– Jeg må være ekstra forsiktig med hva jeg sier
Hongkong har de siste årene vært gjennom protester, sivil ulydighet, politibrutalitet, og maktovertakelse. Journalen har møtt med en internasjonal student fra Hongkong for å høre hvordan det er å være i Norge mens hjemlandet går gjennom en omveltende forvandling.
Journalen møter studenten (som ønsker å være anonym) på campus ved UiO, hvor han akkurat er ferdig med dagens forelesninger. Han har studert ved Universitet i Oslo de siste to årene, og har fortsatt god kontakt med foreldrene og vennene i hjemlandet. Men har han bekymret seg for deres sikkerhet under protestene?
– Jeg er ikke så bekymret for mine foreldre, da de ikke er så politisk aktive og ikke går ut under demonstrasjonene. Av og til blir jeg bekymret for at vennene mine skal bli skadet eller arrestert, men vi har jevn kontakt og jeg vet at de er trygge.
Nye lover, nye protester
Protestene startet med et folkeopprør mot en lov som ville gi Hongkong muligheten til å ekstrahere kriminelle mistenkte til Kina, for så å bli dømt i henhold til kinesisk lovverk. Regjeringen valgte til slutt å henlegge lovforslaget, men protestene fortsatte med fokus på politiet og regjeringens håndtering av opptøyene.
Den 30. juni i år tvang kinesiske myndigheter gjennom en nasjonal sikkerthetslov for Hongkong, som mange mener er nådestøtet for friheten og demokratiet i regionen. Loven gir Kina mye større handlingsrom til å gripe inn i det myndighetene selv definerer som en trussel mot samfunnets ro og orden.
Intervjuet til Journalen blir holdt foran en såkalt "Lennon Wall" - et fenoment som oppsto under de store opptøyene i 2014. Veggene er samlepunket hvor man kan henge opp slagord, kunstverk, og informasjon relatert til frihet og demokrati. De er lett gjenkjennelige da de dekkes primært av fargerike notatlapper.
Frykten for å ytre
The Guardian kan rapportere at Oxford University har tatt ekstra forhåndsregler for å beskytte identiteten til studenter fra Hongkong etter at sikkerhetsloven trådde i kraft. Kina-kritiske oppgaver leveres inn anonymt, og studenter blir bedt om å ikke ta opptak av forelesningene. Hva har dette å si for Journalen sin anonyme kilde, som studerer ved Universitet i Oslo?
– Er du mer bevisst på hva du sier på nett og i offentlige forum nå enn før?
– Ja, jeg må være ekstra forsiktig med hva jeg sier, spesielt i publiserte eller sosiale medier.
– Føler du deg ikke trygg her i Norge, eller på universitet?
– Jo, men hvis jeg en dag skal tilbake til Hongkong, så tar de en utdypende bakgrunnssjekk. Dette er spesielt viktig hvis Kina videreutvikler og implementerer sitt «sosiale poengsystem», da mine tidligere ytringer her kan få negativ uttelling i framtiden, sier studenten.
Han trekker også frem at i hans utdanning er Kina sjeldent et tema, så behovet for forhåndsregler lik de på Oxford er unødvendig.
Usikker hjemreise
Studenten er fremdeles usikker på om han skal returnere til hjemlandet etter fullført utdanning, men familie og venner gjør at han vurderer å komme tilbake.
– Hva tenker du om å komme tilbake til Hongkong?
– Det er mye som har endret seg, spesielt forholdet mellom innbygger og stat. Folk har mistet tilliten til både politiet og regjeringen.
Studenten referer til hvordan opptøyene økte kraftig i intensitet grunnet regjeringens håndtering av protestene. Protestanter ble kalt «kakerlakker», og uprovosert politivold ble etterhvert normen på de daglige demonstrasjonene. Men for studenten er det viktig at Hongkong ikke bare blir sett på som et land i opprør.
– Det er mye ved Hongkong som er som det alltid har vært - mat, kultur, og slike ting. Hongkong er fortsatt Hongkong, sier studenten.