
Berg etterlyste tidligere informasjon fra instituttet, men sier hun skjønner at dette er en krevende situasjon.
– Det har vært vanskelig å få informasjon, ettersom at dette er en situasjon ingen kunne ha forutsett. De har informert oss så godt de kan, men det kunne vært tiltak tidligere.
Instituttet skal komme tilbake med løsninger for hvor i studieløpet praksisen ved førsteåret kan tas igjen. Det vurderes å legge inn praksis i prosjektemnet i andreåret og utvide praksisperioden i tredjeåret, skriver instituttet til studentene.
– Alt i alt er dette en vanskelig situasjon for alle sammen, både læresteder og studenter. Jeg tenker at det beste vi kan gjøre, er å stå sammen og være tålmodige, sier Berg.
Forkortet praksisperiode
Mange studier ved Universitetet i Oslo (UiO) har også praksis som en del av utdanningsløpet. Generelt jobber nå alle fagmiljøer for at studentene skal få gjennomført obligatoriske aktiviteter, skriver Hanna Ekeli, avdelingsdirektør ved Avdeling for studieadministrasjon ved UiO, i en e-post til Journalen.
– Når det gjelder for eksempel studenter ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, er status for lektorstudentene at de som fikk omtrent to uker mindre praksis enn planlagt, får godkjent praksis. Studenter som kan ha praksis senere i studiet, vil får dette i neste praksisperiode, skriver Ekeli.
Situasjonen ved praktisk-pedagogisk utdanning er omtrent den samme som for lektorstudentene.
– Litt amputert
Høyskolen Kristiania har en rekke utøvende og praksisrettede studier. I en e-post til Journalen skriver kommunikasjonsrådgiver ved høyskolen, Lene Torjul Reutz, følgende:
– Vi jobber med løsninger som skal sikre at kandidatene våre får fullt læringsutbytte. Nå nærmer vi oss noe som vil ivareta samtlige av de praksisrettede og utøvende studiene våre. Flere av disse studiene har allerede en vellykket digital undervisningshverdag, men for et par studier har det vært krevende å finne gode og raske digitale løsninger.
– Vi er nødt til å bidra i den nasjonale dugnaden om å hindre smitte, samtidig som vi må ivareta våre studenters studieprogresjon på den aller beste måten, skriver Reutz.
Håvard Wist (22), tredjeårsstudent på bachelorprogrammet i Tekst og skribent ved Høyskolen Kristiania, fikk beskjed fra høyskolen om at hvis ting utgår hos praksisstedene, så har de alternative løsninger.
– Det blir jo kanskje litt amputert. Hvis vi for eksempel må gjøre det på nett, så får vi jo ikke samme læringsutbytte, og det er litt kjipt. Men vi har pratet om det og finner en løsning på det, sier han.
