Regjeringen vil øke satsingen på datasenternæringen

I en pressemelding har regjeringen slått fast at de vil satse ytterligere på datasenternæringen. De håper at innen 2030 så vil denne industrien bidra med over 30 milliarder kroner i økt brutto nasjonalprodukt. De nevner også at Norge har gode forutsetninger for å tiltrekke seg internasjonale aktører basert på de godene som kan tilbys her.

Hva er et datasenter?

Et datasenter kan sees på som en «serverfarm». Det er et rom fylt med servere hvor informasjon mottas, lagres og sendes. Når noe lastes opp i «clouden», så havner det i et av disse datasentrene. De fleste som driver med datasenter, leier bare ut plass til bedrifter som vedlikeholder sine egne servere. Men noen tilbyr også full service, hvor alt av oppsett og vedlikehold er gjort av datasenterfirmaet. De som vi har vært i kontakt med beskriver det litt som å leie ut en leilighet. Du står for plassen, så fyller opp de som leier den med hva de vil.

Hva gjør Norge attraktivt?

For å drive datasenter, så kreves det mye strøm. Strøm er faktisk den største utgiften til bedrifter innen næringa. Og i Norge har vil tilgang til billig fornybar strøm. I regjeringens pressemelding sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland at:

- God tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser, god fiberinfrastruktur, kaldt klima og stabile rammebetingelser gjør at vi kan tiltrekke oss globale datasentre

Regjeringens satsing

Journalen har vært i kontakt med kommunal og moderniseringsdepartementet vi e-post og har fått svar på en rekke spørsmål angående regjeringens satsing fra statssekretær Paul Chaffey.

- Hvilke insentiver skal man gi bransjen slik at den kan vokse?

- Som en del av arbeidet med datasenterstrategien fra 2018 ble det innført tiltak for å legge til rette for vekst i bransjen, blant annet redusert el-avgift og statlige tilskudd for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet. I arbeidet med en oppdatert datasenterstrategi vil vi se på hvilke andre mulige tiltak som kan innføres for å legge til rette for ytterligere vekst fremover. Dette kan være å legge til rette for ytterligere kompetanseutvikling, tiltak for å styrke norske datasentres klimastrategi og felles markedsføring internasjonalt for å tiltrekke utenlandske aktører.

- Hva er skatteforholdene til denne næringen?

- I datasenterstrategien fra 2018 er gode rammebetingelser i skatte- og avgiftspolitikken omtalt under punkt 7.3. Det handler blant annet om at regjeringen har redusert satsen i elavgiften for levering av kraft til store datasentre for å gjøre Norge til en attraktiv datasenternasjon. Satsen for redusert elavgift, som blant annet datasenter med uttak over 0,5 MW har rett på, er på 0,505 øre per kWh i 2020 og er foreslått til 0,532 øre per kWh i 2021.

- Hva må gjøres i sammenheng med kraft hvis denne satsingen er vellykket og vi ser en stor økning i datasentre framover? Må man begynne å handle kraft fra andre land, eller må det koordineres med utbygging av norsk kraftproduksjon?

- Norge er nettoeksportør av fornybar kraft i et normalår. Flere analyser tyder på at dette vil fortsette i overskuelig fremtid, og at norske kraftpriser dermed forblir blant de aller laveste i Europa. Dette reflekteres i lave energikostnader for norsk industri og næringsliv, sammenliknet med andre land. Norge og de andre nordiske landene er tett integrert i et felles kraftmarked, både fysisk og finansielt. Samspillet mellom den regulerbare vannkraften og den øvrige nordiske kraftforsyningen bidrar til å opprettholde en sterk forsyningssikkerhet til en relativt lav kostnad. Det norske kraftmarkedet tilknyttes også i økende grad det europeiske kraftmarkedet.