— Ingenting er sterkere enn å være på stedet historien utspilte seg
På den siste forestillingen av "Krigens skjebner" tar Ross Kolby oss med til tidlig førtitallet omkring Akershus festning, der utallige menneskers liv skulle endres for alltid.
På Akershus festning har skuespiller og kunstner, Ross Kolby, siden april 2019 gått vandreforestillingen "Krigens Skjebner".
Gjennom forestillingen følger publikum skuespilleren, kledd i tidsriktige trettitallsklær, rundt på festningen mens de får høre om de ulike historiske skjebnene som utspilte seg akkurat på det punktet de står.
— Ingenting er sterkere enn å være på stedet historien utspilte seg, sier Kolby.
Ville forhindre glemsel
Inspirasjonen til prosjektet kom da Kolby portretterte krigshelten Gunnar Sønsteby i 2011.
— Det var da jeg satt med Gunnar Sønsteby at interessen for andre verdenskrig utviklet seg til noe jeg ønsket å formidle, sier Kolby.
Han innså da at andre verdenskrig begynner å bli fjernt for dagens ungdom, og med fascistiske bølger som strømmer tilbake i Europeisk politikk mange steder, var han redd for at man skulle glemme utfallet slike poltiske holdninger en gang fikk.
Og ikke minst; hvor skjørbart demokratiet vårt er.
— Det er så viktig å ikke ta demokratiet for gitt, sier Kolby.
Kolbys mål med forestillingenene var å gjøre folk oppmerksom på hvordan enkelte politiske holdninger kan føre til så grufulle hendelser.
Han forteller at ungdommen i dag er langt mer påvirkelig enn vi tror, og at vi ofte ikke ser farene ved de ulike politiske holdningene som er på vei inn i Europa igjen.
— Hvis noen har enkle løsninger på kompliserte spørsmål, så skal man være litt på vakt, sier Kolby.
I tillegg til å være skuespiller, er Kolby forfatter og kunstmaler. Verkene hans debatterer ofte politiske og historiske temaer, både fra vår samtid og eldre historiske hendelser.
Med en personlig interesse for andre verdenskrig, og særlig Akershus festning med all sin krigshistorie, begynte han å lete frem historier fra festningen. Til slutt landet han på syv skjebner som skulle utgjøre forestillingen.
Fra forestilling til film
Ideen var originalt Kolbys, men forestillingen ble til gjennom et samarbeid med Forsvaret som eier festningen.
Dagens forsvarssjef Generalmajor Eirik Kristoffersen, og den tidligere forsvarssjefen Admiral Bruun Hansen, har begge vært med på vandringen.
Alt måtte stoppes under koronapandemien verste bølge. I juni åpnet Regjeringen igjen for arrangementer med femti mennesker, og det er den publikumsgrensen Kolby fortsatt holder.
Mens prosjektet ble satt på pause begynte han å arbeide med en tv-dokumentar av vandreforestillingen.
TV-dokumentaren som skal stå ferdig de kommende månedene, ble kjøpt av Forsvaret og skal brukes fra forsvarsmuseet, og som undervisningsmateriale.
Tilbakemeldingen fra publikum har vært fremragende helt siden de første forestillingene i april i fjor, og helt frem til denne siste vandreforestillingen 28. oktober.
Kolby forteller at det har kommet utrolig mange ulike mennesker. Alt fra gamle krigsveteraner, familier, eldre par, og mange skoleklasser.
— Det kan ikke være for mange som er med på å formidle at man kjenner igjen strømningene i politikken som var på trettitallet, og at det fort kan gjenta seg, sier Kolby.
Inntrykksfylt høstkveld
Journalen møtte publikummere Wenche Asmyhr og Eili Dahl Changezi på forestillingen.
De var begge to imponert over Kolbys ferdigheter, og overrasket over hvor sterk forestillingen faktisk ble.
Stemningen var helt spesiell på denne siste forestillingen, og den stjerneklare oktobernatten forsterket atmosfæren enda mer, ifølge Asmyhr.
— Jeg synes det var en utrolig sterk forestilling. Man får historien under huden på en annen måte enn når man leser når man vandrer på et sted der ting faktisk har skjedd, sier Dahl Changezi.
Begge er enige om at forestillingen gjorde langt større inntrykk enn forventet, og det takket være nærheten til historien.
Kolby forklarer at det gjør noe med folk når man vet at man står på brosteinen der tyske soldater ladet geværene for 78 år siden.
— Jeg håper skolene benytter seg mer av slike tilbud som er utendørs nå som det er vanskelig med undervisning inne på skolene, sier Asmyhr.
De konkluderer begge med at dette er den beste lærdommen om krigen for ungdommen, og at slike lærerike tilbud må benyttes mer i undervisningen.