– Sånn at de endelig kan få hvile
Historien som ikke skal gjenta seg. Prosjektet "Dead Care" minner oss om de mørke sidene av allmenhistorien.
29. oktober ble Anastasia Veprevas utstilling «Dead Care» åpnet på BOA (Billedkunstnerne i Oslo og Akershus). Den varer til 22. november.
Anastasia Vepreva er russisk kunstner som kommer fra Arkhangelsk og er nå bosatt i St. Petersburg. Hun er utdannet historiker og refererer til historisk hukommelse og for-og nåtidens politikk i sine kunstverk.
Ifølge presseteksten på BOA sin hjemmeside, møter vi de såkalte «dødsvaktene» eller Guardians of the Dead i den første delen av utstillingen. De er både mennesker og dyr. På seg har de første prototypene av gassmasker, som oppsto som et svar på massive angrep med sennepsgass. Tegningene er basert på bildene fra første verdenskrig.
– Anastasia jobber veldig politisk, ganske direkte rettet til russisk politikk og hvordan studenter i Russland ikke får lære om historien sin, blant annet om første verdenskrig, og blir fengslet når de søker opp informasjonen om de døde, forteller Hedda Grevle Ottesen, formidlingsansvarlig ved BOA.
I den andre delen av utstillingen ser vi en slags himmel, hvor de døde sover fredelig i sengene sine.
– Hun har laget sengene for de døde, de menneskene som ble bortført og drept eller henrettet. Det er også bilder av mennesker som ble drept, og hun har lagt dem inn i disse sengene sånn at de endelig kan få hvile. Gjennom prosjektet hennes sier hun at man ikke skal glemme de som er død, forklarer Ottesen.
Kunstneren bruker tynt silkepapir når hun skaper de grafiske tegningene. Ifølge henne, er dette en slags metafor for at hukommelsen vår er skjørere enn vi skulle tro.
– Vanligvis mangler vi sikre opplysninger om det som skjedde for så lenge siden. Vi får bare ta historiske opplysninger på tro, og denne troen kan lett spekuleres, spesielt av politiske formål. Derfor samler jeg historiske bilder i verkene mine. Det er en måte å gi disse bildene et eget selvstendig liv på, sier Vepreva i intervju til ELLE.
Kurator for utstillingen Glafira Severianova forteller at hun fikk lyst til å vise Anastasias verk i Oslo etter hennes utstilling som foregikk i Murmansk i 2017.
– Vi begynte å lage denne utstillingen for to år siden. Da visste vi ikke at pandemien skulle bryte ut. Utstillingen viste seg å være kjempeaktuell akkurat nå siden gassmasker og frykt for døden er sentralmotivet i utstillingen, sier hun.
Kunstneren selv fikk ikke reise til Oslo for åpningen på grunn av koronarestriksjoner og måtte derfor sende kunsten sin fra Russland.
– Det oppstod mange problemer knyttet til transport av verkene fordi vi måtte sende dem via post. Det er ikke så lett å sende kunst på en slik måte, men vi fikk det til. Hele utstillingen ble fraktet til Norge i to små esker, og det synes jeg er veldig interessant og uvanlig, sier Severianova.