Kor(ona) - like foreninger, ulike løsninger
SIO Foreninger har satt av en pengepott på 3 millioner kroner for koronatiltak, men det er snarere andre påkjenninger som preger foreningene Gullstrupene og VoxVocal mest.
Medlemstall som går ned, korøvelser over zoom og begrensninger i rekrutteringen er noe av hva som har preget foreningslivet i Gullstrupene og VoxVocal det siste året.
I en mail til Journalen forteller leder i SIO Foreninger, Mike Fürstenberg, at SIO blant annet har satt av en pengepott på 3 millioner kroner for koronatiltak og tap som følge av pandemien, men at flere har måtte grave litt i kreativiteten for løsninger.
Korøvelser over Zoom
Styremedlem og barriton i studentkoret Gullstrupene, Bjørnar Røsnes Ersdal, kan også bekrefte at pandemien har satt sine spor på foreningen deres. Blant annet har den aktive rekrutteringen av nye medlemmer i år foregått på en noe annerledes måte, sier Ersdal. Han refererer til messen de vanligvis pleier å delta på gjennom SIO:
– Vi ville vanligvis hatt stand og bannere for å samle inn så mange folk som mulig, men i år anbefalte de alle som ikke måtte være der om å ikke komme, så det ble ikke noe av.
Til tross for hinderet har Gulltrupene fortsatt klart å dra inn et relativt høyt antall medlemmer, og består i dag av 20 korister. Etter et større tap i begynnelsen av krisen, er dette derimot fortsatt 40 færre enn de var i fjor:
– Det er flere faktorer som spilte inn, men vi måtte i omtrent et halvt år ha øvelsene over zoom, og da forsvant det en del medlemmer, forteller Ersdal.
– Hvordan løste dere korøvelser over zoom?
– Det var selvfølgelig en merkelig opplevelse. Vi kunne ikke synge samlet, så når vi sang i plenum var det egentlig bare dirigenten som sang med mikrofonen på, også satt vi andre mutet, hver for oss og øvde i våre respektive hjem. Vi fikk ikke samlet stemmene på grunn av omtrent et halvt sekund forsinkelse, forklarer han.
– Merkelig, men bedre enn ingenting, legger Ersdal muntert til.
Ber medlemmer passe seg for smittesky
Selv om zoom-øvelsene fungerte som en midlertidig løsning, gjør Gullstrupene alt de kan for å unngå at de tvinges tilbake dit. De er glade for at ingen i deres gruppe hittil har blitt smittet, men for å opprettholde dette har de også satt inn andre tiltak. Hyppig bruk av antibac og avstand er en selvfølge, men de er redde det ikke er nok:
– Vi ventet egentlig på at det skulle forskes på hvor langt dråpesmitten går når man synger, for vi vet at sang krever mye mer kraft fra lungene enn å bare snakke, men vi har nå valgt å sikre oss ved å plassere stolene med 3 meters avstand. I tillegg har vi en rekkefølge som vi får lov til å gå ut av rommet, for å unngå at noen går inn i hverandres smittesky, sier Ersdal.
Ved øvelsens slutt observerer også Journalen at alle medlemmene blir bedt om å forbli sittende i noen minutter, så spyttet kan legge seg, før de får reise seg og dra videre hjem.
Saken fortsetter under bildene.
Ulike tilnærminger for å overholde smittevern
Litt lenger opp på campus finner vi øvingslokalet til VoxVocal - et mindre kvinnekor, med en litt annen måte å overholde smittevernsrådene på.
– Tidligere pleide vi ofte å gå rundt i rommet mens vi sang - noe vi kalte "blend". Det hjalp oss ofte med å komme inn i samme rytme. Nå må vi stå der vi står, sier en av altene, Jeanett Thomassen.
– Vi pleide også å gå tett inntill hverandre for å høre hverandres stemmer når vi skulle jobbe sammen i stemmegruppene, men det går heller ikke nå lenger, legger sopran, Annlaug Nørstebø til.
I likhet med Gullstrupene holdes det god avstand under øvelsen og antibacen er godt tilgjengelig for bruk før man får ta på notearkene, men de velger fortsatt å holde fast på det de føler kjennetegner dem best - lekent.
– Vi leker og improviserer mye, og lærer på den måten mye mer enn bare noter, sier Thomassen
Annerledes rekruttering
Som en konsekvens av nedstenging i mars, var det kun fire nye medlemmer som ble tatt opp i år. Koret hadde ingen øvelser over zoom under nedstengingen, og ble derfor enige om at det var viktigere å fokusere på gjenoppbygging av samholdet i gruppen når de kunne møtes igjen.
– Vi følte at vi ikke kan ta inn for mange, for vi er allerede ustødige etter å ikke ha kunnet sunget sammen på et halvt år, sier Nørstebø.
Etter å ha tatt kontakt med korets dirigent, Marianne Skui, på facebook og møtt opp på audition i et stort lokale, ble Sunniva Vee en av de fire som fikk bli med allikevel. Hun har vært på kor-audition tidligere, men forteller om en rekruttering annerledes enn hva hun er vant til:
– Hun hadde satt opp tider til hver person som skulle inn, og vi ble så tatt inn én etter én, forteller hun.
Viktig middel for flere enn bare studenter
Vee forteller også at hun synes det er viktig med foreninger i en slik periode. Selv har hun nylig flyttet fra Bergen og forteller at hun blant annet brukte det som et middel for å bli kjent med folk i Oslo.
– Bare det å være her og møte noen hjelper veldig på humøret, og man får også lettere for å studere, sier hun.
Selv om VoxVocal hovedsakelig anser seg selv som et studentkor, har korist Monika Borgan, selv aldri studert på OsloMet. Hun jobber som førskolelærer og er helt enig i at det er godt med et avbrekk fra en ellers hektisk barnehagehverdag:
– Jeg synes det er kjempedeilig å komme hit og bare synge, slappe av og få en pause fra alle tingene som vi må passe på hele dagen.