Barna rammes hardest Brillestøtten berører barna
Brillestøtten barn får i dag fra staten ble stående uendret da det reviderte statsbudsjettet kom mandag 8. november.
Den nye regjeringen gikk til valg for å endre brilleordningen til barn. Da det reviderte statsbudsjettet kom på mandag 8. november var det ikke gjort noen endring på området.
– I dag så kom det jo revidert nasjonalbudsjett, og de fortsetter å opprettholde det samme regelverket vi har i dag. De har lovt å endre på det, men det har de ikke gjort, sier Rikke Ombustvedt Sletner mandag kveld til Journalen.
Ombustvedt Sletner jobber som synspedagog og er mor til tre. To av barna bruker og er avhengig av briller, Sondre (9) og Sara (6).
Sondre var nesten fem år da han fikk briller og Sara fikk briller da hun var tre. De hadde begge store forskjeller på hvert øye, og hadde mest sannsynlig vært blinde på det ene øyet dersom de ikke fikk det korrigert tidlig nok.
– Barn sier ikke i fra fordi de tror alle har det som dem, og vet ikke at det er noe galt. De kunne sagt i fra, men det gjorde de ikke og det er naturlig, sier moren.
– Vi skjønte jo ikke det vi, sier Sondre.
Det er helt naturlig at dere ikke gjort det det, svarer mor, det fortsetter barn å tro langt opp i skolealder.
Norges Blindeforbund har lenge kjempet for å endre dette siden dagens ordning tredde i kraft.
– Dagens ordning på briller til barn dekker for noen, brillene de trenger, men det er mange som ikke gjør det, sier forbundsleder Terje Andre Olsen til Journalen 5. november.
Olsen forteller at det er i dag omtrentlig 30 000 som blir berørt av ordningen.
Bekymret for langtidskonsekvenser
– Det ville vært kjempealvorlig hvis ikke mine barn hadde fått styrkene korrigert. Det vet jeg fordi jeg møter de som ikke har blitt korrigert som barn. De er betydelig synshemmet som voksne. Dette ville påvirket alt av skoleresultater, sier Ombustvedt Sletner
Begge parter er bekymret for langtidskonsekvensene dette kan ha for de som trenger briller og samfunnet som helhet.
– Kuttet i brillestønaden lønner seg ikke, hvis man tenker på effektene. Vi vet at når man ikke har full forutsetning for full utnytte av den undervisningen som er, så har det langtids kostnader, sier forbundslederen.
Dagens brilleordning tredde i kraft i mars i 2020.
– Jeg tror dette er å spare seg til litt høye kostnader på sikt. Den nordiske modellen er slik at vi har skolegang for alle. Da må vi gjøre den mest mulig tilgjengelig for alle. Det er en vesentlig faktor for at vi som land skal ha muligheter for de fleste.
Jonas Gahr Støre sa til NTB før valget at han ville «rette opp i skjevhetene» i løpet av de første hundre dagene dersom han ble statsminister. Dette planen hadde de listet om 40 saker, og brilleordingen var en av dem.
Olsen forteller videre at han tror de kommer til å få til en ordning for å dekke briller for de som trenger det. Det er ikke sikkert det kommer til å være helt gratis for folk, men at det vil være støtte til briller for langt flere enn i dag. Det virker det som regjeringen har satt seg fore å få til. De har satt en regjeringsplattform der de ønsker å få til dette, men det er en plattform de skal jobbe med over 4 år.
– Vi håper selvfølgelig at de tar tak i dette i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet som de skal sende ut 8. november, avslutter forbundslederen for Norges Blindeforbund.
Journalen har ikke vært i kontakt med Norges Blindeforbund etter forslaget til statsbudsjettet kom 8. november.