– Vi trenger flere studenter!

I kattehuset til Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus kan man finne alt fra fem til 30 katter av gangen. Kommer du på besøk vil du bli møtt av den lille gruppen som er godt sosialiserte og adopsjonsklare, uavhengig av bakgrunn. I huset er det kattene som regjerer, og alt går på deres premisser. Utegården er stor, og det er leker og klatrestativ i alle rom, mens vinduspostene blir brukt som stasjoner for fugletitting.

– Vi har veldig mange forskjellige katter, med veldig mange forskjellige behover, forteller fosterhjemsansvarlig for katt, Sabina Johansen.

Selv jobbet hun med Dyrebeskyttelsen i Rogaland før hun flyttet til Oslo. Der var hun blant de som jobbet spesifikt med de ville kattene, som gjerne har vokst opp uten noen former for menneskekontakt. 

Trenger forskjellige fosterhjem

Johansen forteller at når kattene adopteres ut, ønskes det at de kommer til hjem med gode utemuligheter, om det så er en stor kattegård eller muligheten til å gå fritt ute. Derfor legger hun ikke skjul på at de fleste som bor i Oslo ikke kan være et for-alltid hjem, men at flere har fått øynene opp for å kunne være et midlertidig sosialiseringshjem – et fosterhjem.

– Det er en stor jobb å plukke, og det blir veldig individuelt etter hva katten trenger. I dag har vi over 100 på venteliste for å kunne bli fosterhjem, forteller hun.

Intervjuet foregår inne på kattehusets stillerom, hvor to av Dyrebeskyttelsens nykommere venner seg til lukter og lyder; en blågrå og hvit jente, og en bruntigret gutt, to katter som også viser hvor stort spenn det er i behovene til kattene. Der den lille jente-pusen er sosial, og kontaktsøkende, ønsker ikke hennes bur-nabo noe med mennesker å gjøre – ikke enda, ihvertfall.

– Det er jo det jobben til fosterhjemmene er, lage rutiner, sosialisere, og vise kattene at det ikke er skummelt. For å si det sånn, å være fosterhjem skal ikke være noe mer krevende enn å eie en katt helt selv, forteller Johansen, mens det dukker opp en rød-hvit katt i kattegården utenfor vinduet bak henne.

Likevel legger hun ikke skjul på at det en krevende jobb å velge fosterhjem, da det finnes mange forskjellige fosterhjem, og mange forskjellige katter – med enda flere forskjellige behov.

– I teorien kan alle være fosterhjem, men det går som sagt veldig på behov. Noe vi setter veldig pris på, er studenter. De er gjerne en god del hjemme om dagen, spesielt nå, og de har kanskje ikke de største leilighetene. Derfor har vi satt veldig pris på studentene som ønsker å være fosterhjem for de kattene som ikke nødvendigvis takler separasjon så godt.

Plasserer gjerne med andre dyr

Johansen startet selv som fosterhjem for en katt hun senere adoptere, og kjenner godt til det hun kaller fosterhjemsfella. Hun forteller at det kan være tøft for forsterhjemmene når den første katten flytter, men at det går seg til etterhvert som de kan ha flere fosterkatter innom. Likevel legger hun ikke skjul på at det tas et stort hensyn til menneskene som melder interesse for å være fosterhjem.

– Det hender ofte, hvis det er barnefamilier spesielt, at vi ser etter de som har et dyr fra før. Dersom de har en trygg katt fra før, vil det være helt perfekt for en engstelig kattunge, for eksempel.

Også hunder blir verdsatt som potensielle kamerater til kattene, spesielt hvis det er katter som er vandt med hund fra før. 

– Vi ser virkelig etter alt og alle når det kommer til fosterhjem. Alle er kvalifiserte, på hver sin måte.