Informasjonen som falt mellom sprekkene
Ifølge en omfattende undersøkelse i regi av MiRA-Senteret kommer det frem at minoritetskvinner ikke får vesentlig informasjon fra de tradisjonelle informasjonskanalene. De henvender seg derfor til andre instanser for å få svar.
Koronapandemien har ført til at allerede sårbare grupper blir isolert og faller mellom sprekkene. MiRA-Senteret lanserte rapporten Sosial ulikhet i krisetider på Sentralen i Oslo som viser hvordan koronakrisen har rammet minoritetskvinner.
– Telefonene begynte å ringe. Det var kvinner som savnet informasjon, sier Fakhra Salimi leder ved MiRA-Senteret om dagen på kontoret dagen etter at Norge stengte ned.
Språklige lærdommer
Ordfører i Oslo Marianne Borgen er ikke overrasket over funnene i rapporten som viser at kvinner med minoritetsbakgrunn rammes hardt både økonomisk, helsemessig og i det generelle hverdagslivet.
–Når barnehager og skoler stenger, betyr det mye for kvinnens hverdag for det er fortsatt sånn at kvinner opplever å ha det største ansvaret for familielivet, sier Borgen under lanseringen av rapporten.
Borgen sier også at mediene har hatt et stort ansvar med å gi informasjon til befolkningen under koronakrisen. Hun skulle likevel ønske at de hadde informasjon på flere språk og at de hadde gått igjennom språket sitt.
– Hva betyr alle disse ordene som vi tar for gitt at alle skal forstå, spør hun salen på Sentralen i Oslo.
For informasjonen nådde ikke ut til alle. Flere slet med å forstå hva betydningen var bak ord som barn i sårbare familier og karantene.
Rammer ulikt
– Store sosiale forskjeller skaper sårbare samfunn, for kriser rammer ulikt, sier Borgen.
Også tilstede under lanseringen var prosjektkoordinator Sarah Iqbal. Hun sier at mange minoritetskvinner syntes informasjon om korona virket overveldende og at det var på et vanskelig språk som endret seg raskt. Iqbal hevder at disse kvinnene gikk glipp av mye informasjon som førte til usikkerhet og dermed isolering.
– Kanskje det aller viktigste når man står i en viruspandemi, er informasjon om viruset og hva som skjer rundt i samfunnet man er en del av, sier hun.
Iqbal sier at man må se utfordringene fra et minoritetsperspektiv hvor informasjonstilgangen påvirkes spesielt av lave digitale ferdigheter, språkbarrierer og at mange står uten et sosialt nettverk.
Enkle budskap og oversettelser
Avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet Øyvind Giæver sier til Journalen at de er kjent med at deler av innvandrerbefolkningen har hatt særskilte utfordringer under koronapandemien. Og at det har vært utfordrende å nå ut med god informasjon, blant annet som følge av mangelfull tilrettelegging av informasjon på aktuelle språk.
– Det er mye informasjon som er oversatt til ulike språk, men vi vet at ikke alle har like stor nytte av informasjon på nettsider, sier Giæver.
Om konsekvensene knyttet til manglende tilgang på informasjon sier han følgende.
– De negative konsekvensene kan være i form av liten etterlevelse av råd og anbefalinger og økt smitte i enkelte innvandrergrupper.
Giæver hevder likevel at ikke alt handler om informasjon.
– Det er også hvilke muligheter og forutsetninger man har for å kunne følge anbefalingene, som karantene og isolasjon når man bor trangt.
Helsedirektoratet sier de samarbeider med ulike organisasjoner og frivillige slik at de kan gjøre viktig informasjon tilgjengelig for større deler av befolkningen gjennom enkle budskap og oversettelser. De vil også målrette kommunikasjonstiltakene enda mer.
– Det kan godt være at vi i større grad bør ha et særlig fokus på de mest sårbare gruppene i innvandrerbefolkningen, der blant annet minoritetskvinnene utgjør en viktig gruppe, sier Giæver avslutningsvis