Vil nyansere transdebatten
Transmiljøet får uforholdmessig mye hets, mener Siv Sandvik og Luca Dalen Espseth.
I regi av Litteraturhuset i Trondheim, diskuterer Luca Dalen Espseth, rådgiver i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangold, og Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, hvordan man kan gjøre debatten om transseksualitet bedre, samt unngå polariseringen den lenge har båret preg av.
Ingen enkel fasit
Jo Skårderud leder debatten og spør innledningsvis om hva som er grunnen til at de fleste debatter om transfolk og personer blir så betente.
– Det er ingen fasit på det, men en kombinasjon av hvordan norsk medieverden er avhengig av klikk og overskrifter som selger, og umodererte kommentarfelt. I tillegg til lavt kunnskapsnivå gjør at debattene blir dårlige, forteller Espseth.
Siv Sandvik forteller videre om motstandsgrupper av transdebatten, deriblant deler av kvinnebevegelsen som stiller seg skeptiske til å inkludere transepersoner.
– Det dukker opp mange tilsynelatende praktiske spørsmål, sier Sandvik.
Noe hun mener har ført til et personlig bilde som kanskje kan virke skremmende for folk som ikke følger debatten tett fra før av.
– Dette har kanskje ført til at debatten har blitt som den har blitt, forteller Sandvik.
Transfobi eller usikkerhet
Hvorfor motstandsgrupper av transdebatten har fått så mye plass, forteller Luca Dalen Espseth, at handler om hva slags fokus man legger på transpersoner.
– Noen har lyst å svartmale transpersoner som en trussel. Når man aktivt gjør det må man gjenkjenne det som transfobi. Man prøver å tillegge minoritetsgrupper ansvar for at en samfunnsendring skal skje, forteller han.
– Transfolk har vært forståelsesfulle, men igjen og igjen må de inn i debatter hvor de blir krenket og trakassert, forteller Espseth,
Hvorvidt skepsisen rundt transdebatten er transfobisk eller ikke svarer Luca Espseth med at definisjonen kan være ganske bred. Selv mener han enhver handling eller struktur i samfunnet som får det å være trans til å virke mindre ønsket, naturlig eller ekte er transfobisk.
– Min definisjon er brei, men poenget er ikke hvor skyggelandene går, for det finnes veldig åpenbar transfobi å ta tak i, når dette er 90 prosent forbi kan vi diskutere gråsonene, sier Espseth.
Definisjonsmakt
Hvem som definerer hva som er transfobisk og ikke blir også diskutert.
– Cis folk har ofte en tendens til å tenke at det er selvsagt hva transfobi er, og at vi er nødt til å lytte til dette, men jeg tenker at det er de som blir rammet av det som klarer å gjenkjenne det og ser det. Jeg forteller sjeldent folk at de er transfober, men heller hva de sier eller gjør som kan være problematisk, forteller Espseth.
Ordstyrer Jo Skårderud forteller at for debattens del vil ulike definisjoner og forståelser for definisjon kunne skape splittelse eller uenighet. En brei definisjon kan skape friksjon.
– Kan det handle om at folk er redde for å fremstå som for eksempel rasist eller transfob?
Luca Espseth mener at vi har et kollektivt ansvar. Og å si i fra til folk er den eneste måten å kunne rydde opp på.
– Sosial sanksjonerer gjør at vi kollektivt sier ifra, det er ikke gøy og det er sånn vi faktisk går frem, ved å bruke sosiale reguleringsmekanismer, forteller han.
Konkrete grep
Målet for kveldens debatt handlet om hvordan man kan skape en bedre debatt, både for samfunnsdebatten generelt, og for media.
– Vi må få frem mer nyansert debatt, samt dekke saker som handler om temaer som er interessante og inkluderende for transgrupper i samfunnet vårt, forteller Sandvik
Luca Dalen Espseth legger til at media må gjøre bedre forarbeid og være ekstra bevisst på ansvaret man har når man skriver om sårbare minoriteter
– Kommentarfelter er ofte fulle av grov hat, så dette er en vurdering man også bør ta om det skal være med eller ikke. Videre kan mediene fokusere på å basere sakene på fakta og snakke med organisasjoner om språk og referering, forteller han.
Paneldebatten er tilgjengelig i 24 timer på Litteraturhuset Trondheim sin Facebookside.