Patriarkalske holdninger påvirker kvinner
Økt bevissthet har forbedret situasjonen de siste årene, mener journalister i Libanon.
– De siste fem årene har jeg blitt utsatt for trakassering, offentlige trusler, voldtektstrusler, telefoner til familie, til min mor, sier den libanesiske journalisten og nyhetsanker Dima Sadek i en videokampanje produsert av Arab Foundation for Freedoms and Equality (AFE).
Videoen er en del av en kampanje som retter søkelyset på hvordan kvinner i toppstillinger i Libanon blir behandlet på jobb. Videoen viser tilfeller der kvinnelige journalister blir tatt på av menn, mens de prøver å rapportere ute i felt. Et klipp viser en mann som kysser en kvinnelig journalist ,mens hun står foran kameraet.
«Ikke bli lei deg, hvis vi voldtar deg». «Jeg vet hvor du bor». «Ikke tro du får forlate TV-stasjonen i kveld». Dette er meldinger som Layal Saad har mottatt. Hun er en fremtredende libanesisk journalist som også forteller om sine opplevelser i kampanjen. Det gikk så langt at hun til slutt ikke kunne bruke mobiltelefonen sin.
Kvinner har færre muligheter enn menn
Kjønnsdiskriminering, patriarkalske holdninger, lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og menns maktmotivasjon påvirker kvinners muligheter i medieverdenen negativt, skriver Mireille El Hajj i en forskningsartikkel fra 2019. Studien handler om forholdene for kvinnelige journalister i Libanon, og er publisert i Journal of Mass Communication and Journalism.
75 prosent av respondentene i undersøkelsen mente at en patriarkalsk kultur påvirker kjønnsbalansen i Libanon. 32 prosent mener at hvis en kvinne er eneforsørger burde hun fortsatt få mindre betalt enn en mann. Majoriteten av respondentene mener at menn blir mer verdsatt fordi de representerer forsørgerne i familien.
Kvinner mer frem i mediene
Flere kvinnelige journalister i Libanon blir satt på saker som omtales som myke nyheter, ifølge samme undersøkelse av Mireille El Hajj. Myke nyheter refereres til emosjonelle artikler uten faglig tyngde, gjerne om livsstil, trender og underholdning. Mennene dekker derimot flest harde nyheter som omhandler politikk, forretninger, økonomi og krig.
– Det er fortsatt noen som mener at kvinner er svake og ikke kan dekke farlige områder, sier journalist Elissar Habib.
Habib har bakgrunn fra mange ulike libanesiske medier, og har skrevet om alt fra Chanel-moteshow til fanger i Libanon. Hun jobbet sist i kvinnemagasinet til Al Joumhouria.
Hun mener at kvinnelige journalister har blitt mer fremtredende de siste årene:
– Ser du på nyhetene nå, så er det mange kvinner i libanesiske medier, sier Habib.
Støttende mannlige kollegaer
Habib har opplevd at kvinnelige kollegaer ikke blir promotert til høyere stillinger, når de konkurrerer med en mannlig kollega.
Andelen kvinner i høyere stillinger med innflytelse i politikk og styresett er 14,8 prosent, mens andelen kvinner i toppnivåstillinger i hele arbeidslivet er 21,9 prosent. Kvinner er dermed underrepresentert i stillinger som angår utforming av politikk og beslutningstaking i landet. Habib sier at slik diskriminering av kvinner fortsatt forekommer i mediebransjen, men at hun likevel føler seg respektert av sine kollegaer.
– Jeg elsker å jobbe med mine mannlige kollegaer. De pusher meg til å gjøre mitt beste.
Personlig har Habib blitt utsatt for trakassering på gaten når hun har pyntet seg eller går i høye hæler. Da kommer skjellsordene og de stygge blikkene.
Religiøs tro påvirker kvinners muligheter, viser forskning
Forskningen viser at det er ulike oppfatninger om kvinnens rolle i samfunnet i Libanon. Landet har et stort kulturelt og religiøst mangfold, noe som kan føre til ulik praksis avhengig av hvilken religion man tilhører. Noen religioner mener at kvinner hører til i hjemmet, derfor påvirkes kvinners andel i toppstillinger negativt, ifølge forskningsartikkelen.
Journalist, dokumentarprodusent og -regissør Diana Moukalled sier i videokampanjen til AFE at hun tror kvinnelige libanesiske journalister blir diskriminert på bakgrunn av kjønn, ikke meninger.
– Kvinnelige journalister som gir uttrykk for sine meninger blir ikke angrepet for sine meninger, men for hvordan de ser ut, hvordan de kler seg og hvordan de snakker, mener Moukalled.
Annerledes enn andre arabiske land
– Det er vanskelig å være en kvinnelig libanesisk journalist, men sammenlignet med de andre landene i regionen har vi det mye bedre, sier Diana Moukalled over en videosamtale med Journalen på Zoom.
Moukalled bor i Beirut, og har nesten 30 års erfaring i bransjen. Hun har dekket konflikter og kriger i flere områder i Midtøsten. Hun lager dokumentarer om temaer som blir lite snakket om i arabiske medier, som kvinner, minoriteter og politisk styresett. Hun er også medstifter av Daraj, en uavhengig libanesisk medieplattform som skriver på både arabisk og engelsk.
Hun mener det fortsatt er problemer med kjønnsbalansen i samfunnet, men at det har skjedd en bedring de siste årene.
– Når jeg ser tilbake på da jeg startet som journalist på 90-tallet, skjedde det ren seksuell trakassering. Det var en del av kulturen. Mannlige kollegaer ble forfremmet til høyere stillinger, men vi kvinner turte ikke å gjøre noe med det. I dag er det helt annerledes. Det er større bevissthet om dette. Vi har blitt mer frittalende og modigere, sier hun.
Sikkerhet
Moukalled jobber med kvinnelige journalister og lærer dem hvordan de kan takle utfordringer knyttet til mobbing og trakassering, både av og på nettet. Hun mener derimot forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn ikke er den største trusselen hun møter som kvinnelig journalist.
– Det største problemet er sikkerheten, og ikke spørsmålet om å bli tatt seriøst eller ikke som kvinnelig journalist. Det er alltid noen autoriteter som vil hindre deg i å omtale visse temaer, og da må jeg være varsom med hvem jeg snakker med, sier Moukalled.
– Bare forrige måned ble en venn og journalistkollega av meg, Lokman Slim, drept, legger hun til.
15 familieretter
Habib og Moukalled mener Libanon fortsatt har en lang vei å gå for å oppnå likestilling mellom kjønnene.
– Vi har omkring 15 lover som er diskriminerende mot kvinner. Vi skal stilles på lik linje som menn, og derfor trenger vi nye lover som er uavhengig av religiøs bakgrunn, mener Diana Moukalled.
Lovene Moukalled henviser til er de 15 familierettene for de ulike religionene i landet. Familierett er, enkelt forklart, regler for blant annet ekteskap og skilsmisse, barneomsorg, adopsjon og arv.
Rania Maktabi er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, der hun forsker på blant annet arabiske kvinners rettsstilling. Hun skriver i en e-post til Journalen at det er rundt 18 ulike sekter i Libanon, og nesten hver sekt har sin egen familierett. Lovene er patriarkalske, ifølge Maktabi. Menn har autoritet over kvinner i form av at de har beslutningsmyndighet i saker som har med grunnleggende sivile rettighter å gjøre.
For eksempel kan en mann skilles uten konas samtykke, uten grunn og utenfor domstol. En kvinne må derimot reise sak mot mannen i retten. Menn som gifter seg med ikke-libanesere får videreføre statsborgerskapet til sine barn. Det får ikke kvinner, skriver Maktabi. Den libanesiske nasjonalitetsloven tilsier at enhver person født av en libanesisk far, er libanesisk. Det er med andre ord ingen felles familierett som gjelder alle borgere uavhengig av kjønn og religion.
Ny diskrimineringslov
I vinter ble det vedtatt en ny diskrimineringslov. Det er Libanons første lov som straffer gjerningsmenn som har begått overgrep og diskriminering. Men, ifølge Moukalled, har loven en del smutthull.
– Loven har en del feil, men den har fått i gang diskusjonen. Det er en start, mener hun.
