Feirer nakenhet
Ikke alle tør å kle av seg på et offentlig sted. Det kan likevel bidra til at andre utvikler sine kunstneriske evner.
– Nå er det Ask sin tur!
En mann med lyst, langt hår tar av seg svære gummistøvler og kaster av seg en grå ulltunika – et plagg man gjerne kunne forestille seg en viking bruke. Sånn forsvinner absolutt alle klærne han hadde på i bare tre bevegelser.
– Ask har veldig praktiske klær!
Barfot går Ask med faste skritt mot en bronsefigur av en kvinne med både armer og bein i kors – det er Vigelands «Overrasket». Idet han stiller seg på et smalt rødt teppe bak figuren, blir ansiktene rundt ham plutselig anspent. Man kan høre blyanter skrape over papiret. De som sitter på benker rundt bronsefiguren har tre minutter på å tegne Ask i akkurat denne posituren, og det er slett ikke en lett en.
Grunnen til at Ask står splitter naken midt i Vigelandsparken er ganske enkel. I dag er han aktmodell for dem som samlet seg her for å tegne kroki – raske skisser av en modell som vanligvis er gjort på noen få minutter.
Ved føttene hans ligger det en mobil. Ikke et eneste hår på hodet til Ask beveger seg. Han er som frosset fast til jorda under seg. Etter noen øyeblikk ringer alarmen og Ask blir «levende» igjen. Ansiktet hans lysner i et smil, og mannen spaserer tilbake til benken sin. Han skjenker seg en kopp te fra termos og slår av en prat med andre modeller. Noen av dem sitter pakket inn i teppe, mens andre står helt upåvirket barfot på parkens kalde bakke.
I dag er det Oslo kulturnatt, og det er mange kulturopplevelser å velge fra. Man kan dra på omvisning på Nationaltheatret, besøke konserter, utstillinger eller bli med på byvandring. I Vigelandsparken arrangerer medlemmene i Oslo naturistforening kroki-kveld.
Det er første gang Ask Bjørlo stiller opp som aktmodell. Han er styremedlem i Oslo naturistforening, og er derfor her som en av arrangørene.
– Det var ikke så mange modeller i år, så jeg måtte stille opp selv, sier han.
Bjørlo er selv kunstner, og ironisk nok er han tekstilkunstner. Det er ikke så ofte man får tilgang til nakne modeller, og for Bjørlo er det å stille opp som modell også en måte å hjelpe andre kunstnere på.
– Det er veldig flott at folk er her og tegner, og feirer kropper, kunst og natur. Det er det vi står for i Oslo naturistforening, nemlig fellesskap og respekt, akseptanse for hverandre og hverandres kropper.
Oslo naturistforening (ONF) sin nettside definerer naturisme som «nakenhet i fellesskap – når dette er naturlig – uten skille mellom kjønnene». For de fleste er det kanksje ikke helt vanlig å være blottet i en park, men Vigelandsparken med sine sensuelle skulpturer er utvilsomt en naturlig park å være blottet i.
Kulda biter ikke på
To nysgjerrige forbipasserende damer stopper ved en hekk som skjuler aktmodellene og tegnerne fra den utenforstående verden.
– Hvor lenge varer dette her?
– Til klokka syv, tror jeg. Sånn at folk ikke fryser i hjel.
I dag er himmelen grå og overskyet. De fleste som kommer hit for å tegne har tykke dunjakker, luer og skjerf på seg, og er forberedt på det verste. I løpet av de siste to ukene har det blitt kjølig ute, noe som er vanskelig å venne seg til etter den varme Oslo-sommeren. Men noe tyder på at det ikke finnes dårlig vær selv når man ikke har klær på.
Bjarne Roe, som også stiller som aktmodell, opplever at det nesten er kaldere å ta på seg klærne etterpå. Han er nettopp blitt ferdig med sine tre minutter i kulden og står nå i morgenkåpe med en vindjakke over.
– Det er merkelig å stå der helt naken, mens alle som tegner deg har masse klær på og ser ut som om de fryser, for eksempel den kvinnen der.
Idet han sier det, peker han på en som sitter på benken i vinterklær og prøver å gjemme nesen sin i skjerfet.
– Men det er ikke så kaldt, det er akkurat som om kulda blir til et slags skall etterpå. Så jeg fryser mer nå.
Heldigvis poserer modellene i korte perioder. Etter det sitter de og drikker varm te sammen, mens de prater, ler og venter på sin tur til å kaste klærne igjen.
Alle er velkomne
Blant dem som kommer hit for å tegne er det både profesjonelle kunstnere, studenter og amatører. De fleste kommer forberedt og har med seg egne tegnesaker, men foreningen deler også ut blokker og blyanter til de forbipasserende som får plutselig lyst til å prøve seg på kroki.
På bakken bak bronsefiguren sitter det en dame i grå ullgenser, leggings og joggesko. Håret hennes er satt opp i en avslappet knute. Damen heter Lena Meyer, og hun er en erfaren kunstner. Arbeidene hennes blir utstilt både i Norge og utlandet. Ifølge Meyer vil flere kjøpe bildene hennes fordi folk synes at krokiene hennes er minimalistiske og spennende. Meyer tegner med blekk, hånden hennes beveger seg nøyaktig og presist over arket, men samtidig er bevegelsene uanstrengt. Når hun blir ferdig med en tegning, kaster hun arket til side og begynner på en ny en. Mens hun jobber, lyser ansiktet hennes av glede.
– Det er det beste jeg vet. Jeg elsker å tegne mennesker.
Under nedstengingen fikk Meyer mer tid til å sitte og tegne, men alle kroki-stedene ble stengt på grunn av restriksjonene. Derfor er hun veldig fornøyd med arrangementet, spesielt fordi alle modellene er mannlige.
– Det er stort behov for mannlige modeller. Vi har masse kvinnelige modeller, menn er vanligvis ikke så villige til å stille opp.
Til høyre for Meyer sitter det en mann med ryggen lent inntil en søppelbøtte. Han skisserer raskt med en penn og bruker grønn tusj til å fremheve tegningen etterpå. Han heter Tarcesio Navarao, er fra Mexico og pleide å drive med kunst før han kom til Norge. I Oslo jobbet han som kantinemedarbeider i flere år. Nå vil han komme tilbake til det han virkelig ønsker å gjøre.
– For meg er slike arrangementer en motivasjon fordi jeg ikke har gjort det på lenge. Slik kan jeg få en gratis modell og møte andre som er interessert i å tegne.
Tre unge kvinner uten etternavn kom på arrangementet når alle benkene allerede var opptatt. Da satte de seg på huk til venstre for «Overrasket» sånn at de kunne se modellene godt. Amella, Nadia og Runa fant arrangementet på Facebook og bestemte seg for å bli med. Alle tre liker å tegne, men er amatører. Likevel har de egne tegnesaker med seg.
De snakker i munnen på hverandre og ler.
– Vi er her fordi Amella er veldig glad i nakenhet.
– Neida. Vi tuller. Vi har aldri tegnet kroki og synes at det er spennnende.
Men når modellen skifter posituren blir de plutselig stille og ettertenksomme. De plirer litt med øynene idet de prøver å fange øyeblikket med blyant.
– Det er vanskelig ass...
Klokka er sju, og luften blir enda skarpere. Kroki-kvelden er over, og modellene får endelig ha på seg klær over litt lengre perioder. Nå kan tegnerne legge vekk blyanter og dele opplevelser med hverandre. Kanskje de som er interessert i å tegne får oppleve lignende arrangementer senere i år.
Og hvis en ny kroki-kveld blir arrangert i vinter, vil den forhåpentligvis finne sted innendørs.