Hundeloven skal endres
29. oktober meldte Landsbruks- og matdepartementet at de har startet arbeidet med endring av hundeloven. Endringen skal sikre bedre dyrevelferd og hundeeieres rettssikkerhet.
Loven om hundehold ble vedtatt i 2003 og trådte i kraft januar, 2004. Den såkalte hundeloven har til formål å regulere sider ved hundehold som har et sikkerhets- eller miljøaspekt. Allerede i 2004 fikk loven kritikk fra flere hold. Problematikken lå ved at rettsvernet av hund og hundeeierne var for svakt.
Av et skriv fra Landbruks- og matdepartementet datert 29. oktober melder departementet at de nå har satt i gang arbeidet med et endringsforslag som vil sendes til høring i Stortinget våren 2021. Departementet opplyser videre at de tar sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget våren 2022.
– Med en lovendring ønsker vi å legge til rette for et forsvarlig hundehold, som gir stor nytte for samfunnet og enkeltmennesker, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i skrivet.
Engasjement for lovendring
I nyheten fra departementet kommer det frem at innspill utenfra har blitt lagt til grunn for arbeidet med endringsforslaget. Under gjennomgangen av loven om hundehold holdt departementet et innspillsmøte hvor inviterte sendte inn skriftlige innspill. Det kom totalt inn 360 innspill som ble lest og vurdert. En av organisasjonene som har engasjert seg i dette arbeidet er NOAH.
NOAH jobber for dyrs rettigheter, og har i dag over 13.000 medlemmer i Norge. De fikk i 2017 gjennomslag i justiskomiteen for at hundeloven bør endres. Da begynte Justisdepartementet å evaluere loven, og i 2019 ble ansvaret flyttet over til Landbruks- og matdepartementet.
Stor underskriftskampanje
NOAH har den siste tiden hatt en underskriftkampanje som endte med over 50.000 underskrifter. Underskriftkampanjen krevde en ny hundelov som baseres på kunnskap og hensyn til dyr. NOAH trekker frem hva som skjedde med hunden Bob, som ble dømt til døden av Høyesterett i 2015.
– Det er stort engasjement rundt denne saken. Vi har fått inn over 50.000 underskrifter og vi har relansert kampanjen på våre hjemmesider. Vi begynte i forbindelse med Bob-saken, som vekket veldig mange og fikk i gang et stort engasjement. Dette fikk mange til å huske flere av disse urimelige sakene, og vi vet det fortsatt dukker opp saker og det ringer flere fortvilte hundeeiere til oss som ikke ender opp med å komme ut til media da man vet hvordan saken risikerer å ende, sier Siri Martinsen, pressekontakt i NOAH.
De mener loven som den er i dag gir større mulighet til å dømme hunder til å må avlives enn hva som er forsvarlig. Videre mener NOAH at loven ikke er bygget på hundefaglig kompetanse.
– Vi er jo selvfølgelig glade for at Landbruks- og matdepartementet gir klar beskjed om at de vil, og ser behovet for at hund og hundeeiere trenger bedre rettsvern og at loven trenger endring for mer kunnskap om hund, sier Siri Martinsen.
NOAH krever derfor endring i ordlyden og definisjoner av ulike begreper. Bakgrunnen for dette er at hvis det ikke er presisert i forarbeider eller i selve loven hvordan ordlyden skal tolkes. Slik loven er i dag vil den ofte tolkes svært vidt, noe som kan føre til et uforutsigbart rettsvern.
Klare definisjoner
Videre lister departementet opp en rekke punkter i den gjeldende hundeloven som skal arbeides med. Et av disse er nettop NOAHs krav om presisering av ordlyden og definisjon av ulike begreper. Ved denne gjennomføringen vil det tydeliggjøre rettstilstanden, noe som gjør det enklere for politiet å bruke hjemlene på en hensiktsmessig måte. Et annet punkt er å sikre tilstrekkelig lik praktisering av forskriftshjemlene i hele landet. Dette vil føre til en sikrere og lik tolkning av loven i hele Norge.
I tillegg ønsker departementet å utarbeide en veileder til loven. Dette vil tydeliggjøre innholdet i de ulike bestemmelsene, noe som igjen vil bidra til en bedre etterlevelse og en mer enhetlig praktisering av bestemmelsene.
En delseier
Siri Martinsen opplyser videre at arbeidet ikke vil stoppe før loven er vedtatt.
– Dette er jo en delseier, men det har også tatt lang tid, det har jo tatt flere år allerede. Så når man ser et tidsperspektivet til 2022 er det jo problematisk at det tar så lang tid når dagens lov tar livet av hunder uten grunnlag. Dette burde være et signal til politiet om at regjeringen går inn for en lovendring og at de må se på sin praksis i mellomtiden, poengterer Martinsen.
– Vi har allerede sendt inn mange faglige innspill. Først til Justisdepartementet, så Landbruksdepartementet og vi vil fortsette å følge prosessen veldig tett og svare på høringen som kommer. Vi vil rett og slett fortsette å sende inn innspill og informasjon til departementet når det er relevant. Fortsette å samle inn underskrifter for å vise at engasjementet er stort og fortsette å belyse saker, avslutter Martinsen.
Utover loven om hundehold fra 2004, reguleres hundehold til en viss utstrekning av dyrevernloven, husdyrloven, granneloven og husleieloven.