– Vanskelig å sette et punktum for dagen
12. mars 2020 stengte regjeringen ned alle landets høgskoler og universiteter. Lite visste studenter og lærere over hele landet at dette fortsatt ville påvirke undervisningen et halvt år senere.
Høstfargene smyger seg fram, og solen skinner høyt på himmelen. Til tross for de kraftige vindslagene, er det relativt varmt ute. Solveig Leirset Berg (21) smiler idet hun åpner opp døra. Hun og venninna Mali Austad (20) har nettopp flyttet inn i kollektivet, hvor de bor med tre andre.
– Jeg tror det hadde vært veldig annerledes om jeg ikke hadde med bodd med Mali. Jeg er jo veldig sosial med de som bor her i kollektivet, mens utenfor blir det jo vanskeligere.
Solveig har på seg en gul MSCH hettegenser og vide olabukser. Klesstilen passer perfekt inn i det livlige soverommet med planter, bilder på veggene og pynteputer i senga. Soverommet er lite, men har akkurat plass til en seng, et skrivebord og et klesstativ.
Solveig går første året med sykepleie ved Vitenskapelig, internasjonal og diakonal høgskole (VID). Hun kjente ingen på studiet fra før av, og var avhengig av å bli kjent med nye personer. Sykepleierstudenten hadde heller ikke noe særlig opplegg under fadderuka, og det ble derfor enda vanskeligere å bli kjent med de andre på studiet.
– Man hører jo mye om fadderuka, da, ler hun.
I fjor krydde det av både studenter og faddere i Oslo. Det var mange arrangementer, og gode muligheter til å skaffe tette bånd med de på studiet. I år var fadderuka i stor kontrast til tidligere år, med enmetersregelen og nesten uten et eneste fadderopplegg. For Solveig har dette gjort det litt tyngre å starte på studiet, da hun selv mener at uten fadderuka kan det ta lenger tid å få seg venner.
– Det har vært litt utfordrende, at man ikke har fått den fadderuka, smiler Solveig svakt.
Solveig tar et kjapt blikk mot mobilen hennes som durer på skrivepulten.
På pulten er det skolebøker, notatbøker og en håndkrem som skal redde hendene etter tonnevis med antibac. Det står også en diger plante der, som i følge Solveig er døden nær.
Tungt for de som kommer alene
I en undersøkelse av Samskipnaden i Trondheim kommer det fram at studentene synes situasjonen i Koronapandemien har blitt mer krevende enn før. Et av de største problemene studentene føler på er sosiale forhold. For Solveig har ikke dette vært et problem.
– Jeg er veldig heldig som bor sammen med en jeg kjenner fra før, pluss at jeg har veldig mange venner som bor i Oslo. Så jeg har egentlig en veldig god gruppe med venner jeg kan starte med, sier Solveig.
Mobilen til Solveig plinger igjen, hun tar den fort opp før hun legger den ned igjen. Det store vinduet lyser opp det lille rommet. Utenfor uler vinden og bladene blåser i alle retninger. Inne er det godt og lunt. På nattbordet er det tent et duftlys fra Voluspa, som gir en svak duft av gojibær og blodappelsin.
Solveig tror at det er tøffere for de som kommer helt alene, og kanskje ikke kjenner noen fra før av. Hun forteller at hun tror det er mange nye studenter som ha sett for seg en studiehverdag med nye venner og mange sosiale ting som skjer.
– Når det ikke blir sånn, fordi det ikke er mulig, er nok er mange som både blir skuffa og demotivert, sier Solveig.
Vanskelig å studere hjemmefra
Ut fra undersøkelsen fra Samskipnaden i Trondheim kommer det fram at det er vanskelig for studentene å studere hjemmefra. Rundt 70 prosent av studentene har svart at de synes det er vanskeligere å konsentrere seg når man studerer hjemme.
– Konsentrasjon er mye vanskeligere. Hvis jeg tenker at nå har jeg mye å ta igjen, nå må jeg virkelig konsentrere meg, så går jeg til høgskolen. Fordi jeg har ikke sjanse til å sitte her i flere timer og prøve å konsentrere meg, forklarer Solveig.
Tidligere i dag hadde Solveig Zoomundervisning på 45 minutter, nå jobber hun med selvstudier. I en leilighet med mange gjøremål og gode venner, er det lett å bli distrahert. Da skal det ikke mye til før man skyver skolearbeidet unna.
– Jeg sitter kanskje å skriver i ett kvarter, så begynner jeg å kjede meg litt. Så banker jeg på døra til naborommet og bare heihei, hvordan går det med deg og dine skoleoppgaver, ler hun.
I naborommet sitter venninna Mali med undervisning. Lyden fra pc-en og den digitale undervisningen kan så vidt høres gjennom de tynne veggene. Mobilen til Solveig lyser opp og varsellyden fra snapchat lager et lite ekko i rommet.
Digital undervisning
I et tomt klasserom på Universitetet i Oslo ser førstelektor Anna Grøndahl Larsen seg fortvilet rundt. Klasserommet ved instituttet for medier og kommunikasjon skulle egentlig vært fylt opp med spente studenter og ivrige lærere. Nå er klasserommet helt tomt, og studentene får undervisning hjemmefra. Også for lærerne har dette vært en rar periode.
– Det var veldig uvant i starten, men jeg synes det går bedre nå. Jeg prøver jo å få studentene til å ha på kamera. Det er jo noe med det å snakke til en svart skjerm, forteller førstelektoren.
I klasserommet durer det i ventilasjonsannlegget, en lyd som ellers hadde blitt overdøvet av studenter og lærere i samtaler med hverandre. Anna, som er ferdig med undervisning for dagen, forklarer at det ikke alltid er like bra med respons. Dialogen mellom lærer og student blir heller ikke like god med digital undervisning. Likevel opplever Solveig at chattefunksjonen i Zoom funker bra.
– Det er egentlig ikke så vanskelig å snakke med lærerne. Når vi har Zoomundervisning har vi spørsmålsrunder, her kan vi stille spørsmål. Noen lærere ønsker at vi skal stille spørsmål i kommentarfeltet, mens andre ønsker at vi skal skru på kamera og starte en samtale, sier Solveig.
I sykepleierstudenten sitt tilfelle har de også ulike forum hvor studentene kan sende inn spørsmål til lærerne.
Som lærer kan det være lett å miste følelsen av at man snakker til noen, da somregel de fleste studentene velger å ha kameraet avslått. I gruppearbeid er det også mer komplisert å få en oversikt over hvordan de ulike gruppene ligger an.
– Når man er i et rom så kan man gå rundt og få en feeling på hvordan det ligger an. Jeg kan jo gå inn i de ulike gruppene på Zoom også, men dersom det er litt kortere diskusjoner, så rekker man ikke det, sier førstelektoren.
Anna har på seg en svart dressjakke og olabukser, hun ser rundt seg i det tomme klasserommet. Klasserommet som var fylt med studenter og lærere for drøyt et halvt år siden, er nå helt tomt og stille. Det er heller ingen som går i gangene til tross for at det er midt på fredags morgen.
Forelesninger på Zoom
Forelesninger på Zoom er ganske nytt for de aller fleste. Før Korona var det fysisk oppmøte på skolen hver dag, og ingen kunne tenke seg at det skulle bli noe annerledes. Men slik har det nå blitt. Når det kommer til undervisning på Zoom er det ganske ulike meninger, noen mener det er fint med digitalt, mens andre synes det er pyton. Anna mener at det handler om å vende seg til den digitale undervisningen.
– De gangene jeg har vært på andre sine forelesninger, sittet og hørt på selv, så synes jeg det funker fint. Bare at man mister den sosiale kontakten og sånt, sier Anna.
Anna tror det vil ta tid å finne mer hybride løsninger, både når det kommer til fysisk og digital undervisning. Hva er den beste måten å løse ting på? Fra studentene har Anna fått ulike tilbakemeldinger. Noen liker godt digital undervisning, mens andre liker godt fysisk oppmøte.
Solveig er en av mange elever som ikke er spesielt glad i Zoom. Det er så mye teknisk som kan gå galt. Dersom man mister nettet i noen få sekunder har man allerede mistet en liten del av undervisningen.
– Det er veldig irriterende undervisning. Det er jo ikke lærerne sin feil i det hele tatt, men det blir bare vanskelig med tekniske feil, sier Solveig.
Solveig ser mot pc-en sin som har notatene hennes på skjermen. En dør åpner seg fra et av rommene i kollektivet. To jenter snakker sammen før de forsvinner ut utgangsdøren.
Dersom det blir en ny lockdown, håper Solveig lærerne kan bruke andre plattformer enn Zoom. Hun ønsker heller at lærerne kan legge ut forelesningene i Canvas, slik at man kan gå gjennom forelesningen slik man selv ønsker.
Oppmøte
På grunn av Covid-19 og alle i risikogruppa kan ingen studenter tvinges til å møte fysisk opp på skolen. Når det er lagt opp til fysisk oppmøte, kan studentene derfor fortsatt velge å møte opp via Zoom.
– Det emnet jeg har nå, er lagt opp slik at undervisningen skal foregå fysisk. Da har vi rom alle kan være i. Det er også mulighet å se inn via Zoom. Da er det en lærerassistent som sitter på pc-en og på Zoom som tar i mot spørsmål og sånt, sier Anna.
Også for Solveig er det fysisk oppmøte på skolen. De har da nærværspliktig oppmøte, hvor de skal øve på ulike praktiske øvelser. Dette er obligatorisk, og krever at studentene fysisk møter opp. Studentene må da bruke bunnbind og holde avstand så godt det lar seg gjøre.
– Vi blir delt opp i mindre grupper, så har vi liksom vårt område, da er det ikke lov til å krysse over til naboen, ler Solveig.
De er delt opp i mindre grupper, slik at det skal bli lettere med smittesporing. De er også nøye med å sprite alle overflater og hender, og de må skrive navnet sitt opp på en liste. Slik at man får vite hvilke studenter som har vært der til en hver tid.
Hjemmet er ikke et hvilested
Under pandemien er det mange som har hatt hjemmekontor. De som har hatt muligheten til det, skal helst ha holdt seg hjemme. På grunn av dette kan det være vanskelig å legge fra seg jobben og skolearbeidet. Solveig som bor i et kollektiv uten et fellesområde, og kun har sitt eget rom hun kan oppholde seg på har følt mye på dette.
– Det er det samme rommet hele tiden, du kan alltid se fristedet ditt, du kan alltid se jobben min. Det er sånn at når jeg skal legge meg i senga for å slappe av, eller når jeg skal sove, så ligger pc-en eller boka der. Du blir konstant minnet på skoleoppgavene, forklarer Solveig.
Mellom senga til Solveig og pulten hennes er det kun et par skritt som skal til. Det er mye som tilsier at dersom det hadde vært mer undervisning på skolen, hadde hele rommet blitt som et slags hvilested. Ikke bare senga.
For førstelektor Anna var det akkurat det samme da hun hadde hjemmekontor. Hun har nå mulighet til å sitte på kontoret, og har også hatt dette siden litt før sommeren.
– Jeg har heller ikke en så veldig stor leilighet, så alt sklir liksom litt over i hverandre. Man må kanskje være flinkere til å rydde unna når man er ferdig. Kanskje gå seg en tur, sier Anna som sykler til jobb hver dag.
Det å sette punktum for dagen er også noe som er vanskelig med hjemmekontor. Det kan være lett å skyve oppgavene unna dersom man bare sitter hjemme hele dagen.
– Hvis man er på forelesning på skolen, så sitter man kanskje igjen etterpå og leser. Da føler man at man har jobbet litt. Så kan man legge seg på kvelden med god samvittighet. Når man er hjemme skyver man kanskje det foran seg, også blir man liksom aldri kvitt det der åh jeg burde studert mer, sier Solveig og slår sammen pc-en.
