Barnekonvensjonen følges opp
Under årets siste parlamentsmøte, vedtok Studentparlamentet resolusjonen "OsloMet som barnerettighetsuniversitet". Det betyr at Studentparlamentet skal jobbe for at FNs barnekonvensjon blir en del av utdanningene og pensum ved OsloMet.
Dermed føyer OsloMet seg inn i rekken av utdanningsinstitusjoner hvor studenter har et ekstra engasjement for å fremme barnerettigheter i utdanningssammenheng.
Fra før har lignende resolusjoner blitt vedtatt ved både NTNU og UiA.
Bakgrunnen for resolusjonen er et samarbeid mellom Studentparlamentet og Forandringsfabrikken.
Det var nemlig Forandringsfabrikken som tidligere i høst tok kontakt med Studentparlamentet.
Forandringsfabrikken (FF)
Forandringsfabrikken er et lag bestående av proffer, fabrikkarbeidere og et styre.
I Norge finnes det i dag rundt 350 aktive proffer.
Proffene i Forandringsfabrikken er barn og unge med erfaring fra hjelpesystemer i Norge.
Som proff endrer man systemene ved å dele erfaringer og gi råd til hva som kan bli bedre.
FF har proffhus og regionskontorer i Vestland, Agder, Rogaland, og Troms og Finnmark, i tillegg til Oslo.
Proffer og fabrikkarbeidere jobber tett sammen om arbeidsoppgaver i Forandringsfabrikken.
I 2017 åpnet Forandringsfabrikken Kunnskapssenter. I Kunnskapssenteret samles kunnskap fra barn.
FF har de siste ti årene hentet inn erfaringer og råd fra barn og unge om hvordan de opplever møtene med skole, psykisk helsevern, barnevern, politi, NAV og rettssystem.
Fabrikkleder er Marit Sanner.
Kilde: Forandringsfabrikken.no
Forandringsfabrikken jobber blant annet opp mot de ulike universitetene og høgskolene i landet. Og i samarbeid med studentene er målet å etterstrebe en sterkere integrering og bruk av barn og unge sin stemme og erfaring ved utdanningsinstitusjonene.
Å lytte til og det å ta barn og unge på alvor, har dessuten likhetstrekk med innholdet i de internasjonale barnerettighetene.
Et faglig samarbeid
Dette var også grunnlaget for samarbeidet mellom Forandringsfabrikken og Studentparlamentet.
For som studentenes øverste organ ved OsloMet, er det Studentparlamentet som vedtar de helhetlige politiske synspunktene for studentene på OsloMet.
I overført betydning er det nettopp studentene selv som er med og bestemmer hvilke saker Studentparlamentet skal prioritere.
– Det viktigste jeg ser i resolusjonen er hvordan studentene ser at barns stemme er viktig i saker som omhandler barn. Barn har og kan formidle kunnskapen som har betydning for utdanningene hvor man som ferdigutdannet vil kunne jobbe med barn.
Dette skriver fagpolitisk ansvarlig ved Studentparlamentet, Isak Grov Diesen, i en e-post til Journalen.
FNs konvensjon om barnerettigheter
Norge er gjennom sin ratifisering av konvensjonen, forpliktet til å følge opp innholdet i avtalen.
Siden 2003 gjelder konvensjonen som norsk lov, og innholdet er også inntatt i den norske Grunnloven. Det gir barnerettigheter et særlig rettslig vern.
Studentparlamentet la i resolusjonen vekt på fire grunnleggende rettigheter som følger av barnekonvensjonen.
For at OsloMet skal kunne bli et barnerettighetsuniversitet, sier resolusjonen at disse rettighetene skal vektlegges i alle studieretninger som utdanner studenter til å jobbe med barn.
Målet for Studentparlamentet er også at man skal kunne innføre kunnskap direkte fra barn ved alle relevante studieretninger ved Storbyuniversitetet.
De fire rettighetene kan ramses opp slik:
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette fremgår av barnekonvensjonens artikkel 3, og er også å se i Grunnlovens paragraf 104.
Barnet har rett til å uttale seg fritt om forhold som berører barnet, jevnfør konvensjonens artikkel 12 og Grunnlovens paragraf 104.
Barnet har rett på informasjon i forbindelse med at barnet har rett til å uttale seg. Se barnekonvensjonens artikkel 12.
Og barnet har rett til privatliv. Det fremgår ikke bare av artikkel 16 i barnekonvensjonen, men er også å se i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, samt i Grunnlovens paragraf 102.
Men resolusjonenen legger også til grunn at selv om konvensjonen er inntatt i norsk lov gjennom menneskerettsloven, ser man hvordan barns rettigheter ikke har blitt godt nok ivaretatt.
Det er her at Forandringsfabrikken er et eksempel på de som har hentet inn og sitter med kunnskap om barns erfaringer og opplevelser i møte med voksne og offentlige systemer.
Forandringsfabrikken
– Som kunnskapssenter har vi systematisk hentet inn kunnskap fra barn. Dette gjør vi i undersøkelser hvor vi reiser rundt i landet og spør barn og unge om hvordan de skal få god hjelp i møte med eksempelvis barnevernet, psykisk helsevern og hvordan de skal lære i skole og barnehage.
Dette sier leder i Forandringsfabrikken, Marit Sanner, i et intervju med Journalen.
– Som kunnskapssenter har vi systematisk hentet inn kunnskap fra barn. Dette gjør vi i undersøkelser hvor vi reiser rundt i landet og spør barn og unge om hva som skal til for at barnehagen kjennes trygg, at de lærer og trives på skolen og hva som gjør at barnevern- og psykisk helsetjenester kjennes trygge og nyttige for barna.
– I undersøkelsene, har vi det siste tiåret møtt ca 12 000 barn, rundt i landet. Vi har stilt grunnleggende spørsmål om hva som gjør at systemene oppleves trygge og nyttige for barna. Noen svar går igjen. Barn må bli samarbeidet med for å beholde tilliten til voksne og for at systemet skal kjennes nyttig. Barn må kjenne seg trygge for å kunne si det viktige. Fagfolkene trenger å vite det viktige fra barn, for å kunne hjelpe de med å ta riktige avgjørelser i livene deres. Dette har barn forklart fra nord til sør i Norge.
Svar som går igjen i undersøkelsene, oppsummeres til "kunnskap fra barn". Det forklarer hva som er viktig, sett fra barn og unge, for at de skal føle at de blir samarbeidet med og at voksne ikke bestemmer over hodet deres.
– Disse hovedfunnene har vi i presentert for studenter og fagfolk rundt i landet, siden 2015. Etter hvert forklarte jurister at i noen av de 54 rettighetene i barnekonvensjonen blir nettopp disse tingene løftet frem. De omhandler hvordan møte barn, i alle handlinger og avgjørelser som angår dem. Dette for å kunne vurdere barnets beste på en riktig måte. Vi kaller dette barnets rettigheter i prosess.
Kunnskapen fra barn har altså en klar sammenheng med disse barnerettighetene.
– Derfor er det fint at alle studenter som skal jobbe både med voksne og direkte med barn, lærer om nettopp disse rettighetene. Egentlig gjelder det jo oss alle, vi møter jo alle barn. For ved å følge opp disse rettighetene i praksis, skaper det tillit hos barn og samtidig sikrer det forpliktelsene som Norge har etter barnekonvensjonen, sier hun.
Positiv til fortsettelsen
Fagpolitisk ansvarlig ved Studentparlamentet er positiv til å ville jobbe videre og håper OsloMet kan være med på dette prosjektet.
– Utfordringen vil være å få samlet hele OsloMet til å ville være med på dette. For selv om man ikke nødvendigvis er uenige, så handler det i praksis om hvordan man kan få barnerettighetene implementert i alle de ulike studieplanene til emner der det er relevant, skriver Grov Diesen og legger til avslutningsvis:
– Også kan man stille seg spørsmålet om hvorvidt implementering er nok, eller om det må flere prosesser til for at OsloMet skal bli et reelt barnerettighetsuniversitet.