Hyller Kim Friele
Kim Friele var en av de fremste forkjemperne for homofiles rettigheter. Hun banet vei for alle norske homofile. Journalen har snakket med tre homofile som hyller Frieles arbeid og er klare for å kjempe kampen videre.
-Et banebrytende forbilde
Pernille Tønder er en av de som er glad for at Friele turte å starte kampen. Hun legger til at vi trolig ikke hadde kommet like langt i homokampen om det ikke hadde vært for Friele.
-Kim Friele var en bauta. Et forbilde, og en som har banet vei for alle homofile i Norge og resten av verden. Jeg blir helt rørt av at hun har kjempet så hardt for likestilling og homofiles rettigheter, starter hun.
Tønder forteller at tanken om at hun likte begge kjønn var noe som dukket opp siste året på barneskolen.
-Jeg ble helt forskrekket av at jeg tenkte sånn, fortsetter 19-åringen.
Det var ikke før i niende klasse hun startet å fortelle venner og familie om tanken hun hadde slitt med i flere år. Tønder forteller at det hun alltid har vært redd for å bli behandlet annerledes på grunn av legningen sin.
-Å komme ut er noe du vil gjøre resten av livet ditt når du ikke er heterofil, og til tider kan det være vanskelig da man aldri helt vet hva personen som får vite det mener om det, sier hun.
-Det å alltid være i konstant frykt for å si at jeg har jentekjæreste får meg til å føle meg annerledes. Jeg er redd for hvordan kolleger og medstudenter skal reagere. Det er en frykt som alltid følger deg, og det er slitsomt, forteller Tønder.
-Det er et privilegium
Inger Vadder forteller at man skal være takknemlig for at man lever i en annen tid enn hva aktivister som for eksempel Kim Friele gjorde som ung.
-Friele har lagt til rette for at homofile har helt andre rettigheter og liv i dag, enn det hadde da hun sto frem som homofil i 1963. Det er et privilegium, sier Vadder.
-Jeg, som mange andre, er nok ikke flink nok til å sette pris på aktivister som Kim Friele. Friele betyr ekstremt mye for alle som er skeive. Hun har lagt til rette for at man kan være den man er i dagens samfunn, uten at dette er ulovlig, sier hun videre.
-Man hører stadig om diskriminering i media, forteller hun.22-åringen legger likevel til at det fremdeles er mye igjen som må gjøres.
Vadder forteller at hun møter på svært få homofobiske holdninger som er rettet mot henne. Dette forklarer hun med at det er vanlig å være homofil i hennes miljø, samt at hun som regel omgås med folk på hennes egen alder.
-I denne generasjonen er det færre homofobiske holdninger enn det er i generasjonene før oss. Likevel skal man ikke lete lenge for å finne hatefulle ytringer på nett, legger hun til.
Vadder kommer fra et lite sted og var vant med at homofili ofte ble forbundet med et skjellsord. Hun forteller at dette var med på å gjøre det vanskeligere å komme ut til familien. Likevel gikk det over all forventning.
-Det å være homofil har gått fra å være en skam jeg bærer med meg og som tynger hverdagen, til å være noe jeg ikke lenger tenker over at jeg er.
Aldri en del av «gutta»
Arvid Tommy Müller har alltid visst at han liker gutter. Men det var ikke før han leste en artikkel om Kim Friele han skjønte hva homofili faktisk var.
-Kim Friele var grunnen til at jeg valgte å stå frem som homofil som 13-åring. Hun turte å komme ut når homofili ble sett på som en sykdom, det ga meg motivasjon, forteller han.
Müller foretteller at han alltid har vært trygg i seg selv når det kommer til legningen sin. Likevel har dette ført til at han aldri har følt seg som en del av «gutta».
-Jeg har alltid følt meg litt latterliggjort blant heterofile mennesker. Jeg møter ofte blikk og kommentarer på hvordan jeg kler meg og samtidig for legningen min, sier Müller.
-Homofili er noe mange fremdeles ser på som rart og annerledes. I Norge er det å være homofil sett på som greit, men så fort man kysser partneren sin på gata møter man reaksjoner, fortsetter han.
19-åringen er tydelig på at kampen på langt nær er over.
-Jeg vil bidra med å gjøre det til en lavterskel å snakke om temaet og håper og ønsker at folk som sitter inne med samme tanken som jeg hadde, tørr å snakke åpent om det, sier han.
Vi har en jobb å gjøre
De tre ungdommene kommer med klare oppfordringer til hvordan samfunnet kan gjøre det lettere å være homofil.
-Når man først kommer ut er det ofte ikke noe problem for en homofil, men veien dit kan være tøff. Det å gjøre flere bevisst på at mennesker du kjenner kan være homofil, uten at personen passer alle stereotypene, tror jeg vil gjøre det enklere å komme ut, sier Vadder.
-Samfunnet må inkludere flere legninger i undervisning. Seksualundervisningen er tilpasset det heteronormative samfunnet, hvor det å beskytte seg mot å bli gravid er hovedformålet. Vi lærer ingenting om hvordan man som skeiv har sex eller nærmest noe om seksualitet, forteller Tønder.
Vadder mener også at seksualiteter burde ha en mye større plass i undervisningen fra tidlig skolealder.
-Ved at dette blir integrert i undervisningen gjør det at ungdommer i sin mest utrygge fase får snakket om homofili. Dette kan føre til at ungdom som er usikker på egen seksualitet blir mer åpen om dette, samtidig som annen ungdom får en større forståelse for homofili, forteller Vadder.
-Vi som samfunn må være flinkere til å respektere folk, og ikke putte folk i bås. Det er ikke alle som er like glad i merkelapper, og det må man respektere. Vi mennesker er så alt for opptatt av å sette hverandre i disse kategoriene, men det er ikke alltid den kategorien du har i hodet, som passer for den personen du ser, legger Tønder til.
-Det å få folk til å føle seg akseptert er samfunnets viktigste oppgave, avslutter Müller.