Banneraksjon for å endre leiemarkedet
Kampanjen "Reduser husleia" arrangerer nå en banneraksjon for å gjøre det synlig hvor det bor folk i drittleiligheter. De ønsker seg et rettferdig leiemarked hvor pris, standard og størrelse henger sammen.
Mange unge bor i dag i det kampanjen beskriver som "drittleiligheter". Leilighetene er små, dyre, og har dårlig standard. Sigrid Høeg, en av aktivistene bak kampanjen mener at narrativet om at man skal ha det litt kjipt som student er så sterkt, at man glemmer litt hva som egentlig skjer i utleiemarkedet i dag.
—Det jeg syntes er problematisk med narrativet er først og fremst at man driver med en akseptert omfordeling hvor man tar penger fra statsbudsjettet, via studenter og rett inn i kapital til eiere av selskap som Heimstaden. Det som er meningen med studielånet er at man ikke skal jobbe når man studerer. Det går ikke fordi prisene på markedet er så høye, og det er ikke nok rimelige studentboliger, forteller Høeg.
I Oslo, den største studentbyen i Norge, er det rekordhøye priser i leiemarkedet. Selv om det er vanlig at boligprisene stiger, er de ekstra høye nå.
—Vi har aldri målt en høyere pris i hovedstaden. Etterspørselen øker også på grunn av koronaviruset. Det skyldes at studenter nå kanskje ikke reiser på utveksling, og flere blir boende i leid bolig på grunn av usikkerhet rundt fremtiden sin, forklarer Kjetil J. Olsen, daglig leder i Husleie.no, til Nettavisen.
Fra instagram til nasjonal oppmerksomhet
Instagramkontoen deres ble opprettet i vår i forbindelse med korona. De startet først oppropet "Reduser husleia" på facebok, fordi de så at mange unge mistet jobben, og mente at at reduksjon i husleia burde være en del av samfunnsdugnaden som pågikk.
—Vi så etterhvert at husleia ikke gikk ned og og folk mista jobben og sleit med å betale regninger. Mange stod i fare for å bli kastet ut av hjemmene sine. Vi syntes at det var pussig at ikke de som eier hjemmene til folk skulle være med på dugnaden. Bankene var med på dugnaden, og store firmaer fikk redningspakker. Ingenting kom til gode til de som har minst. De som leier, sier Høeg til Journalen.
Vi møter henne i hennes drittleilighet i SiO, hvor hun selv har et banner hengende utenfor balkongen. Høeg forteller at det er viktig å vise at også SiO boliger er drittleiligheter.
—Her betaler man alt for mye, det er ikke rettferdig. Jeg skal ikke trenge å ha en jobb ved siden av, men det må jeg for å klare å betale leia.
Hun forteller videre at mange i kampanjen satt med en følelse av at folk ikke har forståelsen av hvor seriøst dette problemet er. Hvor ekstremt dårlig standard mange av leiligheten som leies ut er, og hvor utrolig dårlig dyre de er. Instagrammen er en måte å vise folk realiteten av leiemarkedet i dag.
—Det er selvfølgelig ikke bare unge folk som bor i dyre, små og stygge leiligheter, men det er et stort problem blant yngre som ikke kommer inn på boligmarkedet eller som jobber i prekære jobber og tjener lite.
Det startet med at de fikk vennene sine til å sende inn leilighetene de bodde i. Etterhvert fikk de stor oppmerksomhet rundt saken, og de opplever i dag stor pågang av unge folk som sender inn hustorier, og leiligheter.
—Det viser at det vi mistenkte, nemlig at det var et stort og alvorlig problem, jo nettopp var et stort og alvorlig problem, avslutter Høeg.
Banneraksjon for et bedre leiemarked
Johanne Veiteberg, er en av studentene som er med på banneraksjonen. Hun bor for tiden i et kollektiv på Rodeløkka, og hang opp banner med skriften "reduser Husleia" utenfor vinduet sitt. Dagen etterpå kom huseier opp og banket på døren og sa at jeg måtte da den ned. Huseier hadde sett at mange stoppet opp og tok bilder, og ønsket ikke oppmerksomheten.
—De værste tyvene og haiene er de store aktørene i leiemarkedet, men at huseier ikke ser hva slags makt hen har over oss det syntes jeg er skikkelig kjipt, sier Veiteberg.
Huseier ønsker ikke å kommentere saken.
Banneraksjonen er et ønske om at folk skal se hvor folk som leier en drittleilighet bor. Høeg forteller at Frogner kommune har 40% utleieboliger, noe man ikke skulle trodd. Hun mener at det er vitkig å vise at også på Frogner er det boliger som er en drittleilighet, fodi den er kjemedyr eller har dårlg standard.
—Det er viktig at folk får litt ansikt på folk som er utsatt av dette systemet. Da tror vi at en banneraksjon er en effektiv måte å gjøre det på. Plutselig oppdager du at det er naboen din, eller ser et banner i den skikkelig fancy blokka du går forbi hver dag. Det er en lovlig måte å vise motstand mot sin utleier på.
Veiteberg syntes at det er en veldig viktig sak. Selv om det er et hull i taket, tenker hun egentlig at leiligheten hun bor i nå ikke er helt grusom.
—Jeg syntes at leiemarkedet generelt er helt forjævlig, og jeg tenker at dette er noe som alle burde bry seg om. Det er skikkelig trist at det bare skal
være de som har dårlige leiligheter som ser viktigheten av saken. Man føler seg fort litt maktesløs.
Hun har tidligere bodd masse i brakker, okkupert plasser og bodd steder hvor hun ikke har betalt husleie. Nå lever Veiteberg bare på stipend og lån, noe som for henne er 2200 kr etter betalt husleie.
Det er jo nesten umulig. Det er utrolig slitsomt å hele tiden måtte tenke på penger, men man blir nødt til det når man har lite.
Byrådet kunne gjort mye er
—Det er dessverre sånn at byrådet ikke kan fikse leiemarkedet alene. Vi trenger reguleringer av boligmarkedet, og det må komme fra stortingsnivå. Samtidig kan byrådet gjøre mye mer enn de gjør i dag, sier Høeg.
Hun mener at kommunen må slutte å selge kommunal eiendom. Selv om det koster noe å eie så koster det mye mindre enn å kjøpe nye tomter. Videre burde de kan bygge mer.
—Man trenger ikke godkjenne reguleringsplaner til folk som skal bygge luksusleiligheter. Det er et politisk valg. Man kunne brukt det politiske rommet til å bestemme hvem som skal få bygge hva i mye større grad, og lagt til rette for bygging av kommunale leiligheter. Det er ikke nok og kan aldri monne, forteller Høeg.
Hun syntes ikke at byrådet satser noe særlig på å gjøre noe med situasjonen. Høeg mener at man sitter på noen verktøy i planprosessene som kunne vært mye mer politiske. Hun peker på planprosessn rundt Fjordbyen.
—Når man sa at man skulle få sosialboliger der, så kunne det i praksis ikke komme noen konsekvenser hvis det ikke skjedde. I Barcelona sier man for eksempel at alle nye bygg skal ha minst 6% kommunale leiligheter, hvis ikke får du ikke bygge. Jeg tror at det finnes mye politiske tiltak man kunne iverksatt for å gjøre noe med situasjonen i dag, utdyper Høeg.
—Jeg forstår frustrasjonen og er enig i at situasjonen på boligmarkedet er alvorlig. Vi ønsker å kunne stille krav til utbyggere om at det skal være en viss andel billige boliger, men vi har ikke lov til å gjøre det slik lovverket er i dag. Dette handler om endringer som må skje på nasjonalt nivå, med endringer både i plan- og bygningsloven, i skattesystemet og i boliglånsforskriften. Det er altså noe politikere på nasjonalt nivå og regjeringen må ta tak i. Feltet er så viktig at regjeringen burde hatt en egen boligminister. I dag er det mer attraktivt å investere i en ekstra utleieleilighet enn en start-up-bedrift. I Oslo er 40% av leilighetene under 35 kvadratmeter eid av folk som ikke bor der selv. Jeg mener at både formueskatten og rentefradraget må endres for å få til endringer, sier byråd for byutvikling i Oslo Arild Hermstad (MDG).
Texas i leiemarkedet
Kampanjen bak instragrammen min_drittleiighet peker også på at leiemarkedet i Oslo er dominert av store aktører som lever av å leie ut dårlige og overprisede leiligheter til studenter og andre utsatte grupper. Høeg mener at Oslo kommune kunne ha skattlagt på en måte som gjorde at det ikke lønnet seg å eie mange leiligheter og leie ut. Hun mener at det ikke skjer noe på dette området fra byrådet nå.
—Oslo kommune har ikke hjemmel for å regulere utleiemarkedet. Og skulle kommunen selv investert i utleieboliger, ville det blitt forferdelig dyrt. I tiårene før vi tok over i 2015 solgte det borgerlige byrådet alt for mange kommunale tomter. Vi mangler allerede tomter til helt nødvendige bygg som skoler og sykehjem. For å illustrere hva dette koster, kjøpte Oslo kommune nylig en enkelt skoletomt til 670 millioner kroner. Denne typen investeringer går fra et kommunebudsjett som ikke er ubegrenset. Store investeringer vil føre til kutt andre steder, sånn er virkeligheten, sier Hermstad.
Han presiserer at byrådet tar ulike grep for å avhjelpe den utfordrende boligsituasjonen. De bygger flere boliger, og vi forsøker å få gjennom nye utbyggingsprosjekter så raskt som mulig. De jobber også med noe de kaller «tredje boligsektor». Dette er en hybrid mellom det rene markedet og det offentlige.
—Som del av det arbeidet jobber vi med å få på plass piloter for en helt ny boligpolitikk som skal bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet. En «tredje boligsektor» skal ha tilbud av rimeligere eie- eller leieboliger. Vi har som mål å få til minst 1000 boliger i en slik sektor innen 2023, og på sikt at minst 20 prosent av boligene i Oslo skal være rimelige boliger.
Høeg mener at det er ikke for få boliger i Oslo, men for få rimelige boliger. Det er mange som leier, og ønsker å kjøpe, men som ikke kommer seg inn på markedet.
—Vi vil ikke ha den politikken som er nå, vi vil ha en annen politikk. Vi vil ha en rettferdig og omfordelende boligpolitikk. Da må man ha en politisk prosess hvor det skjer, avslutter hun.