– Jødene tapte på nesten alle punkter
Onsdag 24. februar holdt Jødisk Museum i Oslo det digitale foredraget "I kjølvannet av Holocaust: Restitusjonen", med masterstudent Elise Barring Berggren.
Elise Barring Berggren er masterstudent i historie ved UiO, og for øyeblikket jobber hun med masteroppgaven. Hun skal i oppgaven undersøke om lovgiverne tok hensyn til de norske jødene da de laget restitusjonslovene, og om hvorfor lovene ble laget slik.
– Jeg hadde egentlig lyst til å skrive om jødenes opplevelse av å returnere til Norge, og måtte lete etter eiendommen sin. Jeg fant snart ut at jeg måtte undersøke lovgivingen nøyere for å kunne svare på det, og det var slik jeg kom inn på dette temaet, sier Barring Berggren.
Digitalt men engasjert publikum
Det Jødiske Museum i Oslo har ofte ulike arrangementer, enten i form av foredrag eller konserter. De forteller at de vanligvis har fulle saler, og at det alltid er mange engasjerte som deltar. Nå under pandemien direktesendes foredragene og arrangementer på Jødisk Museums Facebookside.
I likhet med foredrag med et fysisk publikum var det god tid til å stille foreleseren spørsmål etter foredraget, og her var det ikke mangel på engasjement fra publikum.
Barring Berggren forteller at dette er et felt som det trengs mer forskning på. Hun forklarer at det er skrevet flere masteroppgaver på emnet, men at mye fortsatt kan utdypes.
– Det er mye forskning som gjenstår, spesielt på tilbakeføringen av jødisk eiendom, sier Barring Berggren.
Hun trekker også frem flere spørsmål som hun mener er relevante for videre forskning som hvordan den ufullstendige tilbakeføringen påvirket gjenoppbygning av jødiske, kulturelle og religiøse sentere etter krigen.
Uenigheter
Foredraget handler denne kvelden om hvilke utslag norsk restitusjonslovgivning fikk for norske jøder som vente hjem etter frigjøringen.
I foredraget trekker hun frem Skarpnes-rapporten, et utvalg nedsatt av regjeringen i 1996. Hensikten var å skulle kartlegge hva som ble tatt fra jødene under krigen, og hvor mye som ble gitt tilbake.
Utvalget var preget av uenigheter, som delte seg i et mindretall og et flertall som leverte hver sin rapport til staten. Flertallet mente i grove trekk at restitusjonen var godt utført, og at staten ikke var rettslig forpliktet til å dekke skader påført sivilbefolkningen av okkupasjonsmakten.
Mindretallet tok, i grove trekk, utgangspunkt i jødenes situasjon, og at den økonomiske likvidasjonen av jødenes eiendom var en del av folkemordet. De mente at restitusjonen etter krigen hadde uheldige konsekvenser for den jødiske minoritet.
– Jeg er enig i mange av mindretallets vurderinger og premisser, og mye av det jeg sier i dette foredraget er hentet fra mindretallsrapporten, sier Barring Berggren.
Det er tydelig at dette er et emne Barring Berggren brenner sterkt for. Hun har vært en offentlig figur blant norske historikere etter at hun i fjor høst utgav boken "Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?", sammen med historikere Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.
– For å oppsummere alt jeg nå har sagt kort og godt i én setning: Restitusjonslovene fikk ofte disproporsjonalt ufordelaktige konsekvenser for de norske jødene. Eller enda enklere: Jødene tapte på nesten alle punkter. Store verdier ble ikke tilbakeført til dem. Lovene var ikke tilpasset jødenes spesielle situasjon, avslutter Barring Berggren.