Ikke bare børsting og fletting
På hesten sitter de rake i ryggen med strøken ridebukse og polo-skjorte. Det man ikke vet er at det er bæsj på sokken.
Morgensolen treffer østsiden av Stovner ridesenter og gir byggene et rødgult, blendende skjær. Over tunet rusher travle mennesker med vesken over skulderen. Inne i stallen er jentene allerede på plass med hver sin møkkehøvel.
- Jeg kan hverken spansk eller norsk nå, jeg. Yo trabajo en el establo. Du hører den norske aksenten.
Victoria Wardenær, en av de ansatte stalljentene, er født i Venezuela og lærer de andre jentene spanske ord og fraser for moro skyld med store gester. Hun spretter rundt i stallen mens hun jobber.
En stram eim av hestemøkk og høy henger over stallen, men jentene enser det ikke.
Showkvinnen tar teten og leder toget av toppede møkketraller inn i låven. Hele kroppsvekten, ikke så mye å skryte av, brukes for å dytte dem over dørstokken. På vei inn i gjødselhaugen går det galt, og Victorias tralle bikker med henne etter ned i møkka.
- Æææ, hjelp!
Victoria roper, og de andre jentene kommer til unnsetning. De dytter og drar alt de kan, men tralla er for tung. I kampen faller Victorias sko av, og hun skriker idet hun må finne balansen i møkka uten sko.
- Wææ, kan noen ta over nå? Hahaha.
Hun spretter tilbake på trygg grunn og kjipper skoen på igjen.
- Tar du den inn igjen i skoen?
Kollegaen Silje Olsen rister på hodet og ler.
- Det er bare Vic som gjør sånn.
Fra rommet ved siden av kan man høre en ivrig hane gale uavbrutt.
Skipet flyter
Det lukter fjøs også på badet og kjøkkenet. To katter ligger og steller seg på tørkestativet oppå en liten haug godt brukt hesteutstyr. På stativet henger det også over 20 moppkluter. De lagres nok der til de brukes og henges opp igjen. En flue surrer rundt og setter seg på posen med knekkebrød som ligger midt på bordet.
Anne Habberstad er daglig leder på Stovner ridesenter. Arbeidet hennes går ut på å sjonglere administrasjon, kundebehandling og daglig drift.
- Det er ikke noen enkel sak å drive rideskole. Det er store utgifter og mye jobb hele tiden.
Hun har blå, skarpe øyne og brunt, halvkort hår med pannelugg. Sminken har hun lagt igjen hjemme. På seg har hun en rød strikkejakke med hvitt mønster og sølvknapper. Stilen er avslappet, og det er tydelig at komfort kommer først.
- Jeg har vært her siden 2007. Det var mange innom som ikke fikk det til, og stedet var et synkende skip. Jeg reddet skipet med god hjelp.
Samtalen avbrytes fordi telefonen ringer.
- Stovner ridesenter, det er Anne.
Setningen er godt innøvd og uttales med åpenbar autoritet.
Alle skal med
Stovner ridesenter, også kalt Øvre Fossum gård, ble bygget i 1972. Gården huser i dag rundt 80 dyr og har besøk av mellom 700-900 mennesker hver uke når det ikke er koronatiltak. I tillegg til knøtteridning for de minste, ridning for folk med nedsatt funksjonsevne og vanlige ridetimer, skal senteret nå være med på et samarbeidsprosjekt med skolen.
- Vi ønsker å gi et så bredt tilbud som mulig og inkludere alle.
Prosjekt går ut på å gi barn en mulighet til å utfolde seg i et annet miljø enn ved skolebenken.
- Jeg vet at skolene kommer til kort når det gjelder barn som ikke passer helt inn i systemet.
Hardt fysisk arbeid for jenter
- Er det noen gutter som bruker Stovner ridesenter?
- Åh, det er få. Bare mellom 10-15 stykker blant 330. Ingen av de fulltidsansatte er menn heller.
- Hvorfor er det sånn?
- Det handler vel om kulturen. Ponnier er jenter, i hvert fall tradisjonelt her i landet. Men kommer du til Europa, så er det jo mannfolk som driver med hest. For det her er faktisk ikke bare jentete. Det er hardt fysisk arbeid hele dagen og kunne egentlig blitt sett på som en typisk mannejobb, hvis det ikke var for stereotypiene.
- Tror du det kommer til å endre seg?
- Over tid blir det nok mindre kjønnsforskjeller, man ser jo den tendensen i samfunnet. Men det er nok en stund før stallen blir 50/50 gutter og jenter.
Hun er tøff og direkte. Selvsikkerheten lyser lang vei, og det er tydelig at hun ikke trenger mannfolk for å få ting gjort.
- De ansatte vi har er stabile og flinke. Det er det som betyr noe, for vi har ikke bruk for dødvekt. Jentene er effektive og vet hva som skal gjøres.
Ingen like dager
Victoria var en av de som startet klokken syv på jobb i dag. Hun jobber både i stallen på dagtid og som ridelærer på kveldstid.
- Vi er her så tidlig fordi hestene må være tidlig ute. Maten oppholder seg ikke lenge i magene deres, men fordøyes med en gang og kommer ut igjen. Derfor trenger de konstant påfyll.
Mens hun forteller, sorterer hun planker og rydder i skuret.
- Det er alltid noe å gjøre og alltid noe vi burde har gjort. Det er nesten en utakknemlig jobb. Vi rydder og vasker grundig, og så må vi gjøre det samme igjen om to dager. Det er også mye hardt fysisk arbeid. Mange slutter på grunn av det.
I tillegg til hardt arbeid må jentene også takle uforutsette utfordringer som gårdsdyr på rømmen.
- Vi hadde en gang en gris på Stovner videregående skole, og vi har også henta en inne på storsenteret. Hestene kom seg også ut en gang. Vi ble lagt ut på Youtube da vil løp etter dem rundt hele Stovner!
- Det er alltid noe nytt, vi jobber jo med dyr som har egne impulser og meninger. Det er jo litt gøy, da!
Ikke bare fryd og gammen
Victoria leder også morgenmøtet og delegerer oppgaver til de andre jentene. De diskuterer hva som trengs å gjøres, og forteller om opplevelser og problemer, også i privatlivet. Fluene surrer rundt kaffemaskinen.
Midt i en latterkule blir Anne igjen avbrutt av en telefon. Hun trekker pusten.
- Stovner ridesenter, det er Anne.
Den ene katten sitter på søppelkassen og iakttar fluene på kaffemaskinen. Ingen reagerer når den hopper opp på kjøkkenbenken i mordforsøket.
- Forresten, pass dere når dere gir den ene hesten mat. Han holdt på å sparke meg i hodet i går.
Victoria reiser seg og forteller:
- Med en gang jeg snudde ryggen til, kom han i galopp og snudde seg på flekken for å sparke. Hjertet mitt stoppa akkurat da, jeg var klar for å dø.
Hun mimer hvordan hesten gjør seg klar til angrep: opp på tærne, ned med hodet.
Hestenes humør kan variere, og det er viktig å kjenne hestenes kroppsspråk og lynne for å være trygg rundt de 700-kilo tunge dyrene.
Katten mjauer og jentene svarer:
- Jaa.
- Mjau.
700 kg muskler
Inne i ridehallen traver Thea Hvitsand i dyp konsentrasjon. Hun humper rytmisk frem og tilbake i salen. Hesten er nesten to meter høy og kaster med hodet idet de tar en sving.
I midten av hallen står en eldre dame med skinnende grått silkehår i en lav hestehale nedover ryggen. Baksiden av den lilla jakken prydes av navnet «Tingeling».
- Braa, fint. I starten var han litt kantete, men nå kjenner du at han slapper av.
Veteranens stemme runger gjennom hallen. Neglene er svarte, og på nakken skimtes en stjernetatovering.
- Planlegg. Små bevegelser, sånn ja!
Hesten pruster høyt, og man kan se musklene jobbe under den glinsende brune pelsen. Hovene tramper rytmisk i grusen. Rytteren og hesten er ett.
- Flink gutt.
Den spontane ridetimen er over, og Thea trer av hesten. Hun er selv ridelærer, men mener hun lærer noe nytt hver dag.
- Man aldri ferdig utlært, og man kan alltid blir bedre!
Den store hesten er ivrig, og dytter hodet mot den voksne jenta som ser ut så liten ut i forhold.
- Står vi i veien kan det jo bli stygt, så man må følge med. Han her veier sikkert 700 kilo, og det er jo litt mer enn meg.
Hun har allikevel god kontroll på hesten. Hun vet akkurat hvordan tauet skal holdes, så han blir stående på plass.
Hovedsakelig gårdsjenter
Det er under ti grader i hallen, men t-skjorte holder for Thea.
- En time ridning er trening! Man blir god og varm og ordentlig svett når man holder på. Det samme gjelder resten av jobben, det er jo fysisk, fysisk, fysisk. Det er aldri en dag du kan hvile og ta det slæck.
Klesstilen forklares enkelt.
- Mange går i stramme ridebukser og ser fine ut, men det er hovedsakelig for sikkerhetens skyld. Klærne må sitte tett inntil kroppen så de ikke skal henge seg fast i hover eller andre ting hvis vi detter av.
Hun smiler og ser ned på sine egne bukser.
- Det er jo greit å se litt fin ut, men hovedsakelig er vi gårdsjenter.
