Unge journalister holdes utenfor
Situasjonen blir stadig vanskeligere for nyetablerte i finsk mediebransje. Håpet er at teknologisk utvikling vil gi flere en sjanse.
Finsk journalistforbund opplyser om at mer enn 25 prosent av arbeidsplassene i kommersielle medier har forsvunnet i løpet av de siste ti årene. I 2016 var det 4554 færre ansatte i landets aviser, nyhetsbyråer, radio og TV enn i 2009, ifølge undersøkelser gjort av Statistics Finland.
– Det er veldig vanskelig å få fast jobb i denne bransjen i Finland, det kan fort ta ti år. Jeg har inntrykk av at det har vært sånn lenge dessverre, sier Iris Joshina Mattsson (32).
Hun studerer journalistikk ved Svenska social- och kommunalögskolan ved Helsingfors universitet, og er deltidsansatt i Yle.
Sliter med å få innpass
Finsk journalistforbund ser med stor bekymring på utviklingen som har preget finske medier de siste årene.
– Det har lenge vært en vanskelig situasjon for unge folk uten så mye erfaring og som er nye i bransjen. De opplever å ikke få jobber, at det ikke er jobber tilgjengelig, sier Juha Rekola, internasjonal ombudsmann i Finlands journalistforbund.
– Vi har i praksis en hel generasjon som mangler på arbeidsplassene, noe som er svært uheldig, fortsetter han.
Tror på nye jobber
Rekola forklarer at bransjen har vært gjennom store endringer. Et skifte fra papir til digitalt innhold gjør at bransjen nå må jobbe for å slippe nye krefter til, spesielt med tanke på å nå den yngre målgruppen.
– Det vil nok åpne seg opp noen tusen jobber som krever høy grad av teknisk kunnskap og kompetanse, det vil si high tech-jobber, ikke tradisjonelle journalistjobber. Det vil gi gode muligheter for den yngre generasjonen, sier Rekola.
Kaisa Saarenmass, seniorstatistiker ved det finske statikkbyrået legger også vekt på en slik utvikling. Hun forteller at arbeidsgiverne ønsker ansatte med varierende ferdigheter.
– Bransjen har i flere år strømlinjeformet måten de driver på og kuttet ned antall ansatte. De få som får beholde jobbene sine må mestre ulike medier og kunne produsere informativt og underholdende innhold. Kort sagt, de må være eksepsjonelle, sier Saarenmass.
Multimedial hverdag
Kravet om å kunne produsere på flere plattformer er noe journaliststudent Mattsson kjenner seg igjen i.
– Om du begrenser deg for mye er sjansene enda mindre for å få innpass. Jeg tror det går mer og mer på at alle må gjøre alt, sier Mattsson, som etter flere år som fotograf bestemte seg for å studere journalistikk i 2015.
Bakgrunnen som fotograf kombinert med språkferdigheter innen finsk og svensk gir henne flere strenger å spille på i en bransje hvor det er høy konkurranse. Hun håper i tillegg at mastergraden kan komme godt med hvis hun ønsker å jobbe i mer ledende stillinger senere i karrieren.
Færre studieplasser
I Finland er det flere utdanningsveier som kan føre til en jobb i mediebransjen. Rekola mener det bør gjøres en nøye vurdering av antall utdanningsplasser i landet.
– Vi har hatt et problem med at det har vært for mange som blir utdannet til en jobb i mediene. Det har ført til at ikke alle får jobb. Vi tror det vil forandre seg, og vi ser allerede at det er færre skoleplasser nå enn før, sier Rekola.
Ifølge det finske statistikkbyrået har antall studieplasser sunket fra 1000 til 700 innen anvendt høyere utdanning. Til sammenligning er det rundt 2000 studenter som går på ren yrkesopplæring. Her mener Rekola at det fortsatt er mulig å kutte i antall studieplasser.
Journalistikk og visuell kommunikasjon er eksempler på anvent høyere utdanning, mens fotograf og kameramann er eksempler på yrkesutdanninger.
Sommerjobb i finsksvensk avis
Tove Huldén (26) er en av de som har tatt høyere utdanning og nå fått innpass i finsk presse. I sommer skal hun jobbe med layout i landets største svenskspråklige avis, Hufvudstadsbladet.
Huldén har studert både kunsthistorie i Finland og visuell kommunikasjon i Norge, og tror utdanningen hennes var avgjørende for at hun fikk sommerjobben.
Hun har mange tanker om hva som er viktig for å gjøre seg aktuell i en stadig tøffere finsk mediebransje.
– Det er absolutt viktig å mestre ulike medier. Både animasjon og levende bilde er blitt veldig viktig de siste årene. Når det gjelder design er det selvfølgelig viktig å lære seg nye ting hele tiden for å være aktuell som jobbsøker, sier Huldén.
Usikker fremtid
Journalistforbundet er usikre på hva som vil skje med bransjen videre fremover.
– Vi hadde egentlig forventet oss at situasjonen skulle bedre seg for finsk presse, men nå med korona ser det verre ut. Flere har allerede begynt å permittere folk, sier Rekola.
Siden koronapandemien brøyt ut har det derimot vært mye å gjøre for masterstudent Mattson og kollegaene. Arbeidsgiveren har allerede tatt inn sommervikarer og pandemien preger for tiden alle nyhetssakene de lager.
Mattson forteller at arbeidsrutinene har endret seg siden krisen inntraff. Flere intervjuer foregår over telefon, og hun får ikke sitte på i bilen til fotografen, men må ta egen taxi til opptaksstedet.
– Alt går langsommere, samtidig som jobben er stressende. Vi jobber i en stor bygning, og det er ensomt å være her på arbeidsplassen. Det er vanskelig når man ikke har sine nærmeste arbeidskompiser rundt seg som man bruker å få støtte av, sier Mattsson.
