Det store landet på Afrikas horn
Etiopia er et folkerikt land som vært igjennom flere regimer og konflikter de siste hundre årene.
Etiopia er Afrikas nest mest folkerike land med sine drøye 114 millioner innbyggere. Landet ligger på Afrikas horn nordøst på kontinentet, og er tre ganger så stort som Norge i utstrekning.
Gjennom historien har Etiopia vært utsatt for sult- og tørkekatastrofer, og lenge var landet regnet blant verdens aller fattigste. Omfattende utbygging av blant annet offentlig kommunikasjon- og infrastruktur de siste ti årene har bidratt til økonomisk vekst.
Etiopia er et jordbruksland og om lag 85 prosent av befolkningen er enten direkte eller indirekte avhengige av landbruk. Jordbruket står også for så mye som 90 prosent av landets eksportinntekter, der kaffe alene utgjør omtrent to tredeler av verdien.
Haile Selassie I
En av landets mest kjente ledere gjennom tidene, Haile Selassie I, ble kronet til keiser i 1930. I perioden 1936-1941 var Etiopia okkupert av italienerne, og okkupasjonen tvang Selassie til å flykte.
Han oppholdt seg i eksil i England frem til 1941. Da kunne han, ved hjelp av britiske styrker, vende hjem og sikret samtidig at Etiopia kunne fortsette som selvstendig stat. Haile Selassie opplevde økende motstand fra slutten av 1960-tallet. Motstanden vokste seg sterkere etter en alvorlig tørke i årene 1972–1974.
Militæret tar over
I 1974 ble Haile Selassie styrtet etter å ha sittet med makten i 44 år. De væpnede styrkers koordineringskomité, overtok styringen i landet. Oberst Mengistu Haile Mariam sikret seg makten raskt og ble den egenmektige statslederen.
Etter militærkuppet ble Etiopia erklært som sosialistisk republikk og støttet seg i økende grad til Sovjetunionen. Mariam var hovedarkitekten for det som er blitt kalt den røde terror, som fant sted i perioden 1977 til 1978. Man anslår at mellom 30 000 og 500 000 sivile ble drept, mistenkt som motstandere av regimet. I 2006 ble han i etiopisk domstol funnet skyldig i folkemord.
Ny grunnlov
Mariams kommunistiske hegemoni brøt sammen i 1991, da Tigray People's Liberation Front (TPLF) overtok makten. TPLF dannet Ethiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) som har vært det styrende partiet frem til i dag.
En ny grunnlov trådte i kraft i 1995. Den omgjorde Etiopia til en demokratisk og etnisk føderal republikk. Landet er delt inn i ni regionalstater som er definert etter etnisk-lingvistiske grenser, samt to selvstyrte byområder. Formelt er landet et liberalt demokrati, men i praksis er det en ettpartistat.
Den sittende presidenten, Sahle-Work Zewde, er den første kvinnelige presidenten i landets historie. Selv om presidenten formelt er statsoverhodet, har vedkommende kun en symbolsk rolle. Det er statsministeren som har den politiske makten. Han blir utpekt av majoritetspartiet og godkjennes ved flertall i nasjonalforsamlingen.
Konflikt med Eritrea
Det har vært en langvarig og blodig konflikt mellom Etiopia og nabolandet Eritrea gjennom historien. Etter andre verdenskrig startet keiser Haile Selassie kampen om å få Eritrea innlemmet i sitt keiserdømme.
Eritrea gikk inn i en føderasjon med Etiopia, der Eritrea hadde indre selvstyre. I 1952 ble Eritrea annektert av Etiopia. Dette ble starten på en langvarig eritreisk frigjøringskamp, som varte helt til 1991, da TPLF overtok makten.
Som en konsekvens av fallet til det militære regimet, ble Eritrea erklært selvstendig i 1993. Uenighetene mellom landene var imidlettid langt fra over. Grensestridigheter førte en krig som krevde 100 000 menneskeliv i perioden 1998 til 2000.
Situasjonen mellom Eritrea og Etiopia var fastlåst helt fram til juli 2018. Da undertegnet nåværende statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed, og Eritreas president Isaias Afwerki en fredsavtale, som formelt avsluttet den lange konflikten.
Abiy Ahmed – fredsprisvinneren
Abiy Ahmed har vært Etiopias statsminister siden april 2018. Ahmed iverksatte en bemerkelsesverdig reform umiddelbart etter utnevnelsen. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt, dødsdømte opposisjonelle benådet og terrortiltaler frafalt. Tidligere ulovlige opposisjonspartier og geriljabevegelser ble invitert tilbake til landet, og forbudte medier ble gjort lovlige.
I 2019 mottok han Nobels fredspris, hovedsakelig for å ha bidratt til å løse den langvarige grensekonflikten med Eritrea.
Kultur og religion
Kunst og litteratur har en lang og viktig tradisjon i landet. Som eneste land i Afrika utviklet Etiopia en egen skrifttradisjon før møtet med Europa. Landet er også kjent for billedkunst, både kirkemalerier, ikoner og bokmalerier. Mettende, kraftige farger med mørke konturer er karakteristisk for etiopisk kunst.
Religion står sterkt i Etiopia. Størst er kristendommen og cirka 62 prosent av befolkningen regnes som kristne. Den klart største delen av dem er ortodokse. Den kristne kirken i landet ble grunnlagt helt tilbake på 300-tallet og er fortsatt statsreligion. I tillegg utgjør muslimer omtrent 34 prosent, mens tre prosent tilhører tradisjonelle afrikanske religioner.
Etiopia er et av stedene i verden man har klart å spore menneskeliv lengst tilbake i tid. En av landets største severdigheter er Lucy, et skjelett av arten Australopithecus afarensis, som levde for godt over tre millioner år siden.
