Aina Madelén Nordsletta Aslaksen: – Vi vil ikke leke leksikon

Én av tre samer har opplevd diskriminering de siste to årene, viser en rapport fra Universitet i Tromsø, utgitt i 2020. Senest i desember ble en ung kvinne trakassert på bussen i Tromsø fordi hun snakket samisk. Hendelsen utløste store reaksjoner i sosiale medier, deriblant #doarváidál-kampanjen (også kjent som #noknu-kampanjen).

Runar Myrnes Balto fra Norske Samers Riksforbund (NSR) sa i en paneldebatt arrangert av Universitet i Bergen, at hendelsen fungerte som en vekker. 

– Moren til kvinnen skrev et innlegg på Facebook som gikk viralt. #doarváidál-kampanjen har fått mye oppmerksomhet, sa han. 

En hashtag er ikke nok

Selv om NSR-representanten var glad for at kampanjen har gjort det stort på sosiale medier, mente han at det må mer til for å forbedre situasjonen samer i hele Norge befinner seg i, i dag. 

– En hashtag vil ikke endre på kulturproblemene i Norge. Her trengs det å skje ting både lokalt og nasjonalt. Det må sikres at byens samiske historie og tilhørighet blir lært bort i skoler i Tromsø, sa han.

Styremedlem i Nordkalottfolkets ungdomsparti, Aina Madelén Nordsletta Aslaksen, var enig.

Hun fortalte at hun selv har opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi hun er samisk. Aslaksen gikk på barneskole i Lillestrøm, hvor verken elever eller lærere kunne nok om samer.

– Jeg var hele det samiske folks ansikt utad. Fra jeg var syv til 13 år gammel måtte jeg forklare og forsvare hele kulturen og historien vår alene, sa hun under debatten. 

Aslaksen ga utrrykk for at hun er lei av å måtte bedrive voksenopplæring, og hun er ikke den eneste:

– Det var nylig en sak om en jente som flyttet tilbake til Karasjokk etter å ha bodd i Oslo og Tromsø, bare for å slippe unna akkurat det her, sa hun. 

De unge krever tiltak 

Aslaksen mente at unge samer er villige til å kjempe for bedre behandling. 

– Unge samer er ekstremt flinke til å engasjere seg, og det er mange av oss som jobber for å spre kunnskap, stå opp mot hets og bære kulturen vår videre, sa hun. 

Det de ønsker seg er en slutt på forskjellsbehandlingen og uvitenheten de møter på, men for at dette skal bli mulig, må det norske folk få en større forståelse om samer og deres historie.

– Vi vil ha tilstrekkelig med undervisning om samer, og ordentlige tiltak for å spre kunnskap. Alle må ha tilgang på den samme objektive og viktige informasjonen, sa hun. 

Aslaksen var bekymret for at den påtvungne voksenopplæringen hun og andre ungdommer må bedrive, bidrar til videreføringen av fordommer. 

– Informasjonen blir fort subjektiv når man må leke leksikon. Dette kan føre til fordommer, som igjen vil føre til mer hets og diskriminering, sa hun.  

Løsningen på problemet

Alle debattantene var enige i at både hovedproblemet, men også løsningen på problemet, ligger i læreverket. 

– Man vet knapt noe som helst om fornorskningspolitikken og det historiske samehetset når man går ut av skolen i Norge. Læreplanene og lærerutdanningene må endres. Man må sikre at barn i skolen faktisk lærer om oss og vår historie, sa Balto.  

De mente alle at mer kunnskap om samenes historie og kultur vil bidra til en større forståelse og aksept i hele landet.