Sliter med å holde avstand
I noen yrker kan man ikke unngå å ha nærkontakt med andre mennesker. Journalen har spurt en lærer og en frisør om hvordan de opplever å jobbe etter smittevernreglene.
– Hei, hvem er din læringspartner?
– Øh, jeg tror det er Viktor.
– Greit, da kan du sitte deg der.
De første elevene i delklasse 8F har kommet inn i klasserommet på Frydenberg ungdomsskole, og må finne ut hvor de skal sitte. Det er første mandag siden de fikk lov til å komme tilbake på skolen, og nå skal de ha naturfag.
De må finne læringspartnern sin, som er den faste klassekameraten de sitter ved siden av. Noen kommer inn for seg selv, mens andre kommer i klynger.
Lærer Kristin Alterskjær prøver å plassere elevene slik at de sitter med avstand til hverandre, i henhold til smittevernreglene.
Til slutt har hele klassen ankommet klasserommet, et lite rom som kalles laben. Elevene sitter rundt fem store bord, men fortsatt er det trangt mellom dem. Alterskjær står foran ved tavla, med trygg avstand til nærmeste elev. Neste uke skal elevene ha prøve, og hver elev trenger da et ark med vurderingskriterier.
Når hun deler ut arkene må hun gå sidelengs mellom pultene for å komme frem.
– Avstand er vanskelig i et klasserom. Når jeg underviser, klarer jeg å stå en meter unna dem, men når jeg skal hjelpe dem på PC-en, er det helt umulig for meg å holde avstand. Samtidig kan jeg ikke la være å hjelpe dem, sier hun.
– Utsatt gruppe
Onsdag 3. februar ble smitteverntiltakene på ungdomsskoler i Oslo lettet fra rødt til gult nivå, som betyr at alle klassene skal møte fysisk på skolen. Alterskjær mener det er fint, men skulle gjerne hatt et strengere opplegg.
– Det går greit å være på gult nivå, men jeg syns det heller burde vært rødt, mener hun.
En av de største forskjellene Alterskjær peker på, er at elevene nå er delt inn i klasser i stedet for kohorter. I praksis vil det si at der de før hadde 20 elever i et klasserom, har de nå 30. Elevene var delt inn i kohorter da ungdomsskolen var på rødt nivå i over tre måneder.
Dette forteller Alterskjær er både trangt og tidkrevende.
– Det blir trangt når man skal ha 30 elever inn i et klasserom og samtidig holde avstand. Det er bekymringsfullt, og vanskelig å gjennomføre i praksis, sier hun.
Alterskjær tror at flere elever har godt av å komme tilbake til klasserommet, men hun skulle gjerne hatt et bedre system på plass.
– Lærere er jo en utsatt gruppe, og det føles dårlig at vi ikke kan ha skikkelige smitteverntiltak for oss også. Vi er litt kanonføde når vi sendes ut til en kontaktflate på 60 elever som også møter andre, mener hun.
Avstand som frisør
Inne på Downtown Barbershop i Osterhaus gate er det rolig stemning og få kunder i den ellers travle salongen. Hiphop-musikk fra 90-tallet flyter i bakgrunnen, mens klippemaskiner skrus av og på. På det sjakkrutede gulvet markerer teipen tydelig hvor du kan sitte og bevege deg.
Mandag morgen er daglig leder Dawit Solomon og Angelica Steen på jobb, med hver sin kunde i stolen. De har begge jobbet siden frisørsalongene åpnet igjen i juni, og forteller at det er slitsomt å jobbe nå.
– Vi prøver. Vi har mellom 600 og 1000 mennesker innom i løpet av en uke, og selv om vi har rutiner kan vi ikke vite sikkert om de har korona, sier Solomon.
Frisører er en yrkesgruppe som er nødt til å jobbe tett på kundene sine. I motsetning til ungdomsskolene har frisørsalongene holdt åpent siden juni 2020 så lenge de har fulgt FHIs retningslinjer. Retningslinjene er veiledende, som vil si at hver salong tilrettelegger rutiner på egen hånd.
– Dersom noe er påbudt, må vi følge det. Men noen ting er opp til oss, som for eksempel om vi har lyst til å klippe skjegg. Man blir da veldig opp i ansiktet til kunden, i tillegg til at de ikke kan ha på munnbind, sier Angelica Steen.
I tillegg til teipen på gulvet må frisørene vaske hender, utstyr og stoler grundig mellom hver kunde. Frisørene er påbudt å bruke munnbind, og ønsker at også kundene skal gjøre det.
– Det er opp til hver enkelt kunde, men vi anbefaler alle å gjøre det. Det kan imidletid komme mye hår i det, så det er jo ikke alltid det går, sier Steen.
Steen føler seg ikke direkte utrygg på jobb, men synes at det er vanskelig å være helt sikker. Daglig leder Solomon sier seg enig i det, og understreker at de har rutiner på plass.
– Vi har antibac, avstand mellom stolene, og alle kundene må bestille time på forhånd så det ikke blir for fullt. Det er slitsomt å følge opp, men vi må passe på uansett, sier han.
Mange på én gang
Alterskjær er redd for å smitte andre, selv om det har blitt påvist lite smitte på skolen. Selv om hun tester seg ofte og ikke har fått påvist smitte, tør hun ikke møte andre enn egen familie.
Hun mener at noen regler ikke har fungert optimalt i praksis.
– Vi hadde tidligere noen ganske ekle kluter som vi måtte dele og bruke om igjen, sier hun.
Skolen har siden sørget for rene kluter i klasserommet. Alterskjær understreker at det som fungerer dårligst, er når elevene skal inn og ut av bygningen.
– Vi må ned og hente elever før timene, og i praksis møtes de og henger med hverandre på tvers av klasser før de møter oss. Sånn sett blir kontaktflaten vår veldig stor, sier Alterskjær.