Lærere fortviler: «Vikarer blir nærmest plukket fra gata»
En av tre lærere opplever at kompetansen hos vikarer som tar over deres undervisning er fullstendig fraværende. Utdanningsforbundet slår alarm om bruken av ufaglærte i norsk grunnskole.
På Fjellhamar barneskole i Lørenskog er 22 år gamle Steffen Heiestad i ferd med å runde av skoledagen for klasse 6B.
På grunn av rødt smittenivå på skolen er det kun tre elever fysisk tilstede, som av ulike årsaker trenger spesiell oppfølging. Resten av klassen sitter hjemme på Teams.
Sånn har hverdagen blitt for Steffen. I kombinasjon med egne studier underviser han i matte, naturfag og mat og helse her på Fjellhamar barneskole.
– Vi ses neste onsdag! sier han i det de tre elevene pakker sammen.
Da Steffen var 19 år begynte han som vikar på Fjellhamar. Tre år senere har han fått kontaktlæreransvar for sjettetrinn, uten fullført lærerutdanning.
Få opplever faglig utbytte
I en ny undersøkelse gjennomført av Journalen svarer 168 lærere fra hele Norge på spørsmål knyttet til vikarenes kompetanse. Funnene viser at Steffen er langt i fra den eneste som får fungere som fast vikar uten utdanning.
Så mye som en tredjedel av norske lærere opplever at vikarene som settes inn i deres timer, ikke har noe som helst formell pedagogisk kompetanse.
Funnene støttes av Utdanningsforbundet som fortviler over omfanget.
– Bare i løpet av 2020 ansatte vi over tusen årsverk som ikke hadde godkjent lærerutdanning. Det vil si at tusen timer med opplæring gis av folk uten kompetanse, sier Tormod Korpås i Utdanningsforbundets sentralstyre.
Lærerne som deltok i den anonyme undersøkelsen svarer blant annet dette på spørsmål om deres tanker rundt vikarbruk:
«Å få tak i vikarer med formell pedagogisk kompetanse er vanskelig», «det er en stor skam at vi bruker ufaglærte vikarer i skolen» og «jeg vet at det er et stort problem i grunnskolen».
– Mye ansvar tidlig
For Steffen gav lærerrollen mersmak og han begynte på lærerutdanningen etter to år som vikar i 80 prosent jobb. Likevel innrømmer han at han burde hatt mer faglig og pedagogisk kompetanse før han begynte jobben som vikar.
– Til tross for mye hjelp av de andre lærerne, var det jeg som stod for planlegging av timer og opplegg. Det var mye ansvar tidlig, sier han.
Ifølge lærerne fra Journalens undersøkelse har kun 6 prosent av alle vikarer pedagogisk kompetanse. Samtidig har Steffen fått kjenne på viktigheten av god pedagogikk i skolen.
– Man trenger studie og utdanning for å kunne fungere optimalt i et klasserom. Jeg forstår nå mer hvorfor barna oppfører seg som de gjør, og hvordan man skal håndtere det. Det kunne jeg ingenting om de to årene jeg jobbet her før studiene.
– Har du noen gang følt at elevene ikke har lært det de skulle, i mangel på din kunnskap?
– Det hender at jeg prøver å forklare ting flere ganger uten at eleven skjønner det, spesielt i matte der enkelte sliter veldig. Det var en gang jeg prøvde tre til fire ganger, uten hell - da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre mer og måtte slippe eleven, sier han.
Nå merker han stor forskjell på hvordan han håndterer utfordrende situasjoner, konfliktløsning og psykologien som ligger i et klasseromsmiljø.
Derfor er utdanningen viktig
Dag Atle Lysne er førsteamanuensis på institutt for lærerutdanning ved NTNU og har flere års erfaring fra grunnskole. Han har blant annet studert skolebasert kompetanseutvikling og peker på at dagens samfunn setter strengere krav til pedagogisk opplæring.
Han mener spørsmålet om konsekvensene knyttet til bruk av ufaglærte vikarer er svært komplisert da det gjelder både konsekvenser for samfunnet og den enkelte elev.
– Konsekvensene avhenger dessuten av hvor lenge ufaglærte brukes og hvor ofte dette skjer.
Lysne mener likevel at man kan se at lærerutdanningen er viktig fordi den retter seg etter utviklingen i tiden.
– De kompetanser som barn og unge trenger for fremtiden har endret seg til å i større grad gjelde samarbeid og samhandling, problemløsning og inovasjon.
Han tror lærere nå må utdannes til å undervise på denne måten, og påpeker at det er stor sjanse for at ufaglærte heller vil undervise slik de selv ble undervist som elever.
– Det kunne vært godt nok for 20-30 år siden, men det holder ikke i dag, sier Lysne.
Han tror situasjonen kompliseres ytterligere av èn faktor.
– Flere barn og unge sliter med sin mentale helse. For å avhjelpe situasjonen for den enkelte elev, kreves det godt utdanna fagfolk fra lærere og helsesykepleiere til psykologer.
Lærerkrise
Utdanningsforbundet sier til Journalen at bruken av ufaglærte vikarer utgjør et stort og omfattende problem. De mener det er flere grunner til at vikarsituasjonen har blitt kritikkverdig, men peker spesielt på mangel på utdannede lærere.
– Vi har for få lærerutdannende i Norge til å dekke over dette behovet. Det går for tregt å rekkrutere lærerstudenter. Regjeringen er opptatt av kvalitet, men glemmer at kvantitet også er viktig når det gjelder lærere, sier Tormod Korpås fra Utdanningsforbundets sentralstyre.
Korpås sier Utdanningsforbundet har kommet med flere forslag til hvordan lærermangelen kan løses, men Kunnskapsdepartementet opplyser til Journalen at de ikke har anledning til å kommentere saken.
Utdanningsforbundet peker i tillegg på at dagens opplæringslov ikke regulerer vikarbruk.
– Innenfor vår profesjon er det en vidåpen dør, som ingen har gjort noe med. Det gjør at kommunen og skolene har anledning til å ansette ukvalifiserte, i mangel på kvalifiserte.
I paragraf 10.6 i Opplæringsloven heter det at "dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene, kan andre ansettes midlertidig".
Pedagogisk kompetanse
Det var dette som skjedde da Steffen Heiestad fikk jobb i det han gikk inn skoledøra med kun CV og godkjent vitnemål fra videregående. Steffen tror han fikk et stort ansvar tidlig fordi skolen mente han var skikket til jobben, til tross for manglende utdanning.
Lærerjobben gav mersmak. På utdanningen han nå går på Oslomet har han flere fag som vil komme godt med for den pedgagogiske kompetansen som trengs.
– Vi har et fag som heter pedagogikk og elevkunnskap som går spesifikt inn på pedagogikken knyttet til elevens psykologi. Pedagogikk er også et gjennomgående tema generelt i standardfagene, sier Steffen.
I tillegg forteller han at foreleseren gjerne går gjennom teori og deretter forteller hvordan det vil fungere i praksis, eller hvordan de kan koble det til de pedagogiske virkemidlene der har lært fra før.
Utdanningen for grunnskolelærer 1-7 eller grunnskolelærer 5-10 ble utvidet til en femårig masterutdanning fra høsten 2017. Da var målet å synliggjøre koblingen mellom skolefag og pedagogikk for barn og unges utvikling og læring.
– Regjeringen ser på at bakdøra til skolen står åpen
I en artikkel fra Utdanningsforbundet den 19.mai forklarer Utdanningsforbundets leder Steffen Handal hvordan situasjonen er blitt et paradoks.
– Det er blitt vanskelig å komme inn på lærerutdanningen, men man kan få jobb som lærer uten lærerutdanning, sier Handal og kritiserer regjeringen for å sitte stille og se på at bakdøra til skolen er åpen.
Bekreftelsen kommer fra kunnskapsminister Guri Melby i et skriftlig svar på spørsmål fra Stortinget.
«Departementet mener at personer som ikke har alternativ pedagogisk utdanning, men kun pedagogisk praksis, bør kunne vurderes å ha slik tilsvarende kompetanse som nevent i paragraf 14-1 første ledd, dersom de har minst 5 års reell undervisningspraksis og dersom skoleeir samtidig har forsikret seg om at vedkommende har den nødvendige teoretiske pedaogisk innsikten»
Paragraf 14-1 første ledd tilsier at «alle som skal ansettes i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krav i rammeplanene for lærerutdanningen...»
Handal reagerer på Melbys bekreftelse.
– Regjeringen gir inntrykk av at det skal være strenge krav for å bli lærer. Samtidig kan altså fem års praksis fra en lærerjobb erstatte lærerutdanning og du kan anses som kvalifisert, sier Handal og legger til:
– Sagt på en annen måte: Det blir vanskeligere å komme inn hovedinngangen til skolen, samtidig står bakdøra helt åpen.
Melby har ikke besvart Journalens henvendelser om kritikken, men statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartmentet (V) sier til NRK Dagsnytt at de skal se på det omtalte rundskrivet på nytt.
Lærerne fortviler
I samme artikkel sier Handal at vi må anta at den «rause» unntaksregelen er en viktig grunn til at det er så mange lærere som får jobbe i lærerstillinger. Ifølge Utdanningsforbundet viser SSB-tall fra 2018 at over 20.000 ansatte i undervisningsstilling i grunnskolen mangler lærerutdanning.
Journalens undersøkelse viser at flere lærere i landet frustrerer over dette.
Utdanningsforbundet mener konsekvensene kan være at elevene ikke får den opplæringen de har rett på.
– Det omfanget vi ser i en rekke skoler, der tusenvis av timer blir gjennomført av en ukvalifisert lærer, har innflytelse på elevens læring, sier Korpås.
Også førsteamanuensis Dag Atle Lysne mener at samfunnets utvikling er avhengig av utdanningsnivået, og at det er på denne bakgrunnen Norge har utvidet utdanningen for grunnskolelærere til fem år og master.
– Det er godt dokumentert at den faktoren samfunnsøkonomiske nivå og utvikling mest er utdanningsnivået i samfunnet. Vi må derfor gi våre barn og unge en solid utdannelse for å sikre god økonomisk utvikling i samfunnet, sier han og legger til:
– De fleste av oss ville ikke godta å bli operert av en som ikke har legeutdannelse og spesialitet innenfor kirurgi. Da blir det veldig rart at vi lar folk være lærere for våre barn, uten at de har nødvendig skolering i det.