Utenomjordiske bortføringer på Kontraskjæret i Oslo

Til sammen har syv ulike kunstnere jobbet med utstillingen og laget ulike videoinstallasjoner. I utstillingen Abduction blir publikum tatt med på en visuell fortelling om det tapte og om forsvinning. Kunstnerne har utforsket sine ulike tolkninger av temaet. Utstillingen er en del av BOA in Public Space Program, som satser på kunst i det offentlige, og støttes av Bilfritt byliv. 

Tor-Finn Fitje har sammen med Thomas Anthony Hill laget kunstfilmen Ad Nauseam: Ab Ducted!, en av tre i serien Ad Nauseam, som skildrer et scenario der det ikke finnes noe mystikk eller tvil rundt hvordan, eller hvorvidt, romvesener bortfører mennesker. Paraplyprosjektet har vært arbeidet med i om lag halvannet år.

Filmen fortelles i form av ulike iscenesatte intervjuer og rekonstruksjoner, og kan minne om kriminalsaker fra bortføringer vi er vandt til å se i dag, særlig på amerikansk fjernsyn.

— Vi tenkte på disse filmene som motsats til det sannhetsparadigmet kulturen vår befinner seg i, hvilket kommer så tydelig frem i kunstfeltet - hvor alle fortolkninger av et kunstverk anses som “sanne”, sier Fitje. 

Fitje og Hill begynte å arbeide sammen allerede som 16-åringer, da de begynte å lage film sammen. Utdannelsen tok dem ulike veier, før de igjen opptok samarbeidet med filmen Hyphenic, som ble produsert til en utstilling på Moderna Museet i Stockholm.

 Fitje forteller Journalen at ettersom filmene består av svært lite egeninnspilt materiale har det vært lite vanskeligheter rundt pandemien. De har kunnet jobbe mye hjemmefra, og kun hatt en liten pause i prosjektet under den første smittebølgen. 

—  Likevel har situasjonen uunngåelig satt preg på en del av det kommende arbeidet vårt, utdyper Fitje.

Installasjonene er satt opp på idylliske Kontraskjæret i Oslo, der det daglig er mange forbipasserende. Noe som gjør det lett å tiltrekke seg publikum daglig, der forbipasserende kan stoppe og ta en titt. Fitje forteller at konseptet med gratisinstallasjoner så og si er normalen for kunstutstillinger i Norge, men at akkurat denne utstillingen skiller seg ut i og med at den står utendørs i et område med mye gjennomfart.  Det fjerner det presset mange publikumere føler i en gallerisammenheng. 

—  Jeg blir ofte demotivert av tanken på at man lager kunst primært for andre kunstnere og kunstinteresserte, så for meg har dette har vært et stort steg i riktig retning, sier Fitje. 

Kurator Glafira Severianova, initiativtager bak utstillingen, forteller at kunsten i utstillingen er ment å stille spørsmål, ikke gi svar. 

— Utstillingen stiller viktige spørsmål om hva som blir stjålet\bortført fra livene våre, sier Severianova.

Publikum kan tolke selv hva de opplever som stjålet og bortført fra livene sine, og utstillingen blir som en liten og uventet tenkepause i hverdagen, der man plutselig treffer på den midt i byen, forteller hun videre.

Kunsterne har mange ulike utrykk og tolkninger av temaet Abduction eller bortføring.

— Jeg tenker at i Amilcar Packers film, der han selv er hovedperson, blir selve bortførelsen presentert direkte: en naken mann i en lastebil, sier Severianova.

— Det er et radikalt eksperiment å vise videokunst utendørs på årets kaldeste tid. Vi håper lysene fungerer som fyrtårn for positiv stimuli, og kan bli et sted for refleksjon for alle Oslos innbyggere, avslutter hun.