Skreifiske lar seg ikke skremme
Myre Fiskemottak AS setter inn støtet mot importsmitte med isolasjon for alle arbeidsinnvandrere, til tross for at myndighetene kun krever karantene.
Millioner av skrei er nå i gang med årets store gytevandring. Fra Barentshavet svømmer de enorme mengdene med skrei ned til norskekysten, en vakker reise gjennom et enormt undervannsrike. I Nordland venter en ivrig industri på verdens største fiskeri. Denne fiskeindustrien skal motta og produsere varer av årets gevinst, og mange av fiskemottakene bruker arbeidskraft fra andre land.
Den pågående koronapandemien utgjør derfor en stor trussel for de lokale fiskeværene. Myre Fiskemottak AS har valgt å innføre strengere smittevernregler enn det myndighetene krever for å beskytte lokalsamfunnet fra importsmitten.
Se de nasjonale smittevernreglene HER.
Tidlig ute
Myre Fiskemottak AS har gått grundig til verks når det gjelder håndteringen av pandemien. Bedriften bygger broer med lokalsamfunnet, og er med på å bære byrden som importsmitten legger på arbeidsinnvandrerne.
Kai Freddy Evensen er covid-ansvarlig i bedriften og forteller at de allerede i august 2020 så potensielt store utfordringer rundt årets vintersesong.
Mottaket var tidlig ute med å spre informasjon til lokalmiljøet om hvilke tiltak de har innført utover de nasjonale retningslinjene. Hovedtrykket til mottaksbedriften havner i Øksnes kommune, der bedriften allerede i desember delte en plakat der de forklarer sine interne smittevernreglene.
– Vi har et samfunnsansvar til å gjøre vårt ytterste for ikke å være smittekilden inn i de fem lokalsamfunnene der vi er representert, sier Evensen.
Saken fortsetter under plakaten.
Arbeidsinnvandrerne som kommer for å jobbe ved fiskemottaket må tilbringe ti dager i isolasjon, der de må avlegge to negative covid-19 tester før de starter i arbeid.
– Vi ønsker isolasjon, og det har vi vært tydelig på, sier Evensen.
Bedriften har også vært bidragsytere til å utvikle et kurs på de aktuelle språkene som de ansatte snakker for å kvalitetssikre seg at de som kommer til Norge har lest og forstått regelverket. Bedriften har også gått til anskaffelse av en egen «covid-bil», der mulighet for kontakt mellom fører og passasjer er stengt av med plast. Denne skal brukes til å frakte sesongarbeidere til teststasjoner, og håndtere personer som har fått påvist covid-19 innad i bedriften dersom det skulle oppstå.
Norges juvel
Skreifiske er et samarbeid mellom fartøy og mottak, og utgjør en enorm verdiskapning for Norge. Strenge kvotereguleringer er med på å bidra til at havets ressurser utnyttes på en bærekraftig måte slik at den norske fiskeflåten kan fortsette å høste havets gull.
Les mer om Fiskeridirektoratets regelverk og reguleringer HER.
Lukten av tørrfisk henger tungt i lufta inne på fiskemottaket på Gimsøya. Den salte lufta invaderer neseborene, men for de ansatte er den like deilig som lukten av nybakt brød. For dette er nemlig lukten av gull.
Langs Gimsøystraumen i Lofoten finner man et av mottakene til Myre Fiskemottak AS som nå forbereder seg på å ta imot utenlandske sesongarbeidere.
Årets siste tørrfisk knaser under presset mens den pakkes tett sammen og klargjøres til frakt. Radioen spiller en livlig låt av Bruce Springsteen, og de ni fastansatte snakker om løst og fast, mens hendene danser en godt innøvd rutine. Siste rest av den morbide delikatessen sendes snart ut i verden, og gjør plass til vintereventyrets fangst.
Alt klart til sesongstart
Rodrigo Garcia er driftsleder og har koronaansvaret på mottaket på Gimsøya. Om knappe to uker får han arbeidsinnvandrerne som kommer for å jobbe på Gimsøya under årets vintersesong. Før den tid har han flere prosjekter på gang, for å gjøre alt klart til sesongstart. Alt fra pauserom til sløyerom må være klart til å ta imot sesongarbeiderne som kommer til Norge for å jobbe under årets skreisesong.
– Om bare noen uker går produksjonen fra tørt til fersk, og det skal vi være klare til, smiler Garcia.
Ekkoet fra en kappsag fyller rommet, det er fra en håndverker som jobber med å lage to nye personalrom. Sagspon glitrer i luften, og den kjemiske lukten av nymalte vegger viser veien til et av de to nye personalrommene. Her skal de ansatte kunne ta pauser, og nyte en saftig lunsj etter hardt arbeid, uten å bekymre seg for om det er plass til å overholde "meteren".
– Det er viktig at de som kommer hit føler seg trygg på jobb, det er vår jobb å sørge for at det er mulig å overholde smittevernsreglene, forklarer Garcia.
Sløyesalen er kjølig, og maskinene er avslåtte. Stille før stormen, humrer Garcia. Videre forteller han at når sesongen er i full sving er det høyt tempo på sløyingen. De ansatte blir betalt i kvote, som vil si, desto raskere de er å sløye desto mer får de betalt.
– Det er som en kake, jo mer sulten du er på gevinsten jo høyere er tempoet, forklarer han.
Utenfor mottaket bruser Gimsøystraumen, som er en forbindelse mellom Norskehavet og Vestfjorden. Den friske sjølufta er et friskt pust i kontrast til den fastgrodde fiskelukta inne på mottaket, og fra kaia ser man de mektige fjellene som ikke engang istiden greide å beseire.
Saken fortsetter etter videoen.
[[{"fid":"48830","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]
Gimsøystraumen ser rolig ut, men skinnet kan bedra. Den sterke straumen gjør at båter ikke kan overnatte ved mottaket, men det bidrar også til å forhindre kø for de som skal levere fangsten sin til Gimsøya.
– Vi har ikke så mange små båter som leverer her, vi har mest snurpebåter, og vi er veldig gode på å ta imot snurpebåter, ler Garcia.
Det tar ikke lang tid før den frosne sjølufta legger seg under huden, som en bitter påminnelse på ens egen sårbarhet i møtet med den nordnorske vinteren. Håpet er at den intense fiskelukta, og den friske nordlandsbrisen holder koronaen borte gjennom årets vintereventyr.