Norge utpekt som klimaversting
- Jeg registrerer at mange ser det som et paradoks at vi ikke setter sluttdato på olje og gass, sier klima- og miljøministeren.
Lørdag samlet flere student- og klimaorganisasjoner seg på Eidsvoll plass for å demonstrere mot Norges klimahåndtering, særlig rundt landets rolle under klimatoppmøte i Glasgow. Mari Vold Hansen i Natur & Ungdom er en av flere som holdt appell.
– Vi er her for å kreve handling over fine ord. Som et priviligert land burde Norge ta mer ansvar for klimahåndteringen, sier Hansen.
Den siste uken har statsledere og delegasjoner fra hele verden samlet seg på COP26 i Glasgow for å forhandle fram løsninger. Under møtet har Norge fått utdelt prisen Dagens fossil av organisasjonen Climate Action Network for å bidra minst under forhandlingene. Hansen kan forstå hvorfor.
– Jeg mener prisen er veldig velfortjent. Det sier bare at det vi driver med er for svakt. Nå som forhandlerene vet hvordan vi sees på utenfra bør de forstå bedre at det vi driver på med ikke er det beste.
Tilstede på klimatoppmøte er klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Han føler seg ikke truffet av at Norge skal være utpekt som versting.
– Vi må tåle oppmerksomhet rettet mot at Norge er en produsent av olje og gass, og ikke har satt politisk sluttdato for leting. Jeg registrerer at mange ser dette som et paradoks, når vi også er opptatt av klima, sier Eide.
Han sier seg uenig i at Norge ikke bidrar konstruktivt i det internasjonale samarbeidet.
– Som et olje- og gassproduserende land har vi et ekstra ansvar i utvikling av fornybar energi. Inntil det har skjedd vil det fortsatt være etterspørsel etter fossil energi, sier Eide.
Særskilt ansvar
De to er enige om at Norge har et særlig stort ansvar på klimatoppmøte og begge peker på Norges utgangspunkt som en moderne velferdstat.
– I tillegg har vi verdens største statseide fond som er en betydelig drivkraft for grønne finansmarkeder, sier Eide.
Demonstrantene mener derimot det ikke er nok. Hansen vil at klimafinansieringen må økes.
– Norge er for passiv i forhandlingene. Vi må være mer på lag med landene som blir rammet verst og hindre at rike land kan kjøpe seg ut av krisen.
Går mot slutten
Fredag er siste dag i forhandlingene i Glasgow. Til NRK sier Eide at møtet har gitt betydelig bevegelse på å gi tydelig mål om å begrense oppvarming til 1,5 grader, samt sikre 100 milliarder dollar i klimafinansiering. Likevel er det utfordringer i innspurten, blant annet med å spikre reglene rundt klimakvoter.
Den siste analysen fra Climate Action Tracker (CAT) viser at verden går mot 2,4 grader oppvarming, dersom alle land oppfyller løftende sine fram mot 2030.