Korona utfordrer pressefriheten
Den globale pandemien har ført til flere angrep på afrikanske journalister. Uganda er et av landene som topper statistikken.
– Våre funn viser at pandemien har hatt en enorm effekt på journalistenes mulighet til å både samle og bruke informasjon, sier sjef for Afrika-avdelingen i Reportere uten grenser (RSF), Arnaud Froger.
RSF er en internasjonal journalistorganisasjon som jobber for pressefrihet. De har utarbeidet en rapport som viser at det ble registrert tre ganger så mange angrep og arrestrasjoner på journalister mellom 15. mars og 15. mai 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Rapporten gjelder for de afrikanske landene sør for Sahara.
Ifølge rapporten er Uganda landet med tredje flest brudd på pressefriheten, og oversikten viser tolv angrep som kan kobles til den globale pandemien.
Strenge restriksjoner, mer vold
Froger peker på de strenge restriksjonene, tross lave smittetall, som en av grunnene til økningen i antall angrep.
– Myndighetene satte inn flere strenge restriksjoner som gjorde det svært vanskelig for journalister å rapportere. Det tok lang tid før journalistene fikk unntak fra portforbud og andre tiltak slik at de kunne gjøre jobben sin fritt, forklarer Froger.
Professor ved journalistutdanningen ved Makerere University i Kampala, Gerald Walulya, bekrefter at det har vært flere angrep på journalister i Uganda knyttet til pandemien.
Han har selv vært vitne til vold fra politiet og militæret, og sier at myndighetene har brukt mer makt i prosessen med å innføre restriksjoner. Det ble blant annet innført portforbud i starten av pandemien, noe som medførte at borgere ikke kunne bevege seg ute etter klokken syv om kvelden. Walulya forklarer at når journalister og pressefolk til slutt fikk unntak fra portforbudet, ble de likevel angrepet.
– Det var ikke alle journalistene som fikk pressekort, og militæret og politiet var ikke alltid tålmodige nok til å spørre om hvorfor journalistene var ute. De gikk bare til angrep, sier Walulya.
Spenning under valget
Walulya forklarer at det også er en annen grunn til at 2020 ble et ekstra tøft år for pressefriheten i Uganda.
– Det har vært valgår, og under valg pleier vi å registrere mange brudd på pressefriheten. Grunnen er økt spenning og statens sterke ønske om å kontrollere informasjonsstrømmen. Dette fører til økt trakassering av journalister, sier Walulya.
Froger bekrefter at det ikke er pandemien alene som har ført til et økt antall angrep på pressefriheten i Uganda. Han forklarer at tallene heller reflekterer den generelle situasjonen i landet.
– I Ugandas tilfelle forsterker ikke pandemien nødvendigvis angrepene på pressefriheten. Dette er fordi det allerede er et strukturelt problem i Uganda, sier Froger.
Selv om det både er uavhengige medier og journalister i landet, mener Forger at forutsetningene deres svært dårlige.
– Når presidenten selv er fiendtlig mot journalister, har det svært store konsekvenser. Politiet og militæret kan bli mer komfortable med å overfalle og arrestere journalister. Det går nemlig ikke en uke i Uganda uten at journalister blir angrepet, sier Froger.
Statlig kontroll
Likevel er Froger klar på at pandemien har satt pressefriheten i landet på prøve.
– Det er ingen grunn til at staten skal begrense den frie flyten av informasjon eller forhindre journalister i å gjøre jobben sin. Da handler det ofte om å kontrollere hva journalistene sier om hvordan myndighetene håndterer situasjonen heller enn å bekjempe selve pandemien, sier han.
Froger mener at det på verdensbasis er et probem at myndighetene ser den informasjonen de selv gir om pandemien som den eneste troverdige. Han sier at informasjon må produseres uavhengig, og at myndighetene ikke kan fungere som eneste kilde.
– Mangelen på transparens og sannferdig informasjon går også igjen. Mange land mangler informasjon om pandemien, og i flere tilfeller velger myndighetene å kutte det fullstendig ut. Ikke all informasjon som publiseres er i samsvar med sannheten, sier Froger.
Journalen har sendt en rekke spørsmål til Ugandas ambassade i København og Ugandas konsulat i Norge for å få kommentarer på det som kommer frem i saken. Vi har ikke fått noe svar på våre konkrete spørsmål.
