Et eget rom på Kiellands
Etter å ha blitt permitert fra jobben, satset Johanne Gullberg på et smalt marked i Oslo sentrum.
I en overraskende stille gate, rett ovenfor Alexander Kiellands plass, ligger det et bittelite forretningslokale med det ærverdige navnet "Gullberg & Bostadløkken".
– Vi har fått spørsmål om vi kan smelte om oldemors gamle gullsmykker, sier Johanne Gullberg, og legger til at at navnet blant annet var inspirert av gamle advokatbyråer.
Men det er hverken juss eller gullsmedvirksomhet som bedrives i lokalene i Kingos gate 4. Gullberg & Bostadløkken er nemlig en feministisk bruktbokhandel, som attpåtil ble startet midt under koronapandemiens verste herjinger.
Feministisk kollektiv
– Når pandemien kom, ble jeg ble permittert fra jobben min i IT. Det gjorde ikke så mye, siden jeg uansett syntes det var en forferdelig jobb. Så fikk jeg denne ideen, og derfra gikk det utrolig fort, sier Johanne Gullberg, som er en av to eiere og drivere av Gullberg & Bostadløkken
Hun åpnet bruktbokhandelen i oktober 2020 sammen med Ida Bostadløkken.
– I starten var det kun en nettbutikk, og vi hadde lageret hjemme i stua, sier Johanne.
Allerede i november samme høst, var de inne i lokalet i Kingos Gate. Lokalene deler de sammen med det nyoppstartede forlaget Brød og Roser, og det mer etablerte feministiske tidsskriftet Fett.
– Ambisjonen er at vi skal ha et feministisk kollektiv her i Kingos Gate 4, og da fungerer bokhandelen godt som en slags åpen dør, sier Johanne.
At de er flere aktører, gjør det også økonomisk mulig å drive i et såpass smalt marked.
– Økonomien her er liten, men vi går rundt, sier Johanne.
– Alt av møbler har vi hentet gratis, og mesteparten av det vi tar inn er jo bruktbøker, som er veldig billig i innkjøp.
Og det er bruktbøker de selger aller mest av.
– Brukt skjønnlitteratur går det mye av. Jeg tror det er litt lavere terskel for skjønnlitteratur. I tillegg er det billigere med brukt, så flere er villige til å ta den risikoen, sier Johanne.
Johanne har ikke tenkt så mye på kjønnsbalansen blant kundene, men sier at hun tror det er 50/50.
– Jeg trodde vel at noen menn kom til å tenke at det var litt høy terskel inn hit, men det har vi merket veldig lite til.
– Det er litt forskjell da. Mange menn som kommer hit går rett til sakprosahylla, og er ofte ute etter noe veldig spesifikt.
Postdoktor på bokjakt
En av disse er Kim Pedersen Phillip, som tusler stille rundt i det trange lokalet mens Johanne snakker.
– Jeg pleier å dra innom her, enten det bare er for å kikke, eller hvis jeg er ute etter noe spesifikt, sier han. Han er filosof og postdoktor ved Oslomet, og bruker ofte Gullberg & Bostadløkken for å finne supplement til arbeidet.
– Akkurat nå skriver jeg om etiske spørsmål rundt det å få barn, sier han, og legger til:
– Jeg bruker ofte analytiske perspektiver, men i dette spørsmålet er det veldig fint å få et feministisk perspektiv, sier han.
Interseksjonell litteratur
At bokhandelen skulle bli feministisk var ingen tilfeldighet.
– Historisk sett har jo bokbransjen blitt dominert av menn, fra forfatter til distributør, sier Johanne Gullberg.
– I tillegg savnet vi små, uavhengige bokhandlere i Oslo
Når Johanne får spørsmål om hva som gjør bokhandelen feministisk, svarer hun at det er sammensatt.
– Når vi startet hadde vi jo et veldig fokus på at forfatteren skulle være kvinne, og dette er fortsatt et av de viktigste kriteriene.
– Hva med kvinnelige forfattere som ikke er feministiske?
Interseksjonalitet
viser til hvordan sosiale
kategorier som kjønn, rase,
etnisitet,
religion, sosial klasse,
seksuell orientering og funksjonsevne kan
samvirke og påvirke personers
leve- og livsvilkår.
Kilde: SNL
– Det er vurderinger vi gjør hele tiden. Det er ikke et krav at bøkene må være ren feministisk litteratur. Sigrid Undset var jo konservativ på mange måter, men hun skrev jo fortsatt om kvinnespørsmål. Og hun er jo selvsagt en enormt viktig forfatter, historisk sett, legger Johanne til.
– Samtidig har vi også åpnet opp for å ta inn bøker skrevet av menn. eller andre kjønnsidentiteter. Det viktigste er i så fall at den er intersekjsonell. Altså at det er et klasse, rase eller kjønnsperspektiv i boken, sier hun, og trekker frem den senegalesiske forfatteren David Diop, som de har solgt mye av i bokhandelen.
Et eget rom
På det noe lavthengende spørsmålet om hva man bør begynne med hvis man vil lese feministisk litteratur, må Johanne tenke seg lenge om, før hun lander på Virgina Woolf sitt berømte essay Et eget rom.
– Selv hadde jeg aldri en sånn voldsom feministisk oppvåkning av en enkelt tekst. Det var på en måte noe som var medfødt. Men jeg ville nok valgt Et eget rom. Den oppsummerer veldig mye av hva feminisme handler om, gjennom å drøfte dette med at kvinner ikke har hatt tilgang på den samme privastfæren som menn.
Om de har fått et woolf-aktig eget rom her i bokhandelen, er ikke Johanne helt sikker på.
– Men det er et veldig stort priveligium at et sted som dette finnes. Eldre damer som går forbi her, gir meg ofte et smil og en tommel opp.