SSB: Unge har dårligere livskvalitet enn eldre

I mars forsket SSB på nordmenns livskvalitet. Undersøkelsen viste at de fleste nordmenn er tilfreds med livet, men det er store forskjeller innad i befolkningen. Gruppen mellom 18 og 24 år hadde lavest gjennomsnittsscore på spørsmål om sin opplevelse av tilfredstillhet i livet. 

Ny trend

Seniorrådgiver i SSB, Elisabeth Rønning, som selv har vært med å lage undersøkelsen, sier at de ikke vet nok om hvorfor de unge har dårligst livskvalitet.

– En stor undersøkelse om livskvalitet gjennomført av Folkehelseinstituttet i 2019 viser samme mønsteret, så det kan se ut som en ny trend. 

Rønning sier at tidligere undersøkelser de har gjort på dette feltet ikke har vist like klare tendenser, og at dette blir viktig å analysere nærmere. 

– De unge skiller seg heldigvis ikke negativt ut på alle områder om subjektiv livskvalitet, selv om de gjør det på spesielle områder slik som psykisk helse. 

Eldre opplever mindre stress

SSB hevder at en av årsakene til at eldre har bedre livskvalitet, kan være at de har mer tid og opplever mindre stress enn yngre som er i etableringsfasen. 

– Det er grunn til å tro at de fleste eldre har tryggere økonomi, nedbetalte boliglån og opplever mindre stress. I tillegg får også de eldre stadig bedre helse, samtidig som mange er godt etablert i parforhold, noe som i tidligere studier har vist seg å være positivt for livskvaliteten, opplyser Rønningen. 

Pensjonist Einar Hansson (72) tror at de eldre har bedre livskvalitet fordi de er mer avslappet til livet.

– Man stresser ikke over de små tingene. 

Interessert i ungdommen

I denne undersøkelsen var det kun voksne over 18 år som fikk delta, men Statistisk Sentralbyrå er interessert i å kartlegge ungdommenes livskvalitet. 

– Vi tror absolutt det ville vært interessant å undersøke livskvaliteten til ungdommen, men vi vet enda ikke når den neste store livskvalitetundersøkelsen skal gjennomføres og om yngre personer skal inkluderes i denne, sier seniorrådgiver Elisabeth Rønningen. 

SSB opplyser at underøkelsen ble gjennomført i mars 2020, og at den bør tolkes med forsiktighet da de inngripende smittervernstiltakene kan ha påvirket svarresultatene. Når det gjelder sammenlikningen mellom ulike grupper, er det derimot lite trolig at dette vil påvirke forskjellene mellom dem.