Loven om fri rettshjelp skal endres

I NOU 2020 går rettshjelputvalget ut med en klar anbefaling om at rettshjelploven må endres. Utvalget skriver i sin rapport at det i 2017 kun var 9 % av den voksne befolkningen i Norge som fylte de økonomiske betingelsene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i 2020.

– En paradoksal ordning

Daglig leder i Jussbuss, Jonathan Leifsson de Lange, forteller at fri rettshjelp er ment til å være et velferdsgode som utjevner forskjeller.

– Når den ikke treffer de som samfunnet anser som svakere grupper, for eksempel uføretrygdede, så kan man kanskje ikke si at det er et velferdsgode som utjevner forskjeller.

De Lange mener at ordningen i dag ikke fungerer slik den opprinnelig var tiltenkt.

Rettshjelputvalget skriver:

– Rettshjelp uten behovsprøving gis først og fremst i saker om alvorlige inngrep fra det offentlige eller til ofre i spesielt alvorlige saker.

Daglig leder av Jussbuss kaller denne ordningen for paradoksal – den hjelper ikke de som trenger hjelp. Han kritiserer den nåværende ordningen, og sier at den tvinger folk med alvorlige rettsproblemer til å møte rettssystemet på bar bakke.

– De er avhengige av frivillige tiltak for å hevde sin rett. For eksempel Jussbuss som blir drevet av studenter. 

Kritisert av FNs menneskerettighetskomité

For å få fri rettshjelp igjennom staten kan man ikke tjene mer enn 246 000 kroner i året. Dette betyr at blant annet enslige utføre ikke oppfyller kravene, ettersom minsteytelsen overstiger denne grensen.

I dagen frirettshjelpordning har man skilt mellom de ikke behovsprøvde sakene, og de behovsprøvde sakene. I de behovsprøvde sakene tester man med inntektsgrense. Tjener du under inntektsgrensa, så har du krav på fri rettshjelp. Det var kun 9 % av den voksne befolkningen i 2017 som kvalifiserte til fri rettshjelp. Det er disse kravene FNs menneskerettighetskomité har kritisert.

Forslaget går ikke langt nok

I forslaget til NOU ønsker de at de som tjener under 1G (100 000 kr) skal betale 5 % i egenandel. Dette synes Jussbuss er et merkelig forslag.

– De går ikke langt nok. Det er en forbedring, men den gjør ikke nok for å ivareta de aller svakeste i samfunnet. Om du tjener under 1G, så har du ikke råd til egenandel.

De lange mener at forslaget er et steg i riktig retning, men at den ikke gjør at rettshjelp er tilgjenglig for hele befolkningen. I tillegg til egenandel og behovsprøvelse med 1G, vil også de indeksjusteres. Jussbuss skriver i en pressemelding at de krever at 50% av befolkningen skal ha tilgang på fri rettshjelp, mens utvalget kun foreslår 25%.

Jussbuss jobber med klienter som faller utenfor denne offentlige ordningen, forklarer de Lange. Han spår færre hendevelser til Jussbuss om forslaget blir vedtatt. Han understreker at Jussbuss har siden sin begynnelse på 1970-tallet ment at en offentlig ordning bør være så god, at ingen har behov for hjelp fra studenter.

Ønsker offentlig førstelinjetjeneste

I både Sverige og Danmark finnes det førstelinjerettshjelp som fungerer som hvor gratis og grunnleggende rådgivning blir gitt. I en stortingsmelding foreslo justisdepartementet i 1989-1990 flere endringer i rettshjelploven. Herav å gjennomføre forsøk med førstelinjetjeneste, offentlige rådgivningskontorer og lokale rettssentre. 

Oxford research skrev at prøveordningen hadde en effekt som gjør at det er nødvendig med et større prosjekt. I prosjektet fant de antydninger på at ordningen dekket særlige velferdsbehov, samtidig beskrev brukere at de hadde veldig gode erfaringer. Derfor mener jussbuss at dette er veien å gå.