Ønsker flere yrkesgrupper tettere på elevene

– Det er med stor ydmykhet jeg beveger meg inn i skoledebatten.

Slik starter Sigrun Aasland fra tankesmien Agenda, mandagens panelsamtale om sosiale ulikheter i den norske skolen, og hvilke tiltak en burde iverksette for å utjevne de eventuelle forskjellene. Den digitale samtalen består i tillegg av journalist og forfatter Marte Spurkland og rektor ved Fyrstikkalleen skole Marianne Mette Stenberg.

Større konsekvenser av forskjeller

Diskusjonen rundt forskjeller i skolen åpner videre for samtale rundt hvilke konsekvenser ulikhetene vil gi. Stenberg mener ikke forskjeller i skoler er noen nyhet, men at forskjellene har andre utfall i dag enn tidligere, da flere yrker krever utdanning. 

Foto: Foto: Stian Kjelstad Hammer

– Dagens forskjeller får større konsekvenser fordi de påvirker valg og muligheter i elevenes muligheter i arbeidsmarkedet, sier Stenberg. 

Spurkland fulgte selv en klasse et helt år, og gjennom intervjuet med læreren og elevene skrev hun boka Klassen. Handlingen finner sted på en videregående skole uten toppkaraktersnitt, hvor mange elever sliter, og kommer fra mindre ressurssterke hjem. Hun mener forskjeller kan forsterkes av nok et aspekt i dag: synligheten i sosiale medier.

– Du blir alltid oppdatert på prestasjoner, og får stadige påminnelser om at de ikke er gode nok, sier Spurkland. 

Stenberg påpeker også hjemmeforholdene som faktor:

–  Her i Oslo er samfunnet veldig mangfoldig. Førsteklassinger kan ha ulike rammer som skaper en utrolig spredning i hvilke forutsetninger de har med seg og for læring, gjennom for eksempel ulike kulturer eller hjemmets prioriteringer. Det er store forskjeller hele veien, og de vedvarer ofte, sier hun.

Fritt skolevalg

Den norske offentlige skolen er høyfrekvent oppe til debatt. Senest i høst fremmet Kunnskapsminister Guri Melbye (V) et forslag  på vegne av regjeringen, om å innføre fritt skolevalg i hele landet, fremfor nærskoleprinsippet. Mandagens panelsamtale bød også opp til refleksjon rundt hvilken opptaksmodell som vil være den mest hensiktsmessige. 

– Det er topp å kunne velge seg til et miljø man ønsker. Men elever som på den andre siden havner på «taperskolene» vet godt dette, og det gjør noe med dem. Det er bra for høyt presterende elever å være en del av et mangfold, og vi behøve virkemidler som gjør skolen mindre ensrettet, sier Spurkland. 

Samtidig mener de debatten ikke er ensidig i den videregående skolen, da man begynner å ta selvstendige valg utover de formative årene, som for eksempel å søke seg til en musikklinje eller elektrofaglinje.

– Man må gjøre noen former for valg, og det er jo bra; man blir blandet på nytt. Samtidig er heterogenitet viktig for læringsmiljøet. Blir det for likt blir det ikke bra, sier Stenberg. 

Pandemi kaster lys på skygger

Forskjells- og skoledebatten aktualiseres også i lys av pandemien, som Stenberg mener tilføyer en ny dimensjon til ulikhetene i skolen:

– Det at læring skjer best i et sosialt fellesskap og at fysisk tilstedeværelse er helt avgjørende, er noe vi nå har fått føle og erfart så det nesten gjør vondt.

Og Spurkland legger til: 

– Når verden på et tidspunkt åpner opp kommer oppmerksomheten vår kommer til å svinge igjen. Da er det viktig å huske at elevene som nå har blitt synlige i media ikke forsvinner når samfunnet kommer tilbake til det normale.  

Flere yrkesgrupper tettere på elevene

Aasland fra Agenda spør om konsekvensene for forskjeller i skolen fordrer endringer. 

Stenberg er tydelig på at avbyråkratiseringen er en essensiell forutsetning for utjevningen av forskjeller i skolen, og at flere yrkesgrupper må være tettere på elevene. Hun stiller også spørsmål til å kutte karakterer i noen fag, til fordel for å dyrke interesse fremfor prestasjoner. 

– Burde vi kanskje hatt et loppemarked? Jeg tror vi må sette oss ned. Vi må holde den offentlige enhetsskolen veldig høyt, men vi må gå til kjernen; hva er det vi bygger, og hva ønsker vi å få til? spør Stenberg.

Aasland følger opp med å spørre om noe må ut, sett at det er et loppemarked:

– Ja. Elevene er stressa, lærerne er stressa; mange opplever at det er for mye og for mange krav, avslutter Stenberg.