Stengte ølkraner gir natteravnene en enkel jobb

Utenfor Gunerius i Storgaten står det tre menn. Ryggene er bøyd, hodene er skjult av hetter, og  de drikker sjokolademelk. Lokalet til Natteravnene er like over veien, bak en stor sort dør med husnummer 28. 

Natteravnene holder til i andre etasje. Rundt er langstrakt møtebord sitter kveldens frivillige. 

En korthåret dame i 80-årene smiler trivelig. To plasser bortenfor sitter det en mørkhudet mann med tett, sort krusete hår. Han sier ikke så mye. Ved siden av seg har han en blid middelaldrende mann med smultring og caps. Resten av følget er opptatt med å drikke kaffe. 

Det er ingen gjennomgang av hva som skal skje, alle har vært med før. Følget blir delt inn i to grupper til fots og tre biler. 

«Nei æsj det regner» er det en som sier på vei ut. 

«Ja da går vi inn igjen da» lyder det fra en annen. 

Natteravnene er en frivillig organisasjon som har holdt på siden 1990. De organiserer vandringer på kvelds- og nattestid i helgene. 

Natteravnenes oppgave er å være synlige og tilgjengelige for folk. Tanken er at dette skal virke dempende på vold og skadeverk. De skal også hjelpe folk som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

21.00: ensomme sexarbeidere

Den ene fotpatruljen går mot Oslo Spektrum, bort til Jernbanetorget og svinger inn Karl Johan, der det plutselig sier stopp. 

 

Kaffe- og bollestopp på Narvesen.

 

Irene Hovisto har vært natteravn i fem år. Hun stopper alltid på Narvesen for å kjøpe seg en kaffe. I kveld går hun sammen med veteranen Turid Johnsen, som fyller 83

 

Utenfor kiosken lukter det grillpølse og billig parfyme. Hovisto går bort og prater med noen damer som står utenfor.

 

De ser nokså ensomme ut, og snakker på et fremmed språk. Det er ikke godt å si hva de snakker om, men tonefallet er litt stakkato.

 

Karl Johan er nesten helt tom. Det tyder ikke på god forretning for verken utestedene eller sexarbeiderne.

 

Folk som selger sex er ikke beskyttet av arbeidsrettigheter, de kan ikke ha hjemmekontor og det finnes ingen permitteringsregler. Hvordan skal man betale for ting som husleie og strøm da? Noen har kanskje til og med barn. Hvordan skal man betale for barnehageplass eller bleier når man står uten inntekt? 

 

Bak oss kjører en politibil sakte over Jernbanetorget. Den snidder nesten snuten på tigeren, men viser ingen tegn til å stoppe. 

 

21.30: sint festløve

 De prostituerte etterlates og følget trasker opp en folketom Karl Johan. Utenfor et av byens utesteder med 18 års aldersgrense står det en enslig festløve. 

Det ser ut som han nettopp har blitt myndig. Han er åpenbart misfornøyd med noe, men det er ikke helt tydelig hva. 

—Dette stedet burde ikke få lov til å være åpent, mumler Johnsen lavmælt.  

Festløven fisker mobilen opp av lommen og begynner å filme vakten som står mellom ham og festen. Han gestikulerer voldsomt med armene og hever stemmen.

Hovisto og Johnsen spisser ørene. 

Håret, som er skilt på midten spretter opp og ned som et barn i et splitter nytt hoppeslott. Ansiktet blir gradvis rødere og rødere. Det ser ut som han er i ferd med å sprekke, men plutselig stopper han.

Det er som om edrueligheten slår ham, som et slag i ansiktet. Kanskje han har funnet en hjemmefest å dra på?

Det var plutselig ikke lenger så viktig for ham at han bare kan kjøpe øl i to og en halv time til. 

Hovisto og Johnsen kan slappe av igjen. 

Siden 9. august har det vært nasjonalt forbud mot å servere alkohol etter midnatt. 

Dette kan forklare hvorfor det er så få mennesker ute i byen en fredag kveld. 

Det virker som om folk heller fester hjemme enn å dra ut på byen. Når det er mange mennesker sammen i små leiligheter kan det være vanskelig å overholde smittevernreglene. 

Flere ble smittet etter hjemmefester i Vestre Aker. Moss og Sarpsborg hadde også utbrudd etter hjemmefester. 

Telefonen vibrerer i lommen. Det er et nyhetsvarsel fra NRK. «Politiet har stoppet en hjemmefest i Bærum med opp mot 150 deltakere — skal ha pågått i flere dager.»

22.00: ung mann tisser

Gruppen vandrer oppover Karl Johan til vi kommer til Nationaltheatret. Det henger en plakat på den ene veggen ved siden av vareleveringen.  

På toppen står det med grønne bokstaver «Den utrolige historien om den kjempestore pæra». Under står det «En dramatisering av Erlend Loe». Vi stopper utenfor en Narvesen igjen. Det lukter wienerpølse denne gangen.

Prrrrshhhhhh… 

Lyden kommer i rykk og napp. 

Prshhhhhhhhh… 

Med den ene hånden styrer han strålen, med den andre tviholder han mobilen.

—Skjer boys, roper han mens han gjør seg ferdig med å vanne frukten til Erlend Loe. 

Heldigvis for ham er det ingen politibiler å se. 

Verken Johnsen eller Hovisto ser ut til å ta seg notis av mannen. 

Nationaltheatret er like dødt som resten av Karl Johan. Vi spaserer bort mot rådhuset. På plassen foran inngangen ligger det et enslig skateboard. På en benk like ved ligger eieren. Han er i 20-årene. 

Ansiktet er fullt av svettedråper som renner nedover som regn på et bilvindu. I hendene har han tre ølbokser. En Tuborg lite, en Ringnes og en Frydenlund fatøl. 

I en halvveis komisk, halvveis tragisk bevegelse løfter han ølboksene opp mot munnen og forsøker å drikke. Han søler nesten ikke. 

Håret er flettet, armene er tatoverte og med bulende blodårer. Skoene er hullete og jakken fillete.

—Hvordan går det, spør Hovisto. 

—Det går ganske bra, svarer mannen. 

En optimistisk beskrivelse. 

—Trenger du noe?

—Kan jeg få skateboardet mitt?

Hovisto henter skateboardet og legger det ved siden av mannen på benken. 

En politibil kjører forbi uten å stoppe. 

 

22.30: dårlig retningssans 

—Kan dere følge meg hjem eller, jeg er passe full

En ung dame stopper oss, like utenfor Klingenberg kino. 

—Jeg vet at jeg skal til Nationaltheatret og så greier jeg meg derfra. 

Turid Johnsen gjør henne vennlig oppmerksom på at Nationaltheatret er cirka 40 meter å gå fra der hun står. 

Den unge damen gir fra seg et lettelsens sukk og sørger for å lovprise natteravnene for den jobben de gjør. 

—Broren min er faktisk ofte natteravn, jeg setter skikkelig pris på det dere gjør!

Hun sier farvel og legger ut på den lange veien mot National. Hun blir litt flau når hun skjønner at hun skal samme vei som natteravnene. 

Turid og Irene trasker oppover Universitetsgaten. En gruppe på 5 nærmer seg med trege, men bestemte skritt. 

—Kan dere fange han her og binde ham, er det en av dem som roper. 

En av de andre nikker iherdig og legger til med skarp røst:

—Han er farlig!

Gjennomsnittsalderen på gruppen er rundt 60 år

Verken Johnsen eller Hovisto ser ut til å ta advarslene på alvor. 

—Den køen skriker korona, sier Hovisto med en skuffet mine, mens hun og Johnsen trasker forbi et tettpakket kø utenfor et utested. 

 

Pause

Klokken 11 er det pause fra vandringen og alle som satt rundt møtebordet i Storgaten 28 samles. På lørdagsvandringene tar natteravnene alltid pausen sin på McDonalds, men i kveld, og alle andre fredagskvelder tar de pausen på Egon restaurant på Karl Johan.

Stemningen rundt bordet er god. Ingen av gruppene har møtt på noe trøbbel. Men hvis det skulle bli trøbbel i byen mellom klokken 11 og 12 er det dessverre ingen natteravner til å melde fra til politiet.

—Du er 83 du, lyder det fra Harald på 79.

—Nei, nå er vi ikke venner lenger, jeg er 82, svarer Turid Johnsen. 

—Det er lenge til 83!

—Ja da det er et helt år.

—Jeg prøver å ta deg igjen, men det går ikke, sier Harald. 

 3 pizzaer senere tar de avskjed med kelneren. 

—På gjensyn, sier hun. 

 

00.00: bilpatrulje 

Det refleksvestkledde natteravnfølget beveger seg nedover Karl Johan, og bort til tre gule biler som står parkert like ved Nationaltheatret. Følget på 12 fordeler seg effektivt på de tre bilene. Det går så sømløst at det nesten virker regissert. 

Noen av veteranene har tatt kvelden etter matbiten. Det  betyr at det ikke lenger er nok natteravner til å gå flere grupper til fots. Derfor er det nå duket for bil-patrulje. En gul Mercedes-Benz med panseret prydet med en sort ravn, ruller opp Karl Johan i retning slottet. 

Utestedene er i ferd med å stenge og de få som fortsatt er igjen tar til gatene. Erfaringsmessig er det ofte da det blir bråk.

I kveld virker det som om ingen har verken vonde intensjoner eller for mye alkohol i blodet. 

01.00: hot take

Lite bråk å melde om så langt. Patruljen har vært innom Grønland, Youngstorget, Majorstuen, Karl Johan, Grensen og Rådhusplassen. Mercedes-Benzen ruller opp og ned sidegatene til Torggata.

I en strømledning over oss henger et titalls antall sko etter lissene. Sko i strømledninger er et kjent tegn på at her kan du kjøpe stoff.

Kanskje er det her mannen med skateboardet går, for å finne noen som tilbyr en nål.

Et par ungdommer går midt i veien foran oss. Bilen kjører sakte. 

 

—Der har vi gutta boys, lyder det fra inne i bilen. 

 

—Dette er en debatt som ingen tør å ta. Det har ingenting med rasisme å gjøre, snarere oppvekst og omsorg, men det er ikke de som er etnisk norske som er ute på natten og lager bråk. 

 

Det blir stille igjen. 

 

02.00: over og ut

Enda en time passerer uten at noe skjer. Byen har tømt seg for folk. Det har så langt vært en uvanlig stille kveld for natteravnene. 

Selv om vandrerne ikke har gjort noe særlig i kveld så håper natteravnene at synligheten deres demper vold og skadeverk. 

Klokken nærmer seg 2 og det er nesten ikke et menneske i byen. Natteravnene sier seg fornøyd med kveldens fangst.