Livskvalitetsrapport Unge scorer dårlig

– Det er en stor dag. Vi har nådd en milepæl i å sette livskvalitet høyere på dagsorden, forteller Øyvind Giæver som er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Rapporten kan leses i sin helhet hos SSB.

– Å ha oppmerksomhet på livskvalitet er viktig. Vi er et av landene som er på god vei, og blant annet Storbritannia, Tyskland og Island.

Helsedirektør Bjørn Guldvog forteller at New Zealand som første land i verden har lagt fram et well beaing budget. Videre lufter han et ønke om å se noe lignende i statsbudsjettet her i Norge.

– Vi er ikke helt der at vi har fått noe velferdsbudsjett på plass. Jeg regner med at vi har det om noen år, og i dag tar vi et viktig skritt mot det, sier Guldvog.

De som kjennetegnes med lav livskvalitet i rapporten.

• Personer med lavinntekt
• Arbeidsledige
• Personer med nedsatt funksjonsevne
• Personer med psykiske helseplager
• Personer med ikke-heteroseksuell identitet

De unge har det dårligere

I Norge svarer de fleste at de er tilfreds med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet, mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet. Et gjennomgående funn i rapporten er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre, skriver de i rapporten.

– Dette var en av de mer sjokkerende funnene i rapporten, sier Marius Fosse fra Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det som kan være grunnen er at eldre har bedre helse en før. De unge sin fremtidstro blir påvirket av det som skjer med miljøet og slike ting. Bruk av sosiale medier kan også ha utslag. De som bruker det er mindre fornøyde med livet, forteller han.

Der de unge ikke er like utilfreds er: fysisk helse, optimisme for framtiden, mestring og om man har givende sosiale relasjoner.

Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.

– Blant de med dårlig helse er det lav tilfredshet med livet. Blant de med god helse er det ikke tilsvarende mengde med god tilfredshet. De aller fleste med god helse har middels eller god tilfredshet med livet, forteller Karin Hamre Gram i SSB.

Høy inntekt gir høy livskvalitet. På alle subjektive indikatorer slår det positivt ut blant de med mye penger. De med lav inntekt har også lavest livskvalitet.

– 10 prosent av utvalget har svart at de plages med ensomhet. Av dem som er plaget med ensomhet har 62 prosent svart at de har lav tilfredshet med livet. Av andelen som svarer at de sjeldent eller aldri har godt kontakt med venner eller familie, svarer nærmere 50 prosent at de har lav tilfredshet, sier hun.

Ulik seksuell legning

Mari Trommald i Bufdir forteller at dette er første gang at man inkluderer data fra personer med ulik seksuell orientering.

– Jeg tror mange skjønner at det er vanskelig å inkludere god data fra denne folkegruppen. Noen kan lure på om det er problemer knyttet til levekår og ulik seksuell orientering. I vårt direktorat har vi lenge sett på folks holdninger til de med ulik seksuell orientering.

1 av 6 ville flyttet seg på bussen, om de visste at personen ved siden av dem var homofil. Dette synes Trommald er tankevekkende.

– Hva gjør det med dem som opplever disse holdningene, hver dag, hele tiden. Hvordan påvirker det deres livskvalitet. Vår bekymring har vært stor. Vi gleder oss til å kunne se resultatene, selv om vi har en bekymring. Vi håper at denne undersøkelsen utføres jevnlig, så vi kan følge med.

Blant de som skårer dårligst i rapporten er de med ikke-heteroseksuell identitet. Altså de som har oppgitt at de er homofile, lesbiske eller bifile.