Får ikke barnehageplass i egen bydel

Sara Jansson Mäkiperä bor i bydel Grünerløkka sammen med ektemann Joakim og deres felles datter, Ella. Datteren fyller ett år i november, og har da lovfestet rett til barnehageplass i Oslo kommune. Likevel fikk hun ikke tilbud om plass da første opptaksrunde ble offentliggjort i september, og familien måtte belage seg på at de kunne ende opp med barnehageplass i en helt annen bydel enn Grünerløkka.

Loddtrekning om barnehageplass

Mäkiperä sier hun er oppgitt over at bydel Grünerløkka ikke kunne tilby plass til alle søkere. Selv kjenner hun flere fra samme område som heller ikke fikk innvilget barnehageplass i bydelen.

– Det de (barnehageadministrasjonen red.anm.) sa var at «vi kan ikke gi dere plass nå, fordi det er ikke ledig i bydelen», sier Mäkiperä.

Videre fikk Mäkiperä beskjed om at barnehageadministrasjonen ville vente til alle som hadde fått tilbud om plass hadde svart, før de kunne tildele plass til de resterende søkerne. Ved behandling av søknader om kommunal barnehageplass benytter Oslo kommune sju prioriteringsgrupper, før de prioriterer etter barnas alder.

– Ella ble nedprioritert på grunn av alderen. De tildelte plassene til oktoberbarna og de som var født tidlig i november. Resten fikk loddtrekning, sier Mäkiperä.

Lang reisevei til barnehagen

6. oktober fikk Mäkiperä beskjed om at datteren hadde fått innvilget plass i en barnehage i bydel Frogner. For familien vil det dermed oppstå noen logistikkproblemer.

– Nå er jo jeg hjemme enn så lenge, og vet ikke helt hvor jeg begynner å jobbe enda. Men Joakim jobber i byen, så det blir jo feil vei for han. Hvis det er han som skal hente eller levere, så må jo han gjennom byen og tilbake igjen. Så det blir en time med trafikk eller kollektivt hver dag. Det er vanskelig å kjøre bil gjennom sentrum også. Der er det nok kø begge veier, sier Mäkiperä.

På grunn av den pågående pandemien får familien heller ikke lov til å besøke barnehagen før oppstart. Førstegangsmoren mener dette også skaper en ekstra utrygghet.

Mäkiperä er innstilt på å bytte barnehage neste år, dersom datteren da får plass i bydel Grünerløkka. Hun tror det vil bli en omveltning for både barn og foreldre, men ser det likevel som gjennomførbart.

– Jeg tror den utfordringen kan løses. Jeg tror det er bedre å være nærme hjemmet, også heller ta den omveltningen, enn å bruke en time av hverdagen sin på å reise til barnehagen, sier hun.

Mange kjenner seg igjen

Mäkiperä er for mange kjent fra TVNorge-programmet Gift ved første blikk, og har etter sin deltakelse der opparbeidet seg i overkant av 20.000 følgere på Instagram. Gjennom Instagram sin historie-funksjon delte hun nylig en video hvor hun snakket om hvordan hun har opplevd prosessen med å søke barnehageplass.

– Hva var hensikten din med å dele den videoen?

– Mest av alt ville jeg bare få ut litt frustrasjon, fordi jeg vet at det er veldig mange som sitter i samme situasjon. Det fikk jeg også melding om av flere, sier hun.

Mäkiperä sier hun ønsket å vise alle som står i samme situasjon at de ikke er alene om det. Hun legger til at hun ikke hadde som hensikt å få noen form for spesialbehandling som følge av innlegget.

Foto: Nora Johnsen

Loddtrekning benyttes sjelden

Linda Heen, spesialrådgiver i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, skriver i en e-post til Journalen at loddtrekning om hvem som får barnehageplass kun benyttes i sjeldne tilfeller.

«Rekkefølgen for tildeling i kommunale barnehager bestemmes av prioriteringsgruppene og deretter alder. Loddtrekning brukes kun hvis det er to søkere som stiller helt likt, det vil si hører til samme prioriteringsgruppe, er født samme dag og søker plass i samme barnehage. Det er veldig sjelden», skriver hun.

De som faller langt ned på prioriteringslisten kan altså risikere å ikke få barnehageplass i ønsket barnehage, og må kanskje ta til takke med en barnehage i en annen bydel. Heen bekrefter at det er forskjeller når det gjelder hvor god barnehagekapasitet de ulike bydelene har.

«De siste årene har Oslo etablert mange nye barnehageplasser og i de fleste bydeler er det nå tilstrekkelig eller god kapasitet. I noen sentrumsbydeler er det imidlertid kapasiteten ikke like god, og noen søkere har måttet få et tilbud i en annen bydel. Årsaken til at noen områder har litt lite kapasitet henger sammen med at det ikke alltid er lett å finne tomter å bygge nye barnehager på, at enkeltprosjekter kan bli forsinket og at befolkningsprognoser kan endres», skriver hun.

Heen legger til at man kan finne en vurdeing over situasjonen i ulike byområder i byrådets budsjettforslag for 2021.

Viktig med samarbeid mellom barnehage og foreldre

Mange får innvilget barnehageplass i en annen bydel, slik som omtalte Mäkiperä, før de får tilbud om plass i egen bydel senere. Enkelte kan da velge å bytte barnehage, og det kan bli store omveltninger for barnet, som kanskje kan oppleve overgangen som skummel og utrygg. På spørsmål om hun synes dette er greit, svarer Heen følgende:

«Ideelt sett skulle alle ha fått plass i en barnehage de ønsker og som ligger nære hjemmet fra starten av slik at barnet slipper å bytte barnehage av den grunn. Ved bytte av barnehage er det viktig at barnehage og foreldre samarbeider godt slik at tilvenningsperioden gjennomføres på en måte som skaper en trygg overgang. Når det gjelder avstand er det etter vår erfaring viktigere med geografisk nærhet enn at barnehagen ligger i egen bydel - for noen vil det være nærmere å reise til en barnehage i en nabobydel en å reise til andre siden av egen bydel. Når vi ikke kan gi tilbud om plass i en barnehage som foreldrene har ført opp på søknaden forsøker vi alltid å gi et tilbud så nære bostedsadresse som mulig.»