– Rusreformen gjør rus mindre spennende
Isak Wøien har ruset seg i 40 år. Nå tror han utsatt ungdom vil få det bedre.
Fakta om rusreformen
- Regjeringens foreslåtte rusreform innebærer at personer som blir tatt for bruk, kjøp, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffes.
- I stedet for straff, vil man innkalles til et møte med en kommunal rådgivningsenhet for narkotikasaker.
- Befatning med narkotika vil fortsatt være ulovlig, og politiet skal fortsatt beslaglegge rusmidlene, men samfunnets reaksjon overfor lovbruddene vil endres.
Opplysningene er hentet fra Foreningen tryggere ruspolitikk.
Isak sitter i den kjølige marsluften ved et av bordene rett utenfor inngangsdøren til =Kaffe og drikker et glass vann. Han nikker til noen kompiser som sitter ved det andre bordet utenfor kaféen, før han snur seg tilbake og begynner å fortelle om sitt forhold til rus fra en tidlig alder.
Idet døren åpnes av kunder på vei inn og ut av kaféen siger myk, varm luft og duften av gjærbakst og kaffebønner ut i den kalde, grå Akersgata. Lyden av kunder som småprater og summingen fra espressomaskinene druknes av traffikk og bylyder idet kafélydene også forsøker å rømme ut inngangsdøren.
Isak Wøien jobber på =Kaffe. Kaffebaren er åpnet gjennom =Oslo for å hjelpe rusavhengige ut av rusmiljøet. Wøien har selv vært en del av Oslos rusmiljø siden tidlig 70-tallet, og har gjennom 40 års erfaring med rus sett hva Norges strenge ruspolitikk gjør med både unge rusbrukere, og rusavhengige.
Introdusert for rus i tidlig alder
– Jeg vokste opp blant hippiene nede i Slottsparken, og var utsatt for rus gjennom hele barndommen. På 70-tallet tenkte ingen over hvor farlig det kunne være. Jeg husker min far noen ganger blåste litt hasj på meg når han ville at jeg skulle sove. Jeg husker den beroligende følelsen, og det var noe jeg snart begynte å oppsøke oftere, forteller Wøien.
Isak falt for rusen fordi det distraherte ham fra all uroen han hadde. Han hadde en tøff oppvekst, og mistet faren sin i en alder av fem.
– Da jeg gikk i femte klasse, ble jeg invitert hjem til en av de store gutta, der vi røyket hasj sammen. Det var som om hele leiligheten reiv seg løs fra blokka vi satt i og begynte å fly opp i lufta, sier Wøien og fekter med armene for å gjenskape følelsene fra trippen.
Wøien mener at noe av det rusreformen kan forebygge i stor grad er spenningen mange unge oppsøker i det de omgås illegale rusmidler.
– Rusreformen tror jeg vil kunne ha en innvirkning på de yngste ungdommene, ved at det ikke blir en like stor spenningsfaktor rundt å ruse seg. Hvis mamma sier nei, så vil du hvert fall gjøre det, sier Wøien.
Stoffer med skadevirkning
Isak Wøien tror heller ikke at avkriminalisering og regulert salg vil øke rusbruk blant befolkningen.
Over en noe skurrete telefonsamtale forteller Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet om hvordan han mener en rusreform kan være med på å avkriminalisere narkotika til ikke-medisinsk bruk, og vil dermed være til skade for samfunnet.
– Rusreformen vil få store konsekvenser for ungdom, fordi det blir sett på som greit å bruke narkotika. Ikke minst blant ressurssterke grupper, som har en toneangivende stemme i sitt miljø, sier Lundteigen.
Han mener det er et alvorlig feilsteg av regjeringen å legge frem en slik rusreform, da det vil fjerne konsekvensene.
For dårlig hjelp
Tryggere Ungdom jobber med å endre dagens ruspolitikk og samfunnets tilnærming til forebygging av rusbruk og rusproblemer blant unge. Akkurat nå jobber de med rusreformen, som leder i Tryggere Ungdom, Mikkel Ihle Tande, forteller er et historisk skifte i norsk ruspolitikk. For første gang legges det frem som forslag fra regjeringen at brukere av ulovlige rusmidler ikke skal straffes.
– I første omgang er målet vårt å bidra til at rusreformen blir vedtatt. På lang sikt er det å tilby nye løsninger og starte samtaler om nye tilnærminger til forebygging og måter å regulere rusmidler på, både lovlige og ulovlige, sier Tande.
I rusreformrapporten er det gjort forskning på avkriminalisering, og det er kommet frem at det er lite som tyder på at straff fører til skadereduksjon eller minsker bruken av illegale rusmidler blant unge.
– Jeg tror rusreformen vil bidra til en bedre tillit mellom ungdom som bruker illegale rusmidler, spesielt ungdom som sliter med det, og myndighetene, fordi det vil senke terskelen for å be om hjelp om man har problemer, sier Tande.
Tryggere Ungdom mener det for ofte forekommer at ungdom er på fest og bruker illegale rusmidler, og at noe går galt, men fordi strafferammene for bruk er slik de er i dag, hender det at folk ikke tør å be om hjelp. Det er nettopp dette Tryggere Ungdom har portrettert i kampanjen «Straff Skader», som har sirkulert på sosiale medier den siste tiden.
Lundteigen kan også se hvordan dagens ruspolitkk har svakheter, særlig for unge brukere.
– Dagens ruspolitikk er feilaktig når det gjelder unge rusmisbrukere, og alt for dårlig når det gjelder behandlingstilbud og veiledning for dem som prøver narkotika, sier Lundteigen.
En spørreundersøkelse Fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Tryggere Ungdoms moderorganisasjon, viste at 40 prosent av ungdom som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus, har opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt i frykt for at politiet skulle komme.
Vil unngå stigamtisering
Isak Wøien kan også fortelle om hvor skadelig det er å få en slik dom i en tidlig alder.
– Ungdom som blir tatt med et gram hasj, risikerer jo å kunne miste førerkortet, og sånt graver seg veldig inn i hodet på ungdom, mener Wøien.
Wøien tror verken rusbruken hans eller rusmiljøene han var del av i sin ungdom, hadde forsvunnet om narkotika hadde vært legalisert den gangen. Men det ville vært lettere å ikke bli avhengig og unngå dårlige miljøer for å oppsøke spenning, mener han.
Lundteigen mener det er viktig med strafferammer rundt bruk av narkotiske stoffer. Han mener straff har en forebyggende effekt. Om du for eksempel ønsker deg en jobb i barn- og ungdomssektor, eller ordenssektor så er du lite aktuell om du bruker ulovlige rusmidler, forteller han.
– Jeg er for lover, regler og reaksjoner. De har selvsagt både positive og negative sider. Av positive effekter har straff en forebyggende virkning. Straff fungerer forebyggende, fordi du tenker nøyere om, sier Lundteigen.
Tryggere Ungdom håper rusreformen vil bidra til å avstigmatisere rusavhengige. De risikerer å bli fryst ut fra oppvekstsmiljøet grunnet narkotikalovbruddet, mener Tande.
Det kan føre til at det eneste som står igjen som viktig i livet deres blir rusen, og slik kan straff i noen tilfeller føre til rusavhengighet.
– Jeg vil ikke ha legalisering, men en regulering, sånn at de som har problemer kan få bedre hjelp, sier Wøien med et bestemt blikk.
Straff svekker hjelpen
Isak spør om jeg også fryser, og foreslår at vi beveger oss inn i den lune kaféen, til en av de putefylte sofaene med utsikt ut til Akersgata.
Isak Wøien mener rusreformen vil være like viktig for alle grupper, både de unge og de gamle. Reformen vil føre til mindre svartebørshandel og fjerne de åpne rusmiljøene, tror han.
Tande mener det er viktig å understreke at det ikke er slik at man aldri får hjelp, men kun blir straffet i dag.
– Problemet er at den hjelpen man får, gjøres mye mindre effektiv ved at man også blir straffet, sier Tande.
Selv om Lundteigen ønsker straff for både rusavhengige og andre som bruker narkotiske stoffer, mener han et forbedret behandlingstilbud er absolutt nødvendig.
– De rusavhengige blir nok ikke prioritert sterkt nok. Det er en formidabel oppgave å gjøre en god nok jobb for dem, og jeg har ikke noe poengtert oppfølgingsplan, det må du ha lang erfaring i for ha være god på, men jeg står fult og helt bak det representantforslaget vi har levert i Stortinget for behandling av rusavhengie, sier Lundteigen.
Tande forteller at rusavhengige ofte blir møtt med et stigma som er såpass destruktivt, at det ikke er mulig å tilby god nok hjelp med det lovverket som finnes i dag.
– Jeg gikk til psykolog i en ung alder på grunn av uroen jeg hadde. Jeg følte meg mer viktimisert, det sykeliggjorde meg å dra til psykolog i en så ung alder, sier Wøien.
Den årelange debatten
– Det er viktig at det er folk som er kritiske til rusreformen også, så ikke alle sitter og diskuterer samme sak og er enige i alt, mener Wøien.
På =Kaffe har Isak skaffet seg en liten inntekt, men han understreker at det viktigste er nettverket. Han kjenner mange som jobbet der fra før, da mange har vært knyttet til samme miljø.
Til folk som kanskje tenker at rusdebatten ikke angår dem, og ikke synes rusreformen er viktig, vil Wøien si at han baserer sin mening på nesten 40 års erfaring.
Isak har nå tatt av seg den lyse stråhatten, og sitter med foldede hender, fremdeles med hanskene på. Det er tydelig at han kjenner de fleste som jobber her, da han smiler og småprater med de to damene bak disken fra tid til annen.
– Rusreformen er et lite skritt som åpner opp en dør som har vært stengt med tre sikkerhetslåser og en lenke, sier Wøien.