Unge arbeidstakere mistet fritid
Mange bryter arbeidsmiljøloven ved å unnlate vaktlister. Hotell- og restaurantbransjen er verst, der de unge rammes hardest.
– Det er viktig å anerkjenne folks fritid, og at folk skal kunne ikke være på jobb når de faktisk ikke er på jobb, forteller Bjarne Lagesen, ungdomsrådgiver i LOs sommerpatrulje.
Lagesen har selv vært med i sommerpatruljen siden 2014, og har jobbet i LO i tre år.
Hver sommer siden 1985 har patruljen besøkt ungdom på sine arbeidsplasser for å opplyse om arbeidsrettighetene, organisere flere ungdommer i LO-forbund og kontrollere arbeidsforholdene.
I 2020 opplevede sommerpatruljen en dobling av brudd på arbeidsmiljøloven, noe som ikke har skjedd på flere år.
Doblingen kan skyldes et uforutsigbart år preget av korona med en rekke nedstengelser, permitteringer og oppsigelser.
Det hele toppet seg for det norske arbeidslivet da hele Norge skulle feriere innenfor grensene.
– I fjor sommer opplevde vi at mange plutselig skulle ta seg en norgesferie som ikke var med i
beregningen. Ingen visste hvor mye aktivitet eller arbeidsoppgaver det innebar, sier Trine Hammer i Arbeidstilsynet.
Verst i hotell- og restaurantbransjen
Journalen har undersøkt at mangel på tilgengelige vaktlister var det nest største bruddet i fjor, med en bruddprosent på 11,6.
Her er hotell- og restaurantbransjen den aller verste med 19,8 prosent av tilfellene.
– Vi har visst at den bransjen har vært en av de verste. Det er færre tariffavtaler, færre som er fagorganiserte og bransjen har en yngre arbeidsgruppe. En annen faktor er at det er mange fra utlandet som jobber i denne bransjen som ikke kjenner til egne rettigheter, sier Lagesen i LO.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal som hovedregel vaktlisten være lett tilgjengelig for arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest to uker før man begynner på jobb.
Lagesen forteller at konsekvensene av mangel på vaktliste kan frata muligheten til å planlegge eget liv.
– Man skal vite slikt på forhånd, sånn at man for eksempel kan møte vennene sine på kino uten å måtte tenke på jobb.
Økning i antall brudd
Journalen har fått innsyn i LOs sommerpatruljes rapport fra 2020. På ett år har bruddprosenten på vaktlister økt med 3,7 prosent. I 2019 var prosenten på 7,9.
Lagesen forklarer at mange hadde kommet fra permitteringer i fjor sommer, som gjorde at de ikke hadde fått vaktlister. I tillegg forklarte arbeidsgiverne at de ikke kunne ha vaktlister på samme måte fordi de ikke visste når og hvor lenge de kunne ha åpent.
– Da er det permitteringsregler som regulerer det, så det er ikke en unnskyldning. Det er en forklaring, men den er likevel ikke legitim, sier Lagesen.
Besøkene fra LOs sommerpatrulje foregår ved at patruljen mottar tips gjennom hele året, og som oftest gjennomføres ved besøk på arbeidsplasser der mange unge har sommerjobb.
– Målet vårt i seg selv er ikke å finne ut hvor ille det er på forskjellige arbeidsplasser eller å ta noen arbeidsgivere.
Videre forklarer Lagesen at det viktigste målet for sommerpatruljen er å møte ungdom, snakke med dem og gi verktøyene man trenger når man skal ut i arbeidslivet.
Skjuler organisering
Fagforbundets ungdomsbarometer fra 2017 (Fafo) viser at unge har en lav grad av fagorganisering. Så mye som 70 prosent unge er uorganiserte. Blant unge som er i fulltidsjobb er 39 prosent fagorganiserte, mens andelen som jobber deltid er på 20 prosent.
Kristine Nergaard har forsket på dette i over 30 år. Hun synes at unges holdninger til organisering er interessant fordi den største andelen verken er organiserte eller har god nok kjennskap til egne arbeidsrettigheter.
– Det er et paradoks at de med trygge jobber er de som oftest er organisert, i motsetning til de som jobber deltid, sier Nergaard.
Noen unge arbeidstakere forteller gjennom undersøkelser at arbeidsgiverne har en negativ holdning til fagorganisering på arbeidsplassen.
Videre forteller Nergaard at enkelte velger å skjule at de er organisert.
– Flere som jobber i små bedrifter synes det er ubehagelig. De føler at de gir ut signaler om at de ikke stoler nok på arbeidsgiveren sin.
Færre tariffavtaler
En tariffavtale krever at over halvparten på en arbeidsplass er organiserte i et fagforbund. Da organisasjonsgraden i hotell- og restaurantbransjen er den laveste, har bransjen en tendens til å ha færre tariffavtaler enn andre bedrifter. Arbeidere uten avtalen mangler i større grad timestillegg og andre goder, bortsett fra det som er lovgitt.
– En annen faktor som påvirker den lave organisasjonsgraden, er at bransjen preges av utenlandske arbeidere som ikke har tilstrekkelig kjennskap til egne arbeidsrettigheter og fagorganisering, sier Nergaard til Journalen.
Fokuserer på ungdom
For sommerpatruljen er det enklere å hjelpe medlemmer av LO-forbundene. Forbundene opplever at mange velger å melde seg inn når de allerede har kommet inn i en vanskelig situasjon.
Bjarne Lagesen i LO forteller at de er opptatte av å kunne løse alt av problemer på laveste mulige nivå.
– Vanligvis pleier vi å ta en samtale med arbeidsgiver på stedet og fortelle hva vi har hørt fra arbeidstaker og opplyse om lovverket rundt det bruddet arbeidstaker har fortalt oss om.
For sommerpatruljen er det viktig å ha en god relasjon til arbeidsgiver. Målet uavhengig av alvorlighetsgrad på saken, er å ikke gå ut med navn på arbeidsgivere eller å henge ut folk. Årsaken er å unngå å skape mistillit mellom patruljen og arbeidsgivere.
– Man bør skape nok tillit slik at patruljen får lov til å besøke ulike arbeidsplasser, forteller ungdomsrådiveren i LO.
Patruljen gjør mye av det samme som Arbeidstilsynet gjør i sine tilsyn, men fokuserer på ungdom. I tilfeller som er så alvorlige og ille at fagbevegelsen ikke kan bistå, må sommerpatruljen likevel kontakte Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet gjennomfører jevnlig tilsyn som kontrollerer lønns- og arbeidsvilkår, spesielt innenfor utelivsbransjen. Tilsynet innhenter både vaktplaner og timelister for å kontrollere at alt er i henhold til lovverket.
– Dersom det forekommer brudd på arbeidsmiljøloven kan arbeidsgiver få et pålegg fra tilsynet med fremtidsrettet virkning slik at bruddet rettes opp. Arbeidsgiver må for eksempel sende inn nye vaktplaner som er lovgyldig, sier Trine Hammer i Arbeidstilsynet.
Veiledning og informasjonskampanjer er et virkemiddel både Arbeidstilsynet og LO bruker for å opplyse norske arbeidstakere om deres rettigheter etter henhold til lovverket.
Bør inkludere arbeidsrettigheter i skolen
Forsker Kristine Nergaard forteller til Journalen at det viktigste med å være medlem i et fagforbund er å få en tillitsvalgt som kan hjelpe dersom en ikke får rettighetene en har krav på.
– I prinsippet skulle man for eksempel ha hatt mer om dette i skoleverket, fordi ingen lærer om rettighetene sine som arbeidstaker i dagens skoleverk. Det er også slik at mange ikke er interesserte i dette før de står i det, sier Nergaard.
Hun ønsker å øke unge arbeidstakeres bevissthet om egne rettigheter i jobb.
– Også Arbeidstilsynet, tillitsvalgte og andre må være oppmerksomme på unge i arbeidslivet, fordi vi vet at mange kan bli utnyttet eller jobbe uten å få rettighetene de har krav på.
– Det er mye lettere å få rettighetene sine hvis man jobber i kommunal sektor, som er gjennomorganisert med regler og rutiner for alt. Det er et annet arbeidsliv enn om man serverer øl på Aker Brygge, sier hun.
Fortsatt vei å gå
Avslutningsvis sier Kristine Nergaard at de nå prøver å studere unges holdinger til arbeidslivet.
– Undersøkelsene vi har gjort viser at unge har et positivt syn til et kollektivt arbeidsliv, hvis de kan noe om det.
Et kollektivt arbeidsliv vil si at det trengs fagforeninger, tariffavtaler og tillitsvalgte. Veien er likevel lang fra dette til å velge å organisere seg, fordi det koster penger.
Når det gjelder sommeren i vente forteller Bjarne Lagesen at LOs sommerpatrulje er bekymret for stor konkurranse når det gjelder sommerjobb.
– Det er mange som er villige til å gå på akkorder for å i det hele tatt få seg en jobb. Noen arbeidsgivere er klare over det og utnytter det ved å betale mindre.
Både Lagesen, Nergaard og Hammer er enige om at det bør fremmes mer kunnskap om unges arbeidsrettigheter.
Journalen har gjentatte ganger forsøkt å få tilsvar og kommentarer fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbbeiderforbund og Handel og Kontor, men de har ikke svart på henvendelsene.