Mener koronaviruset har økt forståelsen for medienes rolle

«Fake news» og kildekritikk har i løpet av de siste årene blitt svært aktuelle begreper. Særlig har det vært uttrykt bekmring rundt unge mennesker og hvor de henter sine nyheter fra. Facebook, YouTube og Twitter er eksempler på plattformer som har vært i søkelyset når det gjelder denne problematikken.

I tillegg har framveksten av alternative medier spilt en rolle i dette. Hjemme i Norge har blant annet Document og Resett markert seg som kritiske til de tradisjonelle og etablerte mediene. Resultatet har vært at folk leser ulike versjoner av de samme nyhetene, og dermed har forskjellige forklaringer på det som skjer rundt om i verden.

I 2017 gikk VG, Dagbladet og NRK sammen for å danne nettstedet Faktisk.no. Her skulle det offentlige ordskiftet faktasjekkes, og falske nyheter skulle bli avdekket.

Koronapandemien og medienes rolle

Spørsmål rundt hva som er sant og ikke har også vært diskutert når det gjelder koronaviruset som kom til Norge i mars. Usikkerheten og uvitenheten rundt noe som ingen før hadde opplevd var stor, og mediene fikk en krevende oppgave med å formidle nyheter om pandemien.

Denne oppgaven mener direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, at de redaktørstyrte mediehusene har taklet på en god måte.

– Det å ha redaktørstyrte medier som er til å stole på, som gir sannferdig informasjon, som stiller kritiske spørsmål og lar ulike oppfatninger komme fram, er helt avgjørende i en krisesituasjon. Jeg tror koronapandemien har gjort at enda flere har fått øynene opp for medienes viktige rolle, sier hun.

Både tillitsbarometeret fra Arendalsuka og rapporter fra Medietilsynet selv viser at nordmenn stoler på de etablerte mediene og det de formidler.

– At folk har tillit til redaktørstyrte medier er viktig for at mediene skal kunne fylle sin viktige samfunnsrolle, som er å formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. I en situasjon som den vi står i nå under koronapandemien, er tydelig, pålitelig og hyppig informasjon avgjørende for oss alle, forteller Velsand.

Liten tillit til sosiale medier

Samtidig viser de samme rapportene at Norges befolkning er svært kritiske til det de finner på sosiale medier. Den landsomfattende undersøkelsen fra Arendalsuka viser at kun 14 prosent svarte fra seks til ti når de ble bedt om å plassere tilliten sin til sosiale medier på en skala fra 1 til 10.

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Hun mener nordmenn forstår hvorfor de bør ta innhold på sosiale medier med en klype salt.

– På sosiale medier, for eksempel Facebook, YouTube eller Instagram, er det en blanding av all slags informasjon. Det kan være fra Aftenposten eller New York Times, eller fra onkelen din som sitter og spekulerer. I tillegg finnes det innhold fra reklame og interesseorganisasjoner, og alt dette blir utsatt for varierende grader av faktasjekk, sier Kalsnes.

Hun mener at vi bør være kritisk til de vi finner på disse plattformene.

– En bør ha et ekstra skjerpet og kritisk blikk til det som kommer i nyhetsstrømmen på sosiale medier. I norske redaktørstyrte medier jobber de etter vær varsom-plakaten, og det stilles krav til vurderingen av informasjon. Slike krav stilles ikke nødvendigvis til en influencer, forteller Kalsnes.

Ikke bare et problem blant de unge

Også andre har vanskeligheter med å skille mellom sannhet og usannhet i det som av mange kan oppfattes som et overveldende nyhetsbilde. Flere eldre mennesker er heller ikke særlig trent i denne øvelsen.

– De som er mest kildekritiske er middelaldrende menn, mens de som sliter mest med dette faktisk er godt voksne og eldre mennesker. Dette skyldes nok i stor grad at de ikke kan de digitale teknikkene. Da er det lettere å bli lurt, sier Kalsnes.

Vanskelig å stille krav til det som legges ut

Dersom faktasjekkingen og rutinene rundt nyhetsproduksjonen i redaktørstyrte medier er hovedgrunnen til at de opplever høy tillit, er mulighetene gode for at det forblir slik.

Kalsnes tror det er vanskelig å sette de samme begrensningene for sosiale medier.

– Det er nok veldig vanskelig. Det kommer an på hva folk faktisk deler, og hva de ulike plattformene vil tillate selv. Foreløpig så gjør facebook og Twitter noen grep for å redusere spredningen av desinformasjon i strømmen deres. Det sammarbeides også med faktasjekk-organisasjoner, sier hun.

Senest i natt valgte Twitter å flagge en melding fra USAs president Donald Trump. Der hevdet han at det demokratiske partiet forsøkte å «stjele» det amerikanske valget.

Mener de etablerte mediene har vært avgjørende

Mari Velsand i Medietilsynet tror norske medier har vært svært viktige for hvordan vi som nasjon har taklet koronakrisen.

– En viktig forutsetning i denne situasjonen er at vi har medier som allerede har stor tillit i befolkningen. Dersom man ikke har tillit i normale tider, er det vanskelig å skape det under en krise. Undersøkelser Medietilsynet har gjort viser heldigvis at norske redaktørstyrte medier har tillit i befolkningen, forteller hun.

Velsand framhever hvordan medienes rolle i samfunnet har blitt belyst etter at viruset inntraff.

– De kritiske spørsmålene må jo stilles. I dette bildet spiller de redaktørstyrte mediene en svært viktig rolle. I en krisesituasjon er informasjonsbehovet voldsomt, samtidig som falske nyheter og desinformasjon sprer seg lett, og da særlig i sosiale medier. Algoritmene der øker faren for å få mer av det samme, og dermed er det også en fare for å gå glipp av viktige nyheter, forteller hun.

Bente Kalsnes tror også dette har vært viktig, men trekker også frem andre aktører som er avhengige av tillit under slike omstendigheter.

– Jeg tenker at andre ting også spiller inn. Vi har institusjoner som gjør en god jobb, og som vi har tillit til. Alt fra folkehelseinstituttet, helsedirektoratet, regjeringen og stortinget, til mediene. Mange instanser spiller inn. Vårt syn på mediene er bare en del av den pakken og det maskineriet. Hadde vi hatt lav tillit til mediene og myndighetene, så ville nok dette sett annerledes ut, sier Kalsnes.