Ikke lenger et demokrati
Etter det mislykkede statskuppet i 2016 har det tyrkiske regimet blitt enda mer autoritært.
Tyrkia har lenge fått kritikk for sitt autoritære regime. Kritikken ble trappet opp etter det mislykkede statskuppet i 2016, og innføringen av nasjonal unntakstilstand. Det blir begått brudd på menneskerettighetene i Tyrkia stadig vekk, mener Amnesty.
Tyrkias posisjon mellom Europa og Asia har gitt landet en viktig rolle i forholdet og samarbeidet mellom de to verdensdelene. Tyrkia er medlem av både NATO, FN og Europarådet, men har fortsatt ikke fått EU-medlemskap, til tross for langvarige forhandlinger om det. Landet blir nektet medlemskap på grunn av brudd på menneskerettighetene, og manglende evne til å oppfylle København-kriteriene, som alle medlemsland er pålagt å oppfylle.
Tyrkernes far
Den tyrkiske republikk ble dannet i 1923, etter Det osmanske rikets fall. Statens første president var Mustafa Kemal. I 1934 ga den tyrkiske nasjonalforsamlingen ham æresnavnet Atatürk, tyrkernes far. Under Kemals styre ble det gjort store konstitusjonelle reformer, og Kemals mål var tydelig: Tyrkia skulle europeiseres.
Som del av reformen ble det blant annet utarbeidet en ny sivilrett, handelslov og straffelov etter et europeisk mønster. Staten skulle være verdslig, og den islamske religionens stilling i samfunnet ble svekket. Religiøse skoler, ritualer og ordener ble forbudt – alle spor av en religiøs stat var forsvunnet.
Kemal var en autoritær leder, men med hans nye lover og prosesser innførte han demokrati i Tyrkia. I de senere år har derimot landet beveget seg vekk fra demokratiet, i retning av et autoritært regime.
Recep Tayyip Erdogans styre
Recep Tayyip Erdogan ble valgt som statsminister i Tyrkia i 2003, men fra 2014 har han sittet som Tyrkias første direktevalgte president. Han er leder for det konservativt islamske Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP).
Tyrkiske presidenter kunne bare sitte på makten i to fem-års perioder, men i 2017 vant AKP en folkeavstemning som blant annet innebærer at Erdogan kan sitte som president helt frem til 2029.
FN mener at folkeavstemningen var preget av valgfusk, og anklager Erdogan for å være en udemokratisk leder.
Allerede i 2007 ble det tydelig for mange at AKP ikke hadde demokratiserende intensjoner for landet. Det ble startet en stor etterforskning av påståtte planer om et kuppforsøk mot AKP-regjeringen. Det ble holdt en rekke høyt profilerte rettsaker, hvor 275 personer ble dømt til fengsel.
Blant de fengslede var det mange journalister, opposisjonspolitikere og advokater. Mange reagerte på etterforskningen, og mente at arrestasjonene bare var en måte for regjeringen å kneble opposisjonen og kritikerne på. Etterforskningen gikk særlig hardt ut over mediene; flere mediekanaler og -bedrifter ble stengt eller overtatt av AKPs allierte.
Hagia Sofia
Hagia Sofia ble bygget som kirke, og gjort om til moské da ottomanerne tok makten i Istanbul. Moskéen ble omgjort til museum i 1934, under Kemals styre, som en del av hans sekulariseringsprosess.
Bygningen forble et museum helt fram til 2020, da tyrkisk høyesterett og Erdogan betemte at bygget igjen skulle brukes som moské. Hagia Sofia er et symbol på skillet mellom Kemals og Erdogans politiske regimer.
Kuppforsøket i 2016
Avdemokratiseringen av Tyrkia har skjedd over lengre tid, men FN mener at landet for fullt sluttet å være demokratisk etter det forsøkte statskuppet i 2016. Det tyrkiske militæret har historisk sett spilt en stor rolle i landet, og har flere ganger avsatt regjeringen gjennom statskupp. Den økende misnøyen med Erdogans styre førte til at deler av det tyrkiske militæret forsøkte å gjennomføre et statskupp i 2016. Kuppet ble dog raskt stanset av både politi og andre deler av militæret som støttet AKP.
Kuppforsøket fikk store konsekvenser for den tyrkiske befolkning, da president Erdogan erklærte unntakstilstand i landet. Selv uttalte han at unntakstilstanden var nødvendig for å «raskt kunne fjerne alle elementer av terroristorganisasjonen som er involvert i kuppforsøket». Umiddelbart anklaget Erdogan sin tidligere allierte, Fetullah Gülen, for å stå bak kuppforsøket. Regjeringen arresterte dermed alle de mente var tilknyttet Gülen-bevegelsen.
Unntakstilstanden skulle bare vare i tre måneder, men endte med å vare i to år. Kritikerne, deriblant FN og Amnesty mener at unntakstilstanden bare var en mulighet for Erdogan til å rydde unna all form for kritikk og opposisjon.
Arrestert på grunn av terroranklager
Unntakstilstanden betydde i praksis at regjeringen tilsidesatte landets lover. Tyrkia tilsidesatte også Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I kjølvannet av kuppforsøket ble rundt 45 000 mennesker arrestert, og 130 000 mennesker i den offentlige sektor mistet jobben.
Arrestasjonene baserte seg på anklager om terrorisme, men blant de arresterte var det tusenvis av journalister, forfattere og menneskerettighetsaktivister, ifølge en rapport fra Amnesty. Forøvrig ble over 100 medievirksomheter stengt i et forsøk på å stanse medienes kritiske søkelys.
Lave skår på demokrati og sivile rettigheter
Det bor omlag 80 millioner mennesker i Tyrkia. Majoriteten av befolkningen er tyrkere, mens kurdere utgjør den største minoriteten i landet. På Indeksen for menneskelig utvikling, som måler forventet levealder, skolegang og inntektsnivå i 187 land, havner Tyrkia på 58. plass. Det betyr at Tyrkia gjør det betraktelig mye bedre enn nabolandene som Georgia, Aserbajdsjan, Armenia, Syria og Irak. Likevel er det svært store utdannings- og inntektsforskjeller i landet, spesielt mellom folk i byene, og de som bor i mindre landsbyer.
Nyhetsmagasinet The Economist står bak demokratiindeksen. Indeksen måler graden av demokrati i 167 land, hvor hvert land rangeres på en skala fra 0-10, der 10 er best. I 2020 havnet Tyrkia på 103. plass, med en sum på 4,5 av 10 poeng. Det er en dårligere plassering enn hos både Georgia og Armenia.
Også på FNs skala over landenes oppfyllelse av befolkningens sivile rettigheter, gjør Tyrkia det svært dårlig. Skalaen går fra 1 til 7, hvor 1 tilsier at innbyggerne har gode sivile rettigheter, og 7 tilsier at innbyggerne har få til ingen sivile rettigheter. I 2018 fikk Tyrkia 6, det er det høyeste tallet de har fått noen gang.
Vanskelig for minoriteter
For minoritetene i landet er Tyrkia et farlig sted å bo. LHBT-personer møter utbredt diskriminering i landet, til tross for at homofili har vært lovlig siden 1923. Mange mener det kan ha en sammenheng med islams stadig sterkere stilling i politikken, særlig etter at president Erdogan kom til makten. I 2013 uttalte han at homofili er en seksuell preferanse som ikke stemmer overens med den islamske kulturen i Tyrkia.
Også kvinner opplever diskriminering.Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem i Tyrkia, og det har blitt verre de siste årene.
42 prosent av tyrkiske kvinner mellom 15 og 60 år har blitt utsatt for seksuell eller fysisk vold av deres partnere, ifølge The Guardian. Avisen melder også at 474 kvinner ble drept av partnere eller familiemedlemmer i 2019.
Volden mot kvinner har utløst en rekke demonstrasjoner og kampanjer på sosiale medier. I 2020 tok hashtaggen #ChallengeAccepted av på sosiale medier. Hashtaggen hadde som formål å belyse problemet knyttet til vold mot og drap av tyrkiske kvinner. Senest i mars 2021 rystet Erdogan tyrkiske kvinner da han erklærte at Tyrkia vil trekke seg fra Istanbulkonvensjonen – en konvensjon skapt av Europarådet for å forebygge vold mot kvinner.
Anspent mellom kurderne og myndighetene
Det finnes omlag 12-15 millioner kurdere i Tyrkia, og de utgjør cirka 20 prosent av hele den tyrkiske befolkningen. Likevel er kurderne en minoritet som opplever grov diskriminering og undertrykkelse. Selv om kurdisk er morsmålet til millioner av kurdere, er det ikke et offisielt språk i Tyrkia.
I 1923 ble det forbudt å snakke kurdisk i Tyrkia; et forbud som ikke ble opphevet før på 90-tallet, av den daværende presidenten, Turgut Özal. Likevel er det fortsatt en svært lang vei igjen å gå før kurdere og tyrkere blir likestilt i landet.
Det anspente forholdet mellom den kurdiske minoriteten og Tyrkias politiske ledelse har påvirket den politiske spenningen og usikkerheten i landet. I årene 1984-1999 brøt det ut krig mellom den tyrkiske hæren og Kurdistans arbeiderparti, også kjent som den kurdiske separatistorganisasjonen (PKK). PKK erklærte våpenhvile i 1999 etter at deres leder Abdullah Öcalan oppfordret til det da han ble arrestert og fremstilt for retten.
I dag fortsetter Det kurdiske arbeiderpartiet å kjempe mot den tyrkiske stat for å få økt selvstyre i Tyrkia. Tyrkias politiske ledelse betrakter PKK som en terrororganisasjon. De væpnede konfliktene i de kurdiske områdene i landet har drevet rundt tre millioner kurdere på flukt fra hjemmene sine, og mellom ti og tretti tusen kurdere har blitt drept.
