Vil legge ned kunstverket ved Rådhuset
Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge har samlet signaturer og sendt brev til kommunen for å legge ned kunstverket på Rosenkrantz gate.
– Vi viser til det såkalte kunstverket av Gelawesh Waledkhani som henger på Rosenkrantz Gate i Oslo, begynner pressemeldingen fra Den tyrkiske foreningen.
– Personen det siteres fra og skrives om, Abdullah Öcalan, er grunnleggeren og lederen av terrororganisasjonen PKK. Dette er en organisasjon som står bak flere alvorlige terrorangrep både i og utenfor Tyrkias grenser, skriver foreningen på pressemeldingen.
Nå vil de ha kunstverket fjernet.
– Dette er kunst
– Dette verket er kunst, det er vår faglige vurdering med 20 års erfaring som kurator i feltet. Verket er laget av en skolert kunstner og er i vår vurdering av høy kunstnerisk kvalitet, skriver Vibeke Christensen, daglig lederen til Kunstbyrået Mesén, på e-post til Journalen. Kulturbyrået står som eieren av prosjektet.
Oslo kommune har støttet prosjektet, og Kjersti Tubaas jobber som kommuniskasjonssjef i Kulturetaten Oslo kommune. Hun skriver i en e-post at kulturetaten at de i sin vurdering og innstilling har lagt vekt på at tiltaket er åpent og publikumsrettet, og at profesjonelle kunstnere medvirker.
Det anser det for å være et interessant prosjekt som setter fokus på viktige og utfordrende temaer som opphav, etnisitet, klasse og identitet.
– Gelawesh Waledkhani, kunstneren som for tiden stiller ut verket «Rojava: The Women’s Revolution», er en profesjonell kunstner utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo og har tidligere stilt ut både på Høstutstillingen, Akershus Kunstsenter og OSLO Contemporary. Som kunstner har Waledkhani med seg et høyst personlig blikk på utsatte gruppers kamp for frihet og likeverd, forklarer Tubaas.
Ytringsfrihet
Både kulturetaten og kulturbyrået peker på at kunsteren må få mulighet til å utrykke seg på en fritt måte.
– I Norge har vi ytringsfrihet og den kan kunstnere bruke når de lager kunst på denne veggen. Selv om vi aldri kommer til å bli enige med alle om dette kunstverket, kan vi alle ytre oss om det, uten å være redd for forfølgelse, sensur eller straff. Så lenge vi holder oss innenfor loven, selvsagt, sier Christensen.
Hun forteller videre at ytringsfriheten er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati.
– Kulturetaten mener det er viktig å vise kunst som skaper debatt og at vi i Norge og Oslo skal ha stor takhøyde for ulike kunstneriske ytringer, så lenge disse er innenfor norsk lov, forteller kommunikasjonssjef Tubaas.
– Personen som ble sitert er en terrorleder
Den Tyrkiske Foreningen mener at han som ble sitert er lederen av en terroristorganisasjon, og at den type tiltak ikke burde støttes.
Kulturbyrået sier følgende om kunstners inspirasjonskilder: Inspirasjonen til kunstverket kommer delvis fra forfatter og filosof Abdullah Öcalan, og verket viser til hans universelle sitat: «A society can never be free without women’s liberation».
Likevel er foreningen ikke enig i hvem Ocalan er.
De opplyser at PKK, som han er tilknytet, står også oppført i EUs og NATOs liste over terrororganisasjoner, der Norge har et godt samarbeid med førstnevnte og er medlem av sistnevnte.
Organisasjonen står ikke i Norges liste over terrororganisasjoner. På en artikkel om Abdullah Ocalan som er skrevet av Chalak Kaveh på store norske leksikon står det følgende:
Abdullah Öcalan er en kurdisk politiker og tidligere geriljaleder. I 1999 ble Öcalan pågrepet og har siden sittet fengslet på Imrali-øya i Tyrkia. Han er en av de viktigste politiske skikkelsene i kurdisk samtidshistorie og hans lederskap er ubestridt blant PKKs medlemmer og sympatisører. Hans innflytelse og popularitet strekker seg ut over Tyrkias grenser.
– Kan skyldes uvitenhet om Ocalan
Foreningen skriver på pressemeldignen at Oslo Kommune gir støtte til noe slikt må i beste fall skyldes uvitenhet om hvem Abdullah Öcalan, PKK og PKK-koblede organisasjoner er og står for. Vi kan ellers ikke forstå hvorfor Oslo Kommune vil gi støtte til radikale personer og organisasjoner koblet til terrorisme og illegale aktiviteter.
Kjersti Tubass forteller at kulturetaten har ikke informasjon om assosiasjoner med terrorisme.
– Kulturetaten har ikke kjennskap til at noen av personene eller organisasjonene som det er gitt støtte til har denne typen tilknytninger.
Saken er under behandling
Hatice Luk, leder for Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon i Norge, forteller at medlemmene har samlet signatur på minsak.no og sendt brev til kommunen, for at kommunen trekke tilbake støtten til dette prosjektet og ta ned det kunstverket fra Oslos gater.
Hun vil ikke svare på andre spørsmål siden saken er under behandling.
Journalen har forsøkt å kontakte kunsteren Gelawesh Waledkhani, men nærkontaktene har opplyst oss at hun ikke vil stille seg til et intervju om saken nå.
– Viktig budskap
– Likestilling må fremmes i ulike deler av verden, og derfor viser dette kunstverket universielt og viktig budskap, sier Fabian som går forbi verket. Han vil ikke utyrykke seg om selve saken.
Katrine Hansen ser kunstverket ofte på vei til universitetet, der hun forteller at kunstverket har et viktig budskap, likevel kan det være greit å ta ned hvis det skaper konflikt og uro.
Kunstveggen
Kunstveggen i Rosenkrantz’ gate 14 ble etablert i 2017 av Kulturbyrået Mesén og Kulturetaten Oslo kommune og er en offentlig visningsarena forbeholdt kunst som bidrar til å fremme ytringsfrihet og offentlig diskurs. Siden 2017 har kulturbyrået vist verkene “Diaries From a Distance” av Shwan Dler Qaradaki og Adnan Hassanpour i 2017/19 og “Hannah Ryggen Army” av Julie Ebbing og Helene Duckert i perioden 2019/20.
Verket «Rojava: The Women’s Revolution» av Gelawesh Waledkhani, som åpnet 7. november 2020, er et håndtegnet 2 x 6 meter stort kunstverk som viser kvinnelige kurdiske frihetsforkjempere, og det er støttet av Oslo kommune, Fritt Ord og Bergesen stiftelsen.