Publiserer du dette kan du bli fengslet
Russlands antipropagandalov forbyr publiseringen av informasjon som likestiller likekjønnet kjærlighet med heterofile relasjoner.
– Journalister i Russland jobber i uavhengige medier, og de som jobber i statseide medier er ikke journalister; de er mennesker som er engasjert i statlig propaganda, sier menneskerettsforkjemper Valentina Likhoshva til Journalen.
Likhoshva sier at statseide medier ikke publiserer materiale om homofile, biseksuelle eller transseksuelle.
Hun mener hovedproblemet er journalistenes selvsensur.
LGBTQ+travel har laget en oversikt over hvilke land det er tryggest å reise til for mennesker i LHBTI-miljøet. Indeksen tar for seg 151 land, og jo høyere et land er rangert, desto verre er det å reise dit. Russland ligger på 42. plass.
LHBTI-personer er et begrep som omfatter alle personer som er lesbiske, bifile, homofile eller transseksuelle.
Homopropagandaloven
- 11. juni 2013 vedtok Russlands statsduma en lov om «homoseksuell propaganda mot mindreårige».
- Loven forbyr spredning av informasjon om homofili til personer under 18 år. Den som bryter loven, risikerer høye bøter, eller fengsel.
- Loven forbyr homoparader og andre offentlige markeringer som støtter homofili.
- Den omstridte loven kan føre til legitimering av straffeforfølgelse av homofile. Slike tendenser er en realitet i Tsjetsjenia.
- Homofili ble avkriminalisert i Russland i 1993 og fjernet fra listen over psykiske lidelser i 1999.
Kilde: nrk.no
LHBTI kriminaliseres
Russland vedtok antipropagandaloven, også kalt homopropagandaloven i 2013. Myndighetene mener at det å elske noen av samme kjønn gir barn et skadelig og feilaktig inntrykk.
Siden 2013 har det ikke vært lov å vise at man er homofil, eller å snakke om det offentlig. Det har negative konsekvenser for ytringsfriheten fordi verken organisasjoner, kunstnere eller journalister kan ytre seg fritt om temaet uten å markere ytringen med aldersgrensen 18+.
– Denne loven bidrar til at nettsaker i mediene og ytringer fra privatpersoner gjennom sosiale medier og blogg kriminaliseres. Folk blir straffet for å fremme likeverd mellom homofile og heterofile relasjoner i Russland, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver for Amnesty innenfor kjønnsbasert diskriminering, vold, og seksuelle rettigheter.
Oppblomstring av homofiendtlighet
Valentina Likhoshva jobber som prosjektleder for et LHBTI senter i Moskva og sier til Journalen at loven er uklar, og det derfor er vanskelig å vite hvor retningslinjene går. Antipropagandaloven påvirker ikke bare unge under 18, men alle i LHBTI-miljøet, forklarer hun.
Den homofiendtlige oppblomstringen i den russiske republikken Tsjetsjenia er en direkte konsekvens av den nevnte loven.
– Loven godkjenner vold mot LHBTI personer. I Tsjetjenia har myndighetene sagt til familier som har noen i LHBT miljøet at de enten må ta vedkommende av dage, eller omvende personen. De har en reell trussel om å miste sine barn mot seg, og politiet vil ikke gripe inn, sier Likhoshva.
Blokkerer innhold
Pressen opplever sterk motstand dersom de fremmer LHBTI-miljøet i mediene. Det har ført til at Russland i løpet av de siste ti årene har sett en økende grad av fordommer mot homofile.
– Alle de store mediene i Russland er eid av staten. Det betyr at det er statens virkelighet som formidles. Det har blitt veldig få uavhengige nettsteder der informasjonen følges på en kritisk og uavhengig måte, sier Kaatee.
Statsansatte journalister velger bevisst å ikke skrive om temaer som strider imot Putins nasjonalistiske holdninger. Konsekvensen av å skrive om seksualitet mellom to likekjønnede er ofte oppsigelse, inndragelse av lisens og bøter.
Journalister opplever at myndighetene blokkerer innhold som strider med antipropagandaloven.
– Det er ikke rom for verken en informativ eller positiv omtale i media om LHBTI. Journalisters selvsensur og negativ omtale om LHBTI skaper mer fremmedfrykt, sier Likhoshva.
I januar 2019 ble The Barents Observer beordret av det russiske medietilsynet Roskomnadzor til å fjerne intervjuet om en homofil samisk mann innen 24 timer. En måned etter advarselen ble Barents Observer blokkert. The Barents Observer har anket saken til høyesterett etter tap i byretten.
– For meg var det aldri aktuelt å avpublisere intervjuet. Barents Observer er et norskbasert redaktør-styrt medie, hvor ikke russiske sensur-lover bestemmer, sier redaktør Thomas Nilsen til Journalen.
Fremmer nye lovforslag
Putin har nylig fremmet et lovforslag i grunnloven der ekteskap mellom to av samme kjønn ikke skal være gyldig.
– I lovforslaget står det at «ekteskap er en forening mellom en mann og kvinne», og dermed grunnlovfester man at homofilt ekteskap ikke eksisterer, sier Kaatee.
– Politikken søker støtte fra kirken ved å akseptere kirkens seksuelle holdninger knyttet til kjønn og seksualitet. Putin vil styre samfunnet etter gammeldagse normer, noe som innebærer tydelige kjønnsroller, sier Kaatee.
Putin selv avviser at loven diskriminerer homofile, og mener alle har like rettigheter.
– I Den russiske føderasjon er det ingen krenkelser av seksuelle minoriteters rettigheter. Disse menneskene nyter godt av de samme rettighetene og frihetene som alle andre, sa Putin under et besøk i Amsterdam i 2013
Russland har blitt dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på menneskerettigheter. Ved flere anledninger har det kommet et påbud fra EMD om å endre homopropagandaloven, men det har ikke blitt gjort, opplyser Kaatee.
– Menneskerettskonvensjonen som Russland har underskrevet er basert på frivillighet. Det betyr at ingen kan tvinge deg til å gjøre de endringene som oppfordres, selv om du er dømt av EMD, sier Kaatee.
Åpenhet om seksualitet
Journalen har vært i kontakt med Alla Chikinda som er kommunikasjonssjef i ressurssenteret for LHBTI i Yekaterinburg i Russland. Organisasjonens hovedmål er å gjøre Russland trygt for alle.
– Det er vanskelig å kjempe for rettighetene våre. Autoritetene gjør ikke noe med diskrimineringen og hatkriminaliteten som LHBTI-personer rammes av, sier Chikinda.
Pressen har på papiret lov til å skrive om hva de vil, men selvsensuren står sterkt. Chikinda forteller at hennes organisasjon har jobbet med pressen på lokalt og nasjonalt nivå i mange år, og at de aldri har opplevd at de ikke vil skrive om noe organisasjonen vil fremme. Men det finnes medier som er statseide som ikke vil snakke om LHBTI-miljøet på en naturlig måte.
– Problemet er at mange medier nekter å bruke korrekt og ikke-stigmatiserende språk. Men vi jobber med det, og det har vært en positiv merkbar endring de siste to årene, sier Chikinda.
Hun mener det hjelper at LHBTI-organisasjoner og mediene setter fokus på situasjonen, for da blir flere oppmerksomme på at bruddet på diskrimineringen og menneskerettighetene i Russland ikke er greit.
– Å gjemme seg er ikke greit. Å være redd er ikke greit. Det ser ut til at flere mennesker er åpne om sin seksualitet. Situasjonen er ikke så ille som mange medier fremstiller det, mener Chikinda.
Brudd på antipropagandaloven
Mina Wikshåland Skouen, leder av LHBTI-avdelingen i Den norske Helsingforskomite sier at russiske myndigheter tar seg stor frihet til å kontrollere sivilsamfunnet, journalister, kunstnere og menneskerettighetsforkjempere.
Et eksempel er feminist og aktivist Yulia Tsvetkova, som ble arrestert og tiltalt for brudd på antipropagandaloven og pornografiloven.
– Hun er straffeforfulgt for å ha spredd pornografi etter at hun publiserte tegninger og illustrasjoner av kvinnelige kjønnsorganer. Vi mener at dette er seksualopplysning om kvinners seksualitet, og ikke pornografi, sier Skouen.
Tsvetkova måtte også betale en bot for brudd på antipropagandaloven. Hun ble tiltalt for å ha spredd propaganda om LHBTI fordi hennes illustrasjon likestilte homofile og heterofile familier.
– Det som er vår bekymring med Yulia-saken er at russiske myndigheter skal ha funnet enda en måte å forfølge dem som jobber for at skeive skal ha like vilkår som andre, sier Skouen.
For å forhindre diskriminering og grovere overgrep legger internasjonale medier og organisasjoner et press mot Russland for å endre lover som strider mot menneskerettighetene.
Skouen mener det ligger mye prestisje i antipropagandaloven fra Russlands side, og hun tror ikke landet vil endre loven på grunn av internasjonalt press.
– Antipropagandaloven har mange alvorlige konsekvenser. Vi ser at hatkriminalitet er mer enn doblet siden loven ble innført, sier Skouen.
Journalen har vært i kontakt med den russiske ambassaden for å få svar på de aktuelle problemstillingene, men har etter gjentatte forsøk ikke fått svar.
