Speltkrisa er over

– I Norge har vi vært uten spelt fra midten av april. Nå har vi sikra oss spelt fra leverandører frem til neste høst. sier Jan Tvinnereim, salgs og markedsdirektør hos Møllerens. 

Korn- og miljøprodusenten Møllerens sier speltmangelen blant annet skyldes dårlige avlinger. 

–  Det var en dårlig høst for spelt i fjor. Bøndene vi hadde avtale med hadde dårlige avlinger, så vi fikk ikke inn det melet vi trengte, sier Jan Tvinnereim.

Koronafast spelt og økt etterspørsel

Spelt har vært dyrket i Norden i mer enn 4500 år. I dag blir spelt hovedsakelig importert til Norge fra andre land i Europa. Korona gjorde det vanskelig å få speltmelet inn til Norge.

–  Over tusen tonn med spelt fra Italia ble stående fast, sier Jan Tvinnereim. 

I tillegg til at spelt ikke har blitt importert til Norge, har det vært vanskelig å få tak i nok korn, fordi det har vært en økning i etterspørselen etter spelt. 

– Spelt var noe nordmenn oppdaget først av alle, men nå har også andre land oppdaget det.  Det har blitt en større internasjonal etterspørsel, sier Jan Tvinnereim.

Et populært mel

Spelt fikk et oppsving i popularitet rundt tusenårs-skiftet. 

– Økologi og helse var megatrender og spelt passet inn i dette bildet, sier ernæringsfysiolog Torunn Nordbø, daglig leder for opplysningskontoret for brød og korn. 

Både havre, rug, bygg og hvete har vært tilgjengelige i hele perioden med speltmangel. Likevel har det i løpet av de siste månedene vist seg at spelt er attraktivt.

– For mange er spelt mildere for magen, det er tydelig at vi gikk tom for en vare som er populær, sier Jan Tvinnereim.

Ernæringsfysiolog Torunn Nordbø sier spelt tillegges flere positive helseegenskaper, men at lite er vitenskapelig dokumentert. 

– Spelt har et noe høyere innhold av vitaminer, mineraler og proteiner enn vanlig hvete, sier hun.