– Loven er i ferd med å bli utdatert

Mange bedrifter har grunnet smittesituasjonen kommet med sterke oppfordringer om kontaktløs betaling eller «tæpping». Andre har gått et steg lenger og nekter å ta imot kontanter. Selv om det er en lovpålagt rett, er det få som får konsekvenser. Norges Bank ønsker en avklaring.

En lovpålagt rettighet

Tvunget betalingsmiddel, altså norske kontanter utsendt fra Norges Bank, er skrevet ned som en rett i både sentralbankloven og finansloven. Flere bedrifter nekter nå å ta imot kontanter, grunnet smittevern. Vitus Apotek måtte endre praksisen etter kritikk. Tolkningen av lovene gir muligheten til å fravike fra dette kravet, og det finnes smutthull. De nøyaktige smuttehullene er fortsatt noe omstridt.

Norges Bank erkjenner dette og har sendt brev til Finansdepartamentet om å gjøre loven tydeligere. Så langt har det ikke kommet noen endringer. NorgesGruppen er en av flere aktører som har oppfordret til kontaktløs betaling. Kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen skriver:

– Våre butikker tar imot kontanter, men vi oppfordrer i størst mulig grad kundene til å bruke kort/kontaktløs betaling (tæpping) for å minimere berøringer og smitterisiko. Vi ser at de aller fleste følger denne anmodningen, og at de selv også ønsker det.

Liten risiko for smitte

Selv om mange er bekymret for smitte igjennom kontantbruk, sier FHI via kmmunikasjonsrådgiver Erik Bull-Valen, at det er liten sannsynlighet for å bli smittet. De sier at det ikke er stor forskjell mellom kort med pinkode og kontantbruk. Det er heller ikke dokumentert særlig til smitte blant butikkansatte i dagligvarehandelen som må håndtere kontanter daglig.

Norges Bank har hatt kontakt med FHI og har ikke sendt ut noen nye retningslinjer på kontantbruk, forteller presseansvarlig Bård Ove Molberg over epost. Dette er grunnet lav risiko for smitte. Men også FHI oppfordrer til kontaktløs betaling. 

Norges Bank understreker at det ifølge sentralbankloven § 3-5 (1), så er norske sedler og mynter det som kalles «tvungent betalingsmiddel» i Norge. Videre sier finansavtaleloven § 38 at forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Med andre ord har forbrukeren som oftest rett til å benytte seg av kontanter.

Mange forventer å kunne bruke kontanter

Bjørn Næss, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening sier det er viktig at bedrifter følger loven, men at han samtidig er forståelsesfull for at noen av ulike grunner ikke ønsker å ta imot kontanter. Han innrømmer at loven kan virke til å ha blitt noe utdatert, men sier samtidig at kontanter er viktig for mange.

På spørsmål om hva slags råd de har gitt angående kontantbetaling, forteller Næss at de har rådet medlemmene om å oppfordre til tæpping. Han forteller om en undersøkelse de gjorde for et år siden, altså før pandemien kom til Norge. Der svarte 38% at de forventer å kunne betale med kontanter i butikk.

– Det må vi ha respekt for, og tilrettelegge for.

Han forklarer videre at det har blitt vanskeligere å håndtere penger for bedrifter de siste årene, da det er færre banker noe som gjør det å sette inn penger vanskelig.

– Mange ønsker nok å flytte alt over til elektroniske betalingsformer, men de må ta imot kontanter uansett.

Næss har respekt for loven om kontantbruk, men at i og med andelen av betalinger i kontant er synkende, så tror han at loven kan stå i fare for å bli utdatert.

– Loven dør nok litt ut av seg selv over tid, men vi har ikke noen ambisjon om å endre den.

Etterlyser klarhet

Norges Bank etterlyser klarhet i rekkevidden av loven, og at det bør knyttes klarere sanksjonsmuligheter til påbudet. De tror ikke at kontantene kommer til å dø ut med det første, til tross for at færre benytter seg av dem.

– De siste årene har kontantbetalinger utgjort i underkant av 10% av antall betalinger i situasjoner der det er mulig å betale med kontanter, nå er andelen nede i 3-4%.

Norges Bank forteller at kontanter fortsatt er viktig i samfunnet.

– Kontanter understøtter tilliten til bankkontopenger. For eksempel kan kontanter brukes uavhengig av tredjeparter eller elektroniske systemer, og de utgjør derfor en sentral del av beredskapen dersom elektroniske systemer skulle svikte.