Støttemarkering for Julian Assange

Rundt 50 mennesker trosset regnværet og samlet seg på Eidsvolls plass for å vise sin støtte til Julian Assange. Han sitter for øyeblikket i Belmarsh fengsel i England og risikerer å bli utlevert til USA.

Det ble ikke vist nåde ifra talerstolen, og hard kritikk ble rettet mot både USA og Storbritannia da professor i rettsvitenskap ved UiO, Mads Andenæs, talte i Julian Assanges favør. Andenæs la fram at flere FN-organer, slik som FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, har konkludert med at Assange er utsatt for krenkelser av sin ytringsfrihet og at behandlingen av han er et brudd på folkets rett til informasjon.

Wikileaks-grunnlegger

Assange, som er mest kjent for sin rolle som WikiLeaks-grunnlegger, er beordret utlevert for spionasje. Amerikanske myndigheter mener han har satt liv i fare på grunn av informasjonen han har publisert, mens motstanderne av denne tiltalen mener han har rettet et lys mot amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten og burde være beskyttet av ytringsfriheten.

Leder for varslerutvalget i Norsk PEN, Rune Ottosen, var en av talerne på støttemarkeringen. Han trakk en sammenheng mellom rettsprosessen mot Assange, og hva han kalte for «President Trumps korstog mot journalister».

– Tidligere president Barack Obamas advokater sa Assange ikke kunne stilles for retten uten å samtidig tiltale The New York Times for deres samarbeid med WikiLeaks, men president Trump reverserte denne beslutningen og valgte å starte rettsprosessen i 2017, sa Ottosen fra talerstolen.

Kan få ringvirkninger

Ottosen hevder dette er et angrep på presse- og ytringsfriheten, og kan ha konsekvenser for journalister fra hele verden.

– Man skal ikke straffes for å avdekke det som uomtvistelig er sant. Hvis en som er australsk statsborger skal tiltales i en amerikansk domstol for noe han har publisert utenfor USA, da er vilkårene for kritisk journalistikk i verden blitt veldig dårlig, sier han.

Han legger til at dette vil få ringvirkninger for det journalistiske yrket verden rundt om Assange skulle bli dømt og utlevert.

– Hvem vil tørre å komme med denne type avsløringer framover hvis du risikerer 175 års fengsel?

Ikke straffbart

Andenæs sier at selv om Assange har publisert hemmelige dokumenter så har han ikke gjort noe straffbart, og stiller seg bak at dette ville være et grovt brudd på ytringsfriheten.

– Dette var informasjon som naturligvis disse landene prøvde å holde hemmelig, men det er ikke noe av det som gjør dette straffbart. Så de prøver å finne andre konkrete holdepunkter for å dømme han for spionasje, men det er meget anstrengt og det ville være et slag mot rettsstaten og et slag mot ytringsfriheten om han skulle bli utlevert til USA, og naturligvis om han etterpå skulle bli dømt der.

Han legger til at det å offentliggjøre informasjon ikke kan anses som spionasje verken etter norsk lov eller amerikansk, og at han er redd denne saken kan ende opp med å stå som en presedens for lignende fremtidige saker.

Dommen til Julian Assange faller på den 4. januar neste år.