Lange køer i psykisk helsevern

Dersom du blir psykisk syk i Norge, har du rett på hjelp fra offentlig helsevesen. 

Om du som voksen skulle bli deprimert, føle på angst eller ha symptomer på en annen psykisk lidelse, kan du henvises til et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

Basert på ditt behov kan du der få tilbud på utredning og behandling i form av samtaleterapi med psykolog, og gruppeterapi. Du kan også få innleggelse på institusjon.

Men hva du har krav på av det offentlige, og hvor lenge du må vente før du får hjelp, avhenger av hvor akutt behovet er, hvor du bor, alder, og hvor mange andre som står foran deg i køen.

Lange køer

Ifølge Helsenorges tall på nåværende ventetid i spesialisthelsetjenesten, vil en person med eventuell psykoselidelse i snitt vente to og en halv uke før poliklinisk utredning eller behandling i Oslo kommune. For en person med en depressiv lidelse, er ventetiden på samme type behandling nesten åtte uker i snitt.

Før musepekeren over grafen for å se tallene for hver institusjon.

Korona har gjort vondt verre

En norsk studie publisert mars i år, viser at forekomsten av symptomer på angst og depresjon var to til tre ganger høyere blant den voksne befolkningen i starten av nedstengingen, sammenliknet med før pandemien. Nesten hver tredje person som deltok i studien hadde depressive symptomer av en klinisk betydningsfull grad.

Om disse tallene stemmer betyr det at det er langt flere enn før som kjenner på lettere psykiske plager som depresjon. Om disse skulle fått henvisning til DPS ville de måtte vente lenge før de fikk hjelp med plagene.  

Ventetiden i psykisk helsevern har vært jevnt høy de siste årene, og under pandemien har regjeringen fått kritikk for at det ikke ble gjort mer for å ruste opp tilbudet før krisen traff oss. Barneombud Inga Bejer Engh kalte problemene i barne- og ungdomspsykiatrien under pandemien for en varslet krise i VG i april.

– Situasjonen i psykisk helsevern var problematisk allerede før pandemien. Det er ikke til å komme unna at hjelpeapparatet bar preg av fragmentering, etterslep, for lang ventetid og høy avvisningsprosent også for barn og unge, skrev Engh.

Samlede tall over ventetid i alle spesialisthelsetjenestens psykiske helsetilbud for voksne, viser at man i snitt i 2020 måtte vente 44 dager på utredning eller behandling. Det er rett i overkant av seks uker, og er det samlede gjennomsnittet for alle psykiske lidelser og alle behandlingsformer. 

Før musepekeren over grafen for å se tallene måned for måned.

Kan bli dårlige i DPS-kø

Psykologspesialist i helseetaten Annicken Martinez Aasen mener så lang ventetid kan ha betydelige konsekvenser for pasientene som har det vanskelig. 

– Lang ventetid kan skape motløshet og forverring av helsetilstand. For noen vil det hjelpe litt å vite at man vil få et tilbud etterhvert. Samtidig er det nok slik at de fleste som har tatt kontakt for å få hjelp, kan bli motløse og frustrerte av lang ventetid. I verste fall kan man bli dårlige om man venter lenge, sier hun.

For å få behandling for psykisk sykdom hos DPS, må du først få en henvisning fra fastlegen din. I snitt behandles henvisningen i løpet av tre virkedager. Ventetiden løper først fra du får innvilget behandling eller utredning, til du får komme inn til en behandler.

– Det vi ser er at de som kommer inn ofte er dårligere enn de pleier, trenger lengre behandlinger og oftere døgninnleggelse. Det kan nok fortsatt være at mange vegrer seg for å oppsøke hjelp i frykt for smitte, eller venter for lenge, forteller Erik Ganesh Søegaard, avdelingsleder ved Søndre Oslo DPS. 

Mange avvises

Dessverre er det slik at mange får sine henvisninger avvist av DPS. I april kunne VG rapportere at èn av fire voksne som ble henvist til psykisk helsevern i 2020, ble avvist.

Lene Sandvik Torgersen, fylkeskontakt for Bipolarforeningen i Trøndelag forteller at de også hører om mange som kvier seg for å søke hjelp det siste året.

– De er redd for å være til bry for helsevesenet nå som pandemien herjer.

Innsyn Journalen har fått i klager på DPS-avslag det siste halvåret, viser at manglende kapasitet er én av årsakene til at pasienter avvises. Den vanligste begrunnelsen er likevel at pasienten ikke er syk nok til å ha rett på hjelp.

Erik Ganesh Søegaard sier de i hovedsak gir avslag til to typer pasienter. 

– Den ene er de som kanskje har gått i behandling i 10, 20, 30 år og prøvd alle mulige medisiner og behandlinger og aldri blir noe bedre uansett hva man gjør. Det andre er de som har veldig milde plager.

De plagene som vurderes som milde, forteller han, er depresjon som fastlegen har vurdert som mild, og hvor det ikke er andre faktorer som søvnproblemer, funksjonsfall eller  selvmordstanker. I tillegg gir de ofte avslag til personer som sliter med angst ut ifra deres prioriteringsveileder.

– Angst blir av en eller annen grunn regnet som en mindre alvorlig lidelse i prioriteringsveilederen vår, sier Søegaard.

Klage på offentlig psykisk helsevern

Mange vet heller ikke om klageretten de har, dersom de skulle få et avslag hos DPS. 

I 2019 kartla pasient-og brukerombudet erfaringer med psykiske helsetjenester i Norge. En av de ti utfordringene som ble avdekket i rapporten gjaldt brukernes manglende kjennskap til klageadgang for psykisk helsehjelp i det offentlige.

Anne Lise-Kristensen er pasient-og brukerombud i Oslo og Viken. Sammen med 20 andre jobber hun med å ta imot henvendelser hvor folk er misfornøyde med helsetjenester. I et innlegg hos psykiskhelse.no, forteller hun om sine opplevelser med klager på psykiske helsetjenester.

–  Nesten for ofte fører klagen frem. Da blir jeg bekymret og tenker at det kanskje er andre saker som også ville ført fram, sier Lise-Kristensen.

Hun forteller at de fleste klagene gjelder avslag på behandling hos distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Journalen har søkt om innsyn i nesten 400 klager rettet mot DPS. Dessverre fører slike innsynskrav ofte til avslag på bakgrunn av personvern og taushetsbelagte opplysninger. Over halvparten av våre søknader endte i avslag.

Ut ifra de dokumentene vi fikk delvis tilsyn i kan Journalen likevel si seg enig i at statsforvalteren ofte gir de det gjelder rett til hjelp hos DPS, når vedkommende kjenner sine rettigheter og klager til rett instans. Statsforvalteren omgjør altså avgjørelsen til de distriktspsykiatriske sentrene. 

Trenger mer lavterskeltilbud

Dersom du ikke får innvilget behandling eller videre utredning hos DPS, har du fortsatt andre måter å få hjelp. Et alternativ er å oppsøke en privat psykolog, men det kan fort bli dyrt.

For en psykologtime hos DPS må du betale en egenandel på 375 kroner, inntil du møter frikortgrensen på 2460 kroner. Etter det betaler du ingenting. En time hos en privat psykolog kan til sammenligning koste deg over 1600 kroner, uavhengig av om du har frikort.

Søegaard, avdelingslederen ved Søndre Oslo DPS, forteller at det også finnes andre tilbud i det offentlige. Han nevner at fastlegen er utgangspunktet for all slik oppfølging, men understreker samtidig at det er stor forskjell på fastlegene.

– Noen er flinke på å gi støttesamtaler, og noen gir til og med kognitiv terapi og lignende, men alle kan foreskrive antidepressiva for eksempel. Det største tilbudet som har kommet den siste tiden er i kommunehelsetjenesten, for eksempel noe som heter Rask fysisk helsehjelp.

Flere tilbud i kommunene

Rask fysisk helsehjelp er et tilbud som i stor grad består av veiledet selvhjelp, og som er spesielt rettet mot pasienter med lettere former for depresjon, angst og søvnproblemer. Ordningen ble startet opp i 2012, og finnes i 59 kommuner. Det finnes altså ikke et slikt tilbud for de som bor i de resterende 297 kommunene.

Søegaard mener dette er del av en forbedring i kommunale psykiske helsetjenester de siste årene.

– For ti år siden var det mange kommuner som ikke hadde noen tilbud. Nå har de fleste både psykologer og psykiatriske sykepleiere, og mange som gir gode behandlingstilbud til forskjellige typer problemer.

Annicken Martinez Aasen, psykologspesialist i helseetaten mener likevel at det ikke er nok lavterskeltilbud, og at det psykiske helsetilbudet i kommunen burde rustes videre opp.

– Ikke fordi alle trenger å gå til psykolog for alt, men fordi det er viktig å få rask hjelp når livet er krevende og man har valgt å ta kontakt for å få hjelp. Kommer man raskt igang med hjelpetiltak kan man forhindre at man blir dårligere og samtidig forkorte behandlingstiden. Det er god samfunnsøkonomi å gi tidlig hjelp, sier Aasen.

Zoom inn for å se hvor det finnes DPS-tilbud i Norge.

Flere sliter under korona

Allerede i mai i fjor, da pandemien så vidt hadde fått fotfeste i Norge, advarte FN om hvordan pandemien kommer til å bli en trussel for den psykiske helsen verden over.

Til tross for dette valgte regjeringen å stenge oppmøte hos DPS og andre tilbud for psykisk helse. Erik Ganesh Søegaard ved Søndre Oslo DPS tror de var et glemt felt i starten av pandemien.

I starten så kom vi sist i rekken. Internt i vårt sykehus og andre steder så ble man bedt om å ta ned aktivitet og stenge tilbud. Mange av kommunens og bydelenes psykiske helsetilbud var helt stengt i flere måneder i starten av pandemien, sier han. På DPS åpnet vi heldigvis ganske raskt opp for fysiske timer for de som trengte det.

Kirkens SOS og Mental helse er blant dem som har kjent på stor pågang under pandemien. Spesielt i perioden der andre tilbud var midlertidig stengt.

Mental Helse, som drifter flere lavterskeltilbud som Hjelpetelefonen og chattetjenesten sidetmedord.no, har sammenlignet statistikk for 2019 og 2020. Der ser man økning i antall henvendelser på alle deres tjenestetilbud. Spesielt over chat har antallet henvendelser mer enn femdoblet seg, fra i underkant av 5000 til nesten 25 000 henvendelser.

– De yngre, altså barn og ungdom, bruker chat og ikke telefon, forteller Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef for Mental helse. 

Får ikke svart alle

Grunnen til den store økningen av henvendelser på chat, er altså at mange flere unge sliter under pandemien enn tidligere. Bergersen forteller at de har fått ekstra bevilgninger under pandemien for å bemanne opp, men at det likevel er mange de ikke får besvart.

– Vi har økt svarprosenten vår fra 2019 til 2020, men likevel ligger vi bare på 45%. Behovet er stort, forteller hun.

Tall fra årsrapporten til Mental helse viser at de fikk besvart 79 856 mennesker i løpet av 2020. Med svarprosent på 45 vil det si at de ikke fikk besvart rett under 100 000 samtaler.

– Vi opplevde en markant økning i starten av pandemien, og etterspørselen har holdt seg jevnt høy siden, sier Bergersen.

Årsrapporten til Mental Helse viser også at korona har vært tema i mange av samtalene de hadde i 2020. Aller størst var tematikken i mars, men mot slutten av året var det på nytt et hovedtema i mange samtaler. Da hadde vi levd med restriksjoner i ni måneder, uten utsikter om store lettelser med det første.  

Den alvorligste konsekvensen

Rapporten til Mental helse viser også et høyere antall samtaler som gjaldt selvmord og selvmordstanker i 2020, sammenliknet med året før.

Hjelpetelefonen Kirkens SOS har også sett økning i slike samtaler.

– Vi har sett en økning i det som kanskje er de mest alvorlige samtalene, nemlig samtaler med selvmord som tema. Vi ser også at gjennomsnittslengden på samtalene våre har økt som en konsekvens av at alvorlighetsgraden har økt, fra 13 minutter til 15 minutter, forteller Hailey Hammer, kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS.

Dødsårsaksregisteret kom frem med tall på antall selvmord de tre første månedene av korona og sammenlignet med året før. Der kunne man ikke se noen stigning i antall selvmord. Likevel er flere bekymret for hva ferske tall for hele 2020 vil vise når dødsårsaksregisteret publiserer nye tall på Folkehelseinstituttet sin nettside 10 juni.

Lene Sandvik Torgersen, fylkeskontakt for Bipolarforeningen i Trøndelag er bekymret for hvordan statistikken for 2020 vil se ut. 

– Jeg sa tidlig i pandemien at jeg tror selvmordsstatistikken vil gå opp under pandemien hvis tiltakene i psykiatrien fortsetter å være så fraværende. Vi i Bipolarforeningen vet at mange har økte selvmordstanker og mange forteller oss at de ikke holder ut mye lengre, de ser ikke hvordan de skal klare å overleve dette, forteller Torgersen. 

Dominerende dødsårsak

I dag er selvmord den største dødsårsaken for de under 30 år. I 2019 publiserte Folkehelseinstituttet tall som viser at mer enn én tredjedel av de som tar selvmord har vært i kontakt med sin fastlege måneden før selvmordet. 

Om disse har fått henvisning videre til et DPS er uvisst, men med tanke på at gjennomsnittlig ventetid før du får time hos et DPS er seks uker og at mange henvendelser ender i avslag, kan de mest sårbare allerede være borte før de får den hjelpen de trenger. 

I september 2020 la regjeringen fram en handlingsplan med nullvisjon for selvmord. Der ønsker de å fokusere mer på arenaer utenfor helse-og omsorgstjenesten. Slik som lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og godt miljø på skoler. De bemerker også i handlingsplanen at mange av de som tar livet sitt har vært i kontakt med offentlig hjelpeapparater for psykisk syke siste leveår. 

I september 2020 la regjeringen fram en handlingsplan med nullvisjon for selvmord. Der ønsker de å fokusere mer på arenaer utenfor helse-og omsorgstjenesten. Slik som lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og godt miljø på skoler.

De bemerker også i handlingsplanen at mange av de som tar livet sitt har vært i kontakt med offentlig hjelpeapparater for psykisk syke siste leveår. Selvmordsraten har holdt seg relativ stabil de siste ti årene til tross for at det tidligere også har blitt lagt ned arbeid for å forbedre statistikken. 

Ny rapport i vår

I april i år la et utvalg ledet av psykolog Peder Kjøs, frem en rapport om nordmenns psykiske helse under pandemien. En av rapportens konklusjoner var at de fleste opplever nedsatt livskvalitet, og at det ikke er en stor økning i psykisk sykdom, selv om det har blitt verre for de som allerede hadde det vanskelig.

Rapporten har møtt kritikk hos andre stemmer i fagmiljøet. En gruppe psykologer og psykologspesialister gikk ut i VG og kritiserte en uttalelse fra Kjøs om at de fleste studenter bare har hatt en kjedelig hverdag under korona. Ifølge kronikkforfatterne kan et slikt syn oppfattes bagatelliserende, men også nedsettende og moraliserende.

Midlertidig styrking av tilbudet

Som en del av rapporten foreslo Kjøs-utvalget 31 både kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre vår psykiske helse.

I et revidert nasjonalbudsjett lagt frem denne måneden, har regjeringen foreslått å bevilge 300 millioner kroner til bedring av lavterskeltilbud for psykisk syke. Av disse skal 150 millioner kroner gå til midlertidig styrking av det nåværende offentlige behandlingstilbudet. De resterende midlene skal gå til ulike aktivitet- og fritidstilbud, styrking av psykisk helse i skolen, rådgiving og digitale tjenester.

Lene Sandvik Torgersen i Bipolarforeningen mener tiltakene fra Regjeringen skulle kommet mye tidligere.

Jeg mener regjeringen burde satt inn tiltak i psykiatrien allerede i mars 2020. Frivillige organisasjoner snudde opp ned på tilbudene sine for å kunne stille opp for mennesker med psykiske lidelser, mens helsevesenet strammet inn. Mange vi i Bipolarforeningen har snakket med har ikke møtt sine behandlere i person siden før mars i fjor.

Videre sier Torgersen at de nye tiltakene som regjeringen har lagt frem nå, heller ikke er bra nok. Hun er redd for at pandemien får langsiktige konsekvenser selv når den er over.

Jeg tror vi vil se en økning av psykiske problemer generelt i befolkningen framover, og ikke bare hos de som har psykiske lidelser fra før. For mange har dette vært den største utfordringen de har måtte stå i i livet. Når tiltakene i psykiatrien og helsevesenet har vært så dårlige under pandemien, tror jeg det er uunngåelig at befolkningens psykiske helse vil bli påvirket negativt.