Internasjonal dag mot forbrytelser mot journalister
2. november er FNs markering for å bekjempe at journalistovergrep og -drap skal gå ustraffet.
I en undersøkelse gjort av UNESCO kom det frem at i årene 1993 til 2018 ble omkring 1360 journalister drept.
Journalistikken beskrives som et samfunnsoppdrag, og spiller en viktig rolle for informasjonsstrømmen i verden. Mange journalister jobber med å avsløre viktige saker til publikum, som for eksempel maktmisbruk og ukulturer. Et angrep på journalisten er et angrep på ytringsfriheten.
For høye tall
I 9 av 10 drapstilfeller går gjerningsmannen fri. På UNESCOs hjemmeside står det at straffefriheten kun medfører mer drap, og er en bivirkning av et sammenbrudd i det juridiske systemet.
I en nyere undersøkelse utført av UNESCO kommer det frem at digital sikkerhet er et voksende problem for journalister. Særlig kvinnelige journalister står i fare for å oppleve overvåkning, hacking og netthets.
Tallene fra undersøkelsen viser også at 93% av de drepte er menn, og at 92% er lokale mord. Afghanistan og Mexico er blant de landene med høyest dødstall.
Generaldirektørens melding
2. november 2013 ble to franske journalister drept etter å ha intervjuet en politisk leder i Mali. Samme dato vedtok FNs generalforsamling at dagen skulle være en markering for å holde de som begår forbrytelser mot journalister ansvarlige.
– En av journalistens viktigste roller er å få frem sannheten, sier UNESCOs generaldirektør Audrey Azoulay om markeringen.
Generaldirektøren ga i dag ut en melding i anledning FNs internasjonale dag for bekjempelse av straffefrihet for overgrep mot journalister. I meldingen skriver hun om hvordan den pågående koronapandemien har blitt en ny fare for mediaarbeidere rundt om i verden, men også at 2019 hadde de laveste dødstallene på ett tiår.
– På denne dagen oppfordrer jeg alle til å delta i kampanjen, og til alle medlemsstater og internasjonale og ikke-statlige organisasjoner å slå seg sammen for å garantere journalistenes sikkerhet og utrydde straffrihet, skriver generaldirektøren.
– Bare ved å etterforske og tiltale forbrytelser mot mediefolk kan vi garantere tilgang til informasjon og ytringsfrihet, avslutter generaldirektøren meldingen med.
FNs arbeid
Artikkel 19 i menneskerettighetserklæringen gir journalister rett til menings- og ytringsfrihet. Artikkelen omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger gjennom ethvert meddelelsesmiddel. Når journalistangrep går ustraffet, er det en svikt i sikkerhets- og rettssystemer for alle.
I 2006 kom FNs sikkerhetsråd med en resolusjon, som er en felles handlingsorientert tilnærming for sikkerheten til journalister i væpnede konflikter. I 2012 vedtok FN en handlingsplan, som UNESCO har ansvar for å gjennomføre.
Dommere og påtalemyndigheter har en viktig rolle å spille for å fremme raske og effektive straffesaker mot de som angriper journalister. UNESCO har i dag utdannet nesten 17 000 rettsoperatører, i blant annet spørsmål om straffrihet. Videre har de utviklet retningslinjer i samarbeid med IAP (International Association of Prosecutors) for å bistå påtalemyndigheter i etterforskning av forbrytelser og angrep mot journalister.