Algerie - et forgylt bur
Algerie har i lang tid vært preget av vold og demonstrasjoner. Borgerne har demonstrert mot myndighetene hver eneste søndag siden februar 2019.
Algeries løsrivelse fra Frankrike i 1962 påvirker landet den dag i dag, og til tross for å være en rik nasjon, er friheten innad sterkt begrenset. Landet ligger så langt ned som 106. plass av 180 på Transparencys rangering over korrupsjon, og tilliten til styresmaktene er liten.
Smilets revolusjon
Vinteren 2019 startet en serie protester der Hirak-bevegelsen var i spissen. Hovedkravet deres var at Abdelaziz Boutefika ikke skulle stille til gjenvalg etter 20 år som president. En grunnlovsendring i 1996 forbød egentlig at presidenter kunne sitte i fem perioder, men denne loven ble avskaffet i 2008.
Algerie
- Hovedstad: Alger
- Innbyggere: 38.9 millioner
- Grenser til: Marokko, Vest-Sahara, Mali, Mauritania, Niger, Libya og Tunisia
- Språk: Arabisk
- Religion: Islam
- Styreform: Republikk
- Urbefolkning: Berberne
Protestene i 2019 har ikke vært voldelige. Derfor er opprøret kalt for smilets revolusjon, selv om det egentlig ikke er en revolusjon. I april 2019 fikk landet en midlertidig president, Abdelkader Bensalah. Han satt til desember samme året, og i dag er det folkevalgte Abdelmadjid Tebboune som er president.
De svarte årene
Opptøyene var blodige i 1991, da det brøt ut borgerkrig i Algerie etter at den militærstøttende regjeringen kuppet valget. Det skjedde etter at det islamistiske paritet Front for islamsk frelse (FIS) holdt på å vinne. Den sittende regjeringen, Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN), fryktet valgtap etter å ha styrt landet siden frigjøringskrigen i 1962, og valgene ble avlyst etter første runde.
Etter det tok militæret over regjeringen. President Chadli Bendjedid ble tvunget til å gå av, nasjonalforsamlingen ble oppløst og et nasjonalråd overtok styringen av landet. FIS ble forbudt i 1992, tusenvis av medlemmer ble arrestert, og noen ble sendt til interneringsleirer i Sahara.
Det ble en maktkamp mellom det militære regimet og militante islamister. Denne perioden blir ofte kalt de svarte årene. Mellom 100 000-200 000 mennesker ble drept i den blodige borgerkrigen. Krigen tok slutt i begynnelsen av 2002.
Frigjøringskrigen
Borgerkrigen er ikke de eneste opptøyene det siste århundret. I et drøyt hundreår var Algerie under fransk styre, før de i 1954 løsrev seg i en av de mest blodige frigjøringskrigene i Afrikas historie. Denne krigen var så brutal at den også fikk navnet "Folkemordet i Algerie", og mer enn 1,5 millioner mennesker mistet livet.
Frankrie så på Algerie som den del av Frankrike. På et tidspunkt hadde de 500 000 soldater i landet, mens frigjøringshæren kun besto av 40 000. De franske soldatene brukte landminer, elektriske gjerder og tvangsflyttet borgere. Dette var mye av grunnen til at så mange sivile døde under krigen, og at det blir omtalt som et blodbad.
Etter at franskmennene i Algerie kuppet styresmaktene i 1961 i Alger ble det forhandlet om våpenhvile og folkeavstemning. Algerie ble med det uavhengig.
Stor fattigdom i et rikt land
I dag fremstår Algerie som en rik olje-nasjon, men samtidig er det mye fattigdom blant innbyggerne.
De nyeste offisielle tallene er fra 2010/2011 og anslår at cirka 5,5 prosent av befolkningen er “ekstremt fattige”, som betyr at de lever på under 36 kroner per dag. Den reelle fattigdommen er likevel trolig høyere.
Flere medier har i senere år anslått at minst 20 prosent lever under fattigdomsgrensen. Algeriere sliter med å få seg jobber, mye på grunn av korrupsjon og store sosiale ulikheter. Korrupsjon er generelt et stort problem i Algerie.
Det landet overlever på økonomisk er i hovedsak salg av naturgass. Jevne olje - og gassfunn har styrket landet gradvis.
Fallet i oljeprisene i forbindelse med Korona-pandemien har hatt en voldsomt negativ effekt. Potensielt kan pandemien sørge for langvarige økonomiske og politiske problemer ved at naturressursene har sunket i verdi.
Skårer lavt på demokratiske rettigheter
Algerie får bare 34 av 100 mulig poenger på Freedom House sin globale frihetsindeks, der organisasjonene måler demokratiske friheter og rettigheter. Dermed kaller Freedom House Algerie for et ikke fritt land.
Ettersom landet preges av korrupsjon og juridiske begrensninger, er Hirak-bevegelsen en protest fra folket. Målet for protestantene var først å få presidenten til å tre av. Det har de oppnådd, men protestene fortsetter.
Sikkerhetsstyrkene i Algerie har hele tiden brukt overdreven makt mot demonstrantene, og flere er arrestert.
I tillegg til at protestanter blir nektet å demonstrere, er det flere andre grupper i samfunnet som blir kraftig undertrykket.
Kvinner blir diskriminert i saker om arv og omsorgsrett, i tillegg blir en mann frikjent for voldtekt om offeret tilgir. Personer som er homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner blir sett på som kriminelle. Hvis man i tillegg ikke tror på islam, kan en innblanding fra staten være sannsynlig.
